Jack er fjerde bok i Gilead-suiten av Marilynne Robinson og som de andre er det en vakker, trist, ettertenksom og helt nydelig fortelling. Jack er sønnen til pastor Robert Boughton og har vokst opp med Bibel og bønn til alle tider på dagen. Han viste tidlig anlegg for nasking og trøbbel og har gjennom livet utviklet denne ferdigheten. Han ser alltid etter noe å stjele for han har aldri penger, han drikker seg full og han kommer i fengsel. Han livnærer seg ved tilfeldige jobber og han har stort sett alltid gjeld som noen krever tilbake bl.a. ved å slå ham ned. Hans bror Teddy pleier å komme med en konvolutt penger som han legger igjen på hotellet Jack bor på, dette redder Jack fra å gå helt under. En regnværsdag hjelper han en ung kvinne som har mistet papriene sine på gaten. Han plukker dem opp og gir dem til henne, hun inviterer ham på te. Slik innleder Jack og Della et forhold. De snakker sammen om poesi og de finner en gjenklang hos hverandre, han er utstøtt og hun er farget. I St. Louis er det på denne tiden ulovlig å være sammen for hvite og svarte. Denne sterke segregeringen kunne føre til store ubehageligheter og fengsel for dem som brøt loven. Della som er lærer står i fare for å miste arbeidet sitt ved å bli sett sammen med Jack. Faren er biskop i en svart kirke i Memphis og nekter henne å ha noe med Jack å gjøre. Jack reiser fra Della mens hun besøker familien, men han ender opp med å reise til hennes familie i den hensikt å «frasi» seg henne. Det går likevel ikke slik som han hadde tenkt.
Tenk deg: du elsker en person som samfunnet, familien og alle omkring deg sier: om du er sammen med denne personen så ender du i fengsel. Dette er Della sin virkelighet. Likevel, hun og Jack «gifter» seg og blir enige om å leve separate liv – i begynnelsen – men hva skjer når Della blir gravid? Dette gir ikke denne romanen et svar på, men den reiser mange tanker om familie, tilhørighet, Guds tro og livets gleder og utfordringer. Språket er vakkert og formuleringene får boken til å strutte av merkelapper med sitat som jeg bare må huske!
Her er noen:
«Det var en som fortalte meg at hvis Herren ga denne fortapte sjelen noen øyeblikk med nåde, ville Han ikke ha noe imot at jeg nøt dem…» (s.198)
«Det er andre mennesker også, eller de burde være det. Men siden det er din sjel jeg har sett, vet jeg bedre enn å tenke på deg slik folk gjør når de fordømmer. Herren sier: «Døm ikke», for når Han ser på folk, ser Han bare sjeler. Ikke noe annet….» (s.204)
«Hvis jeg går bortover gaten hennes for å se om lysene hennes er på, vil noen se meg, noen vil snakke. Jeg kommer til å gi næring til ryktene som før eller senere vil eksplodere i skandale og knuse hjertet til faren hennes. Å, kjære Jesus, få henne hjem, beskytt henne. Beskytt henne fra meg. (s.206)
Dette er bøker som bøker som kan nytes flere ganger tenker jeg, anbefales, anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.
Bentebing's Weblog 