Mariell Øyre og Borghild Fallberg står bak denne bildeboka om Bestefar og Miri. Det finnes mange bøker om barn og besteforeldre og de som regel gode relasjonene det er mellom dem. Denne boka er ikke noe unntak. Den handler om Miri som har bestefar som sin aller beste venn. De gjør alt mulig sammen og de bor så nær hverandre at de kan vinke til hverandre om kvelden når Miri skal legge seg. Bestefar skal reise til Spania og bli borte lenge, for legen har sagt at det er best for han. Miri blir kjempe lei seg og vil ikke en gang si hadet når han drar. Ingenting er gøy når ikke bestefar er der. Men Miri får en god ide! Hun tenker og tegner, går rundt til naboene og samler sammen ting. Hun tar alt hun har samlet inn i garasjen og der holder hun på med tau og lim og planker. Når det blir vår er båten klar til å seile til Spania, for det er jo ikke så langt heller. Båten ligger på vannet, Miri hopper ombord, men det tåler ikke båten. Båten holder på å synke og Miri følger etter for hun vil jo ikke slippe båten. Heldigvis kommer mamma, både Miri og båten blir reddet. Når mamma får vite hvor mye Miri savner bestefar, sier mamma at de kan savne ham sammen. Det hjelper, og en dag så står bestefar i døren og er hjemme igjen. Da behøver ikke Miri å bygge en båt, men de kan bygge noe annet kjekt i stedet, noe som ikke kan drukne.
Det er en varm og levende fortelling om relasjoner og savn. Vi lever oss inn i hvordan dagene faller sammen når den beste vennen ikke er der lenger, han som kan alt. Samtidig som Miri slett ikke er tapt bak en vogn når det gjelder å finne løsninger på dette oppslukende savnet. Boka er skrevet på nynorsk som i seg selv er et pluss. Illustrasjonene skaper fine miljøskildringer og det er en fryd hvordan illustratøren klarer å vise hjertekontakten mellom Miri og bestefar, godt gjort! Boka er utgitt av Cappelen Damm i 2022. Jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 