Publisert i bøker, bildebøker

Tre bildebøker som fanget oppmerksomheten

Jeg begynte et lite prosjekt i januar med å lese bildebøker som kom ut i 2016. Det var så interessant at jeg fortsetter med bildebøker som kom ut i 2017 og for ikke å komme i bakleksa har jeg så smått begynt å orientere meg. Jeg ser bare på norske bildebøker som har fått støtte fra Kulturfondet og som er rettet inn mot barn i barnehagealder. Det har ikke kommet så mange av årets bildebøker til biblioteket, men av de som har kommet er det særlig tre som jeg har lyst til å vise fram:

Dagen utanfor er det Stina Langlo Ørdal som står bak med både tekst og illustrasjon. Jeg er virkelig fan av Stina Ørdal, hun klarer med få virkemidler å få fram følelser vi kan kjenne oss igjen i og hun har barnets undrende og fordomsfrie blikk på det som skjer. Dagen utanfor handler om døden, om begravelse og livet som strømmer forbi. Utenfor er alt som det var i går, men inne i huset er det sorgen som rår. Jon ser og observerer, reflekterer over at alt utenfor er helt som vanlig. De skal begrave farfar. Jon ser en død humle, han lurer på om humlene savner humla slik han og faren savner farfar. Korleis kan ein trøyste ein som nett har mista far sin? tenker Jon. Han finner en liten eske til humla og legger den ned i. Ved graven kaster han esken ned til farfar sin kiste, nå kan farfar ha selskap av humla.

En fin ettertenksom bok om døden. Illustrasjonene er enkle og fargene understreker budskapet i teksten. Grått inne, farger utenfor.

Barnebokkritikk har en lengre omtale av boken og det er forlaget Skald som utgir boka.

 

Ingvild Boberg & Helene Brox: Tre er en for mye. Gyldendal

Hunden Sort og damen Blå bor i samme hus. De har det fint sammen, synes Sort. En dag kommer det brev til Blå, men det lukter postmann og Sort river det i stykker. Likevel kommer Rød på døren og flytter inn til Blå. Sort må sove i hundehuset som er altfor lite. Han må gjøre noe! Sjalusi er skumle greier og illustrasjonene får fram de desperate handlingene som ofte følger med sjalusien.  Illustrasjoene er store, med kraftige farger. De spiller flott sammen med teksten og forteller det teksten ikke eksplisitt sier. Dette gir et  fint utgangspunkt for samtale om føleleser; både sjalusi og hva man kan gjøre hvis man er sjalu. – det hunde Sort gjør er ikke akkurat til etterfølgelse, men har noen kjent på sjalusi så ….

Både forfatteren Ingvild Boberg  og illustratør Helene Brox er debutanter.

Elisabeth Moseng: Herr Hansen får besøk. Mangschou

Herr Hansen oppdager at det er en elefant i hagen hans. Nabogutten Alfred forteller at den heter Gift som betyr gave, men herr Hansen er ikke interessert i elefanter, ikke liker han barn heller. Han prøver å dytte vekk elefanten, men det er ikke så enkelt. Han prøver å skremme den vekk med gressklipperen, men Gift løfter bare på beina slik at han får klippet over alt. Gift hjelper herr Hansen og Alfred med å plukke epler, noen tyver sniker seg inn i hagen, men det skulle de ikke ha gjort! Naboene kommer og hilser på, alle vil snakke med Gift. Herr Hansen undrer seg og begynner nesten å like det, men han sier ingen ting. Herr Hansen oppdager lysten til å gjøre noe for andre og baker en kake av eplene, men når han kommer ut igjen er Gift borte. Alfred og herr Hansen sitter igjen i hagen,  spiser kake og snakker om Gift. Fin fyr sier herr Hansen.

Vi trenger alle venner og noen ganger må vi innse at vi tar feil av folk og situasjoner. Illustrasjonene er store, detaljrike og gir mye å se på mens teksten gir rammeverket som vi kan prate videre rundt. Elisabeth Moseng er en erfaren illustratør og når hun har hånd om både tekst og bilde blir det bra, en liten perle av en bok.

