Romanen Mrs Dalloway av Virginia Woolf er en av hennes mest kjente romaner. Den ble første gang publisert i 1925, altså nesten hundre år gammel. Romanens hovedperson er Clarissa Dalloway, gift med Richard og de har sammen datteren Elisabeth. I romanen møter vi også en rekke andre mennesker, men det er Clarissa, mannen hennes, vennen Peter Walsh fra barndommen som er sentrale i romanen. Samtidig møter vi Septimus Smith som er en ung mann traumatisert av krigen og plaget av minner fra da hans beste venn Evans ble drept.
Clarissa går ut for å kjøpe blomster til selskapet sitt. Hun er en velstående dame som kunne fått andre til å gjøre dette, men Clarissa vil gå i Londons gater og kjenne på byens puls. Hun går i parken, i den samme parken sitter Septimus og konen, de skal til en lege som kanskje kan hjelpe Septimus med traumene hans. Clarissa får overraskende besøk av barndomsvennen Peter og minner fra tiden de hadde sammen på Bourton strømmer på henne. Peter går etter å ha pirket bort i Clarissa sitt liv og vi følger ham til hotellet der han skal gjøre seg klar for selskapet. Han tenker på livet sitt og det som førte til at han reiste til India, på kvinnen i India som han vil gifte seg med, men vil han egentlig det?
Handlingen bølger fram og tilbake mellom disse personene. Minnene fra ungdomstiden da det var Clarissa, venninen Sally og vennen Peter som var sammen hele tiden. Ertet hverandre, lekte og utforsket livet sammen helt til Richard Dalloway entret scenen og giftet seg med Clarissa. Disse parallelle handlingene gjør at romanen får en sterk framdrift. Det skiftende fokuset lar oss møte flere mennesker innenfor det samme tidsrommet og det gir en ekstra spenning i fortellingen. Det er faktisk ikke bare Clarissa som får sin tydelige beskrivelse, men også flere av bipersonene.
Da boken kom ut var den svært nyskapende. Denne typen stream of consciousness gjør at vi forflytter oss mellom ulike personer selv om tidsforløpet for romanen bare er et døgn. Det er mange personer, handelser og detaljer i romanen, men likevel er den lett å lese og lett å følge. Anbefales!
Bentebing's Weblog 