Når to karer som Kim Fupz Aakeson og Stian Hole slår seg sammen, så må det bli noe særskilt. Det har det i denne bildeboka om mormor og barnebarnet. Barnebarnet besøker mormor som bor i det røde huset. De drikker kaffe og spiser nydelige pleskner. Mormor har fortalt om livet før da hun var ung og jobbet i parfymeriet på fergen, det er derfor hun fortsatt lukter såpe. De snakker om morfar og de to hundene Kremmer og Scooter, som alle er døde. Mormor kan utrolig mange eventyr, det er bare for barnebarnet å si: det var en gang … og så forteller hun. Mor sier at mormor ikke kan bo i huset sitt lenger, hun er for gammel. Det synes barnebarnet er rart, kan man virkelig bli for gammel for et hus? De hjelper henne å flytte, men aldershjemmet er bare brunt og grått og småkakene til kaffen er stusselige. En av pleierne er en Skrikeballong, hun snakker altfor høyt og er streng. Mormor husker stadig mindre og det er ikke så lett å få henne til å fortelle eventyr lenger. En dag rømmer mormor, men Skrikeballongen er etter henne og de må rømme inn i skogen. Der finner de syklene sine, mormor sin høye og barnebarnet sin med mange gir. De sykler til det gamle sommerhuset der morfar er, der ligger også sjørøverskipet slik at de kommer seg unna…
Det er en nydelig fortelling om besteforeldre og barnebarn og om eventyrets magiske krefter som overgår alder og mentale barrierer. Illustrasjonene er lett gjenkjennelige «Stian Holske» med kollasjer, delikate farger og et yrende liv som det er spennende å fordype seg i. Det er en nydelig bok, en glede å lese mange ganger. Boka er utgitt av Cappelen Damm i 2022. Jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 