Bildebøker er fasinerende å lese, særlig når både tekst og bilde spiller sammen og viser de dagligdagse hendingene eller stiller oss overfor de store livsspørsmålene. De er ofte gode hjelpere til samtale, undring og ny forståelse og gir både tekstlig og visuell opplevelse. Man er aldri for gammel til å lese en bildebok – bare som en liten påminning…

 

Publisert i bøker, bildebøker

Dagen da Jørgen ble spist

Det er forfatteren John Fardell som står bak denne fortellingen om Jørgen og søsteren hans Sara. En dag de to er ute og sykler blir Jørgen slukt av Glefser som springer av sted. Hans snarrådige og oppfinnsomme søster Sara følger etter, men uheldigvis blir Glefseren spist av en Glefsesnapper, som igjen blir spist av en Svelgulf, som igjen blir spist av en … og slik fortsetter det. Sara gir seg ikke, hun skal redde Jørgen. Det går i en voldsom fart både til lands og til vanns, for Jørgen skal reddes!

Det er full fart i både handling og tegning i denne boka. Forfatteren er tegneserieskaper og bruker kjente teknikker fra serieverdenen. Her er det ruter og oversiktsbilder, fugleperspektiv og bobler. Det mange detaljer i hvert bilde og det gjør at når boka er lest ett visst antall ganger kan man roe ned og fordype seg i hvert enkelt bilde.

I samme bok er også fortellingen Mats Manet blir rakettpilot. Mats driver omkring i havstrømmene med familien sin, men han vil ut i verden og oppleve mer. Han blir grundig advart av familien sin, men en bestefar oppmunterer ham til å dra avsted og prøve lykken. Mats svømmer vekk fra de andre, advarslene viser seg å ikke stemme og en dag kommer han til en strand der en mann sitter og sover. Mannen er sjefsdirektør i det største rakettflyselskapet i verden og han tilbyr seg å bytte jobb med Mats. Mats reiser til byen og opplevelsene står i kø, men etter en stund er hjemme best likevel?

Tegnestilen i denne fortellingen er helt anderledes enn i første bok. Det viser mangfoldet til forfatteren og gjør nok at disse to fortellingene vil appelere til forskjellige lesere. I Dagen da Jørgen ble spist er det hektisk aktivitet, mens det er en annen ro i Mats Manet blir rakettpilot både i progresjonen i fortellingen og i tegningene. Jeg leste boka først selv og tenkte at her har vi en innertier for høytlesing og øvelesing. Senere har jeg hatt to medlesere, en på to og et halvt år og en på seks år. Begge to var svært begeistret for Dagen da Jørgen ble spist, fortellingen er umiddelbar og det er mye moro med navnene på dyrene som spiser den ene og den andre. Mats Manet er mer filosofisk, men her er det mye å se på i bildene og det var ikke mulig å bare lese den ene fortellingen, nei begge skulle leses. Seksåringen øver seg på å lese og bøker med mange bilder og luftig tekst gjør at en side er overkommelig og styrker mestringsfølelsen. Vi leste boka mange ganger, veldig mange ganger.

Bøkene er oversatt fra engelsk av Peter Kihlman som skriver bloggen Pappahjerte .

Jeg fikk boken fra Figenschou forlag.

Publisert i bøker, bildebøker

Norske byer fra A til Å en let og finn ABC

Figenschou forlag sendte meg denne boka og du verden for en bok. Det er en myldrebok, det er en bildebok, det er en bok om de største byene i Norge der vi både kan lære om byer vi ikke kjenner så godt og gjenoppfriske kunnskap om byen der man bor. Hver by har sin illustratør og på introduksjonssiden til byen står det litt om byen, det er oppgaver knyttet til illustrasjonene og navnet på illustratøren står nevnt. De fire største byene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim har fått fem oppslag hver, mens de andre byene har ett oppslag. Det er flott at hver by har fått «sin» illustratør, det gjør variasjonen i oppslagene stor og det setter leseren på nye utfordinger ved at han eller hun må lete i andre former og farger hele tiden. Byene står ikke alfabetisk etter hverandre, men alfabetet står i riktig rekke følge noe som er viktig i innlæringen skulle jeg tro. Leseren blir invitert til å finne bokstaver inne i bynavnet, noe som forteller meg at her kan man med fordel lese boka til både andre og tredje klasse. Noen av illustrasjonene er formmessig ganske utfordrende – et eksempel her er oppslaget fra Molde: Illustratøren er Sandra Blikås og hun tegner mønster og former som får meg til å tenke på inspirasjon fra Matisse sine klipp, former som glir over hverandre og krever konsetrasjon og evne til å se sammenheng i form uavhengig av farge. Det er flott, men jeg tenker nok at dette oppslaget krever en eldre leser enn andre av oppslagene, slik som dette fra Bergen:

