Dette er den andre romanen til Jan Erik Kolaas og handler om Andreas Hjelmås, 29 år, nylig dumpet av kjæresten Marianne og nesten ferdig litteraturviter fra Universitetet i Bergen. Han søker på jobb som biblioteksjef på Tysnes, 67,3% stilling med ett hovedbibliotek og to filialer. Andreas har et sterkt engasjement for å formidle litteratur til folket, men slett ikke den lettleste, lett tilgjengelige litteraturen, nei, her skal det være rom for den litterære offentlighet og folket på Tysnes skal møte de beste fra den norske litterære sfæren og den franske. Den gode Hjelmås synes ikke det er så viktig å formidle litteratur til barna, for det gjør lærerne og de ansatte i barnehagene, så han konsentrer seg om å få den gode litteraturen ut til de voksne. Sjefen hans Gunnar som er kultursjef synes han kunne ha gått mer i fotsporene til den forrige biblioteksjefen, men han får etterhvert respekt for Andreas sitt arbeid og det han bringer inn i det vesle arbeidsfellesskapet på kulturkontoret.
Romanen er delt opp i korte stykker som gir glimt fra enkelt episoder i Andreas sitt liv og hans relasjon til farfaren som er den eneste i familien han har igjen. Vi får glimt fra bibliotekhverdagen, treff med kolleger på møter i fylkesbibliotekets regi og møter med lånere som har sine spesialiteter. For meg som kjenner dette livet godt er det velkjent episoder og problemstillinger og jeg kjenner at gammel irritasjon over trange budsjett, minimale stillinger og det evig forlangende om at svaret på : alt vel i biblioteket? er ja, veller opp i meg. Dette skal jeg ikke la gå utover forfatteren, men jeg nevner det.
Det er en fin framdrift i boka og den er lettlest. Jeg savnet imidlertid å bli bedre kjent med Andreas for det er bare i kapittelet der han reiser til Paris i julen, går på kafe, bruker En varig fest som guidebok at jeg kjenner meg virkelig igjen i ham. Som jeg nevnte er romanen delt opp i korte stykker, det fungerer fint, men jeg skulle ønske forfatteren våget seg ut på lengre og dypere beskrivelse av hendelser som er med på å endre og utvikle hovedpersonen. Kan jeg likevel anbefale boka? Ja, absolutt!
Jeg fikk boka i gave fra forfatteren og vi har vært biblioteksjef-kolleger.
Bentebing's Weblog 