Tre menn til Vilma er Gudrun Skretting sin første roman for voksne. Det er en morsom, rørende og fin bok å lese når man skal slappe av. Vilma vokser opp hos gandtante Ruth og arver huset hennes når hun dør. En dag ringer det på og utenfor står to menn, presten Ivar og obduksjonsteknikkeren Robert. De forteller at Vilmas far ble funnet død på flyet fra London til Oslo. Vilma ante ikke at hun hadde en far i live og hennes veldig ordentlige og avgrensede liv blir virkelig snudd på hodet. Hun har hele tiden trodd at det var bare hun, moren og grandtanten i hennes familie, en far hadde bare streifet tankene hennes av og til. Nå har altså en far dukket opp, død riktignok men fortsatt en far, nemlig Fredrik Mozart Sandvik. Han var bratsjist og i bratsjkassen lå det en mengde brev adressert til Vilma. Vilma er musikklærer på kulturskolen. Hun er svært privat, veldig usikker når det gjelder sosiale regler og kontakt med andre mennesker. Hun blir betatt av presten Ivar, han har varme hender og ligner på Jesus. Robert som er obduksjonsteknikker har verbal tourettes og det gir seg noen merkelige utslag, men etterhvert venner Vilma seg til språkbruken hans. Vilma holder privatlivet og kulturskolen langt fra hverandre, men når Amdi dukker opp på døren hennes for å øve på pianoet, skjer det noe med Vilma. For Amdi har et sjeldent musikalsk talent. Han ser hvordan Vilma spiller og så spiller han, feilfritt, med nydelige fraseringer og alt som skal til. Amdi tiner opp Vilma med sine spørsmål og impulsive, men godhjertete innfall. Blant annet ved å insistere på at Robert, Vilma og han må bake pepperkakehus. Vilma leser brevene fra faren, ett om dagen og får en helt ny historie om morens liv å forholde seg til.
Det er en morsom og bevegende historie vi får lese i denne romanen. Den forteller om hvor ødeleggende fortielse er, hvordan skyldfølelse kan forkrøple et menneneske og hvordan omsorg, bli sett og hørt kan lege og få en stakkars sjel til å blomstre. Jeg lo høyt flere ganger, for selv om det er en sår historie så er det kanskje mest av alt en herlig feelgood roman. Anbefales!
Bentebing's Weblog 