Det er illustratøren Åshild Kanstad Johnsen som står bak illustrasjonene fra Bergen. Hun er også kjent fra Kubbe-bøkene og disse bøkene leser barn fra svært tidlig alder. Formspråket er enklere og mer naivistisk enn flere av de andre illustratørene og dette gjør at toåringen kan kjenne igjen de kubbe-lignende figurene som går igjen i bildene.

Norske byer fra A til Å er en flott bok, det er en bok både små og store lesere vil ha glede av lenge og for de av oss som er lei av Hvor er Willy? – er dette en kjærkommen avveklsing i lete og finne jakten. Boka gir i tillegg en fin presentasjon av mange norske illustratørerer som gjennom sitt språk forteller om byer de har et forhold til. Denne boka vil passe både i skole og barnehage eller til koselesing i en armkrok. Anbefales!

Publisert i bildebøker

Hva er det med pappa?

I mitt bildebokprosjekt har jeg nå lest alle bøkene som er på lista over bildebøker påmeldt Kultufondet i 2016. Min avgrensning har vært bøker for barn i 2 – 5 års alderen. Noen av de viktige og kanskje mest utfordrende bøkene har derfor falt utenfor min «ramme», men i noen tilfelle – og dette er ett av dem – har jeg likevel lest og skrevet om disse fordi de fortjener oppmerksomhet og at modige formidlere bør ta sjansen…

Teksten i denne boken er som en liten novelle fin, ettertenksom og helt konsekvent holdt i barnet Kasper sitt perspektiv. Det er han som opplever, og handler uten å reflektere over hvorfor pappa og mamma er annerledes.
Kasper bygger en borg, der skal bare de snille og vennene komme inn, ingen som truer eller snakker høyt. Kasper føler seg trygg når han er sammen med pappa, de kan gå over alt, de kan gjøre litt skumle ting, men det er trygt og morsomt likevel. Nå har pappa redde øyne, mammas sko er ikke glade lenger. De snakker høyt, Kasper må rope stopp. Mamma vil snakke med Kasper, ikke leke, det vil ikke Kasper. Gjennom leken finner de fram til at de må hjelpe hverandre alle sammen.
Illustrasjonene til Hilde Hodnefjeld understreker det ensomme i barnets lek, distansen til de voksne i noen bilder. I andre, der foreldrene er involvert i leken er de like store som Kasper og er med på hans premisser. Illustrasjonene følger tekstens intensjon nøye, de er virkelig med på å formidle Kasper sine følelser hvordan han opplever distanse og nærhet og gir på denne måten en fin inngang til teksten.
Vi får ikke vite hva som er problemet, men det er noe vanskelig som de voksne vil snakke om. Kasper bruker barnets strategi ved å holde seg opptatt med noe kjent, men han kjenner det fysisk at noe er helt feil. Det er ikke til å underslå at dette er en viktig bok, for når ting er vanskelige – da er det jo nettopp avgjørende å snakke med hverandre, prøve å forstå..

Men så er det meg som voksenleser og formidler, hvordan skal jeg gripe fatt i denne boken? Hvem leser jeg denne boken sammen med? Små eller større barn, liten eller stor gruppe – eller bare en til en? Skal den leses som en generell bildebok eller er den for barn som har det litt turbulent i hjemmet?

