Kari Stai er vel mest kjent for universet hun har skapt med figurene Jakob og Neikob, men her har hun laget en ny frisk og fin bildebok med nye former og figurer. Det er fargesprakende og viltert, men det er kvalitet og det er så godt gjort! Vi møter Rakel som elsker å leke med farger og streker. Hun gleder seg til tegnetimen hver onsdag, men når vikaren sier at denne gangen skal de lage farsdagskort faller alt sammen og Rakel kryper under pulten. Der sitter hun og kjenner sorgen over at pappaen hennes er i fengsel og ikke hjemme hos henne. Under en annen pult sitter Mikael, den nye gutten i klassen, hvorfor er han der? Hun kryper bort til han og Mikael forteller at pappaen han er død. De forteller hverandre om pappaene sine, verdens beste pappaer. Så kommer vikaren krypende under pulten, han skal snart bli pappa, det har han aldri vært før og han en redd for at han ikke skal bli en god pappa. Da er det godt å ha to eksperter til trøst og oppmuntring og med gode råd.
Det er en fin skildring av tap, sorg og lengsel i denne boka. Det er ikke lett å hanskes med foreldre som ikke er der lenger av ulike grunner. Alle som er eller skal bli foreldre har vel kjent eller kjenner på usikkerheten om man vil lykkes i dette eller ikke. Det er Rakel som er i fokus, men vi ser også Mikael i bildene som en mørk skygge før de møtes under pulten og blir like store.
Kari Stai bruker perspektivet på en svært effektiv måte. Vi vet hele tiden hvem som er førende i fortellingen og det er stilig når både Rakel og Mikael er store og vikaren ganske liten, en mann som trenger trøst. Det er mange detaljer i illustrasjonene og disse skaper et miljø og en fin bakgrunn for Rakel og Mikael. Boka er utgitt på Samlaget. Jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 