Åse Ombudstvedt har skrevet og Jens Kristensen har illustrert Lillebor er ny som månen, en sår, men fin bildebok om søskensjalusi. Jeg-personen i boka har rømt hjemmefra. Hun klatrer opp i den store eika hun finner og tenker at her kan hun bo. Hun tror at foreldrene vil bytte henne ut med lillebror og da er det like greit å dra. I treet bor det også et ekorn som er både varm, trøstende og spørrende. Treet har også sitt å komme med når det gjelder realsjoner. Det blir kaldt og vått, hun blir sulten, men finner kjeks i lomma. Når hun tenker på lillebror er det som et sår i magen, men det går jo ikke an å gå hjem… Det regner og blåser, men det er noen andre lyder der og. Mamma og pappa med lillebror i kurven leter etter henne. De roper, de leter, de gir seg ikke for hun er en del av familien.
Dette er en bok som vokser på deg etter noen gjennomlesninger. Det er mange detaljer i både tekst og bilde som tåler mange lesinger og det er bra, for dette kan lett bli en favoritt. Det er godt gjort av forfatteren å holde tilbake litt tekst og la illustratøren få lage sine sidehistorier og forfølge jenta og ikke minst treet og dets innbyggere med utfyllende illustrasjoner. Jenta tenker og handler, går sin vei, men blir funnet og har ved hjelp av møter med et ekorn og et tre fått tid til å tenke litt mer. Jens Kristensen har lang erfaring med å illustrere bildebøker fra Veldig blå (1999) til dagens bok. Han har en gjenkjennelig strek og klarer gjennom den å skape både skremmende og nydelige stemninger. Skal det snakkes om følelser, å kjenne seg usynlig og tilsidesatt, les boka og snakk. En nydelig bok. Boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.
Bentebing's Weblog 