Ved første gangs lesing fikk jeg lyst til å gi opp boken med en gang – dette er for vanskelig, men så leste jeg den en gang til og den åpnet seg noe mer opp for meg. Likevel tok det meg flere gjennomlesninger, samtale med andre og en natts funderinger før jeg kom fram til at denne boka hadde jeg nok ikke brukt i en eventyrstund – der vet man jo aldri hva som skjer – for jeg oppfatter denne som en svært stillferdig, men intens fortelling som fortjener full konsentrasjon og oppmerksomhet.

Men som tidligere sagt, boka er en viktig bok og den er kanskje av det slaget som skal lese på et trygt fang for å komme fram til den rette mottakeren? Utfordringen, tenker jeg er at dette er en bok som lett kan bli oversett eller utelatt fordi den krever et visst gehør for når og hvem den skal formidles til.

Forlaget har aldersplassert boka i 6 til 9 års gruppen. Tja, kanskje det?

Publisert i bøker, bildebøker

Bo flyttar ut

bo-flyttar-ut-1Jeg har laget meg et lite prosjekt for 2017 og det er å lese norske bildebøker utgitt i 2016. Jeg skal se på tekst, illustrasjoner og om de egner seg til eventyrstund/samlingsstund på biblioteket eller som tema i barnehagen. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal samle dette, men foreløpig lager jeg små omtaler og slipper noen ut på bloggen med ujevne mellomrom.

Bo flyttar ut av Trude Tjensvold er utgitt på Samlaget og teksten er på nynorsk. Det er ikke mye tekst, noe som faktisk er ganske karakteristisk når forfatter og illustratør er samme person. Dette gjør at illustrasjonen får sterkere vekt i samspillet mellom ord og bilder. Det gir også større kontroll til forfatter/illustratør, men det kan jo diskuteres om spenningen mellom tekst og bilde opprettholdes på denne måten. Jeg synes ofte at teksten blir litt «flat» og at bøker der det er to samarbeidende parter er det mer å hente, men dette er slett ingen regel.

Litt om Bo flyttar ut:

Bo og mor bor sammen, mor lager mat som Bo liker og han får av og til sove i sengen hennes. En dag når Bo våkner er Viktor kommet, han skal bo hos dem sier mor. Nå lager mor mat som Viktor liker og han får sove i senga hennes, ikke Bo. Bo og Viktor krangler og mor jager dem ut for å få frisk luft. Viktor vil leke gjemsel, han skal finne Bo for han har verdens beste nese. Bo springer av sted, han vil ikke bo hjemme lenger. Han møter anda og får tilbud om å bo hos henne, men der er det for vått. Så løper han til muldvarpen, men der er det for trangt deretter løper han til ulven, men der er det for skummelt. Bo rømmer fra ulven, men blir tatt i et steinras – heldigvis har Viktor verdens beste nese og Bo blir funnet. Viktor og Bo blir venner, men av og til krangler de og da jager mor dem ut i frisk luft.

Boka er fin å snakke om når det gjelder sjalusi, å tilpasse seg nye situasjoner, ut i verden og hjem igjen, man kan være venner og likevel krangle litt.

Illustrasjonene er store og klare i en enkel naivistisk form. På oppslagene har Tjensvold moret seg med å lage referanser til andre bildebøker og kjente eventyr. Dette inviterer til lete og finne aktivitet og til å friske opp den voksne leserens hukommelse. Teksten er effektiv og nok til å få fram dramatikken både i følelsene til Bo og skape framdrift i fortellingen. Denne passer fint både i stor og liten lesergruppe og jeg kan  tenke meg at den kan bli en favoritt som kan leses mange ganger.

Publisert i bildebøker

Dronninga kallar

dronninga-kallar-1-1Per Olav Kaldestad og Hilde Kramer har laget en bildebok om bier. Den har fått den dramatiske tittelen Dronninga kallar og for meg som var på lanseringen på Litteraturhuset i Bergen, var det nyttig å få vite at dronningbien synger/tuter når hun skal styrke posisjonen sin i kuben. Det var Hilde Kramer som først fikk ideen til boka, men det var etter at Kaldestad og Kramer hadde laget boka Med kråkenebb og kråkeføter i 2010. Dette samarbeidet har ført til en ny bok som har et aktuelt tema uten at ccd er direkte nevnt. Teksten er  dikt i ulike sjangere og det er frydefullt, for barn og voksne trenger et godt tilfang med nye, friske og ferske dikt å glede seg over. Dronninga aner at noe forferdelig er i ferd med å skje, hun roper på biene, men får ikke noe svar. Mens hun venter på respons tenker hun tilbake på sine første dager som dronningbie, det er lyst og lett og livet er en dans fra blomst til blomst før arbeidet innhenter henne.dronninga-kallar-2-1

 

 

Vi får en beskrivelse om arbeidet i kuben der alle har sin oppgave, med arbeidere som er hentere, voktere, speidere, ryddere og pleiere. Det er fellesskapet som står i fokus og alle er like, selv om forfatteren har klart å argumentere seg fram til en viss indiviualisering i illustrasjonen av de ulike gruppene arbeidere.  For leseren er dette et fint grep som gjør illustrasjonen mer interessant når det skal leses høyt og bildet skal granskes.dronninga-kallar-3-1

 

 

Farene truer, det er gift i luften og arbeidere dør, dronninga må flykte ut av kuben, ta med seg de friske arbeiderne og finne et nytt sted å leve. Dronningens mantra kommer igjen: Eg held liv i flokken, tenkjer ho og flokken held liv i meg. Det er fellesskapet som teller, individet har liten betydning. Det er dystert og skummelt en periode, men for alle sarte sjeler er det en optimistisk grønn stripe i det fjerne. dronninga-kallar-4-1

 

 

Illustrasjonene er umiskjennelig Kramerske, detaljrike og hun bruker mulighetene i diktene til å danse rundt på hele oppslaget. Det veksles mellom fantasiblomster og stiliserte blomster slik at de faktisk er gjenkjennelig for barn som har levd noen år. Det er diktene som skaper framdrift, men det er et  godt samspill mellom tekst og bilde og på lanseringen sa forfatteren ganske beskjedent at det var nok illustratøren som ledet an og han fulgte med. Illustrasjoner og dikt sirkler seg fint rundt hverandre og jeg vil tro at boken kan leses på ulike nivå av alder og forståelse, men kanskje barn i de første klassene på grunnskolen vil ha mest glede av den sammen med voksne.

Publisert i bildebøker, lesing

Alvin Pang på rømmen

alvin pangRett før juleferien var over meg, fikk jeg en pakke fra Aschehoug med bok, CD og lydbok om Alvin Pang, skrevet av Endre Lund Eriksen og illustrert av Stig Saxegaard. Jeg ble kjent med Alvin Pang da en låner på biblioteket kom og spurte etter bøkene om ham. Dette er fjerde boka og jeg vil bare med en gang gi honnør til forfatteren  for fortsatt klare å holde Alvin i toppform, ingen tegn må tomgang her.

Alvin har en søster, Elvira, litt for mye av det gode synes han innimellom, pappa Freddy og mamma (som egentlig er helt super, men ikke alltid). I denne boka bestemmer Alvin seg for å rømme fordi han ikke får det som han vil. Elvira vil bli med og etter litt fram og tilbake får hun lov, hvis hun bærer verktøy, men Elvira er også ganske bestemt så det blir til syvende og sist Alvin som må gjøre det meste. Ute i ødemarken setter Alvin i gang med planlegging av hyttebyggingen, men når han oppdager at Elvira har glemt hammeren må hun gå tilbake og hente den. Hun kommer tilbake med hammer og en ispinne, Alvin kan få han og, men da må han hente den selv… Alvin står i mot! Hyttebygging er ikke lett og han må finne på noe fort for å komme ut av denne knipa. Han kan kidnappe Elvira! Men det blir ikke slik Alvin hadde planlagt, langt i fra…

Bøkene om Alvin er superpopulære på biblioteket, jeg har knapt sett dem i hyllene siden vi kjøpte dem inn og jeg regner med at denne også blir en hit på eventyrstund. Hva er det som gjør det? Alvin er troverdig, han er full av energi, han handler før han tenker, han viser følelser som vi kan kjenne oss igjen i og forfatteren klarer å ta vare på verdigheten til en liten gutt som har handlet noe overilt. Både voksne og barn har noe å glede seg til i møte med Alvin Pang.