Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Maria Lillebo har laget denne sjarmerende bildeboka om Oscar Wildensky. Jeg ble straks begeistret for Oscar for han fremstår som en levende, spontan og herlig gutt som lever med følelsene utenpå seg. Oscar har en lillebror som var helt ok da han kom, men denne lillebroren vokser til og blir en plage som går i veien for Oscar når han skal leke og tegne. Oscar blir veldig sint, mamma blir sint og Oscar må være med mamma for å handle. Det er det absolutt kjedeligste Oscar vet! Mamma skal kjøpe en bursdagsgave til lillebror, det vil Oscar også ha, men mamma sier nei. Når mamma møter en skravledame gjemmer Oscar seg sammen med vesken til mamma. Han gjemmer seg veldig godt og mamma er veldig dårlig til å lete. Når han omsider tenker at han må lete etter mamma, er hun bortevekk. Oscar prøver å huske hvor de skulle gå og han er innom den ene butikken etter den andre, men ingen mamma er å finne. Han går i parken, men der er det to skurker som vil stjele vesken til mamma. Oscar løper veldig fort, skurkene følger etter, men Oscar har et hemmelig våpen og det redder ham helt til han finner mamma igjen.

Gjennom detaljrike bilder og svært så levende illustrasjoner får Lillebo fram Oscars følelser, byens travelhet og det store og skumle som kan skje. Illustrasjonene er holdt i duse farger og vi får  et inntrykk av at handlingen forgår i en litt eldre by. Det er fint formidlet både Oscar sine frustrasjoner og drømmer og hvor deilig det er å bli funnet eller å finne. Boka er utgitt av Cappelen Damm. Jeg lånte boka på biblioteket.

Liker du å lese lete og finne bøker og leser for et tålmodig barn? Da er kanskje Trine Sejrup sin boka Detektiv Trine på kattejakt noe for deg? Boka handler om Trine, hun er på besøk hos bestemor som bor på en gård. Pus har sju kattunger og alle er blitt borte, detektiv Trine tar jobben. Hun har med seg kose-ekornet Karamell og de to går løs på oppgaven. Trine lager et kart over gården og deretter følger vi henne inn på låven, ut på åkeren, opp i åsen, i grisebingen, til dammen, til hagen og til slutt hjem til bestemor. Hun finner alle sju, men plutselig er kattemoren borte og da må det letes en gang til.

Trine Sejrup har laget en mangfoldig bildebok. Hvert leteområde har fått et dobbelt oppslag og ved neste bladvending får vi svaret på hvor kattungen befant seg. Dette er et lurt grep for da kan man gå tilbake og prøve å finne kattungen igjen hvis man ga opp ved første forsøk, noe jeg gjorde flere ganger(!). Bildene har mange elementer som gjør at man må se nøye på hvert oppslag for å finne kattungen. Jeg er sikker på at denne boka kan leses mange ganger og man vi alltid oppdage noe nytt. Illustrasjonene har tydelige konturer noe som gjør at de står fram i tegningen og det er primærfargene som er brukt i et ganske tradisjonelt norsk landskap. Bokstavene er satt i versaler, et valg jeg stusser litt ved fordi barn nå lærer både versaler og minuskler i leseopplæringen.  Boka er gitt ut av Aschehoug og jeg lånte den på biblioteket.

Bokpakke i posten. Åpner pakken. Åpner boka. Leser. Leser stående ved spisebordet gjennom hele boka. Wow! Det er heftig, det er hjerteskjærende og det er dikt som berører. Dette er en historie som vi har hørt før: om den urolige gutten, den aggressive gutten, den sårbare gutten som sliter på skolen, som er sint ute og redd hjemme. Om en sint far, som er blid og imøtekommende ute og voldelig hjemme.

Skal vi stikke, sa jeg til moren min
hun blei hvit i fjeset og slapp det hun hadde i
hendene
etterpå sto hun i speilet og tok på seg leppestift
hun øvde på å smile
så dro hun på jobben

 

Å gå på nåler
Å liste seg
Å legge ting på riktig sted
Ikke på julaften engang
blei ting riktig
Jeg trodde at bare jeg holdt pusten
så gikk det over

Men selv om jeg har både lest og hørt dette før, så er det en intensitet i diktene slik at de er en ny og grusom historie og jeg ønsker sånn at denne gutten møter Kongen fra Gro Dahle og Svein Nyshus sin bok Sinna mann, som kan ordne opp i ting og gi han en ny start. Det er kanskje et ørlite glimt av lys i det siste diktet, hvis de ansvarlige voksne hører den stille stemmen…

Åse Ombudstvedt har skrevet en sterk, intens og overveldende diktsyklus for ungdom. Skinkeape/ Marianne Gretteberg Engedal har illustrert med  mørke streker og grepet stemningen i diktene på en talende måte. Her er både den direkte volden, ensomheten og sterke underliggende følelser illustrert. Les boken, det fortjener den og kanskje du kan gi den til noen som trenger den?

Jeg fikk boken som leseeksemplar fra Ena forlag.

Likte du En mann ved navn Ove? Nå har Fredrik Backmann skrevet en ny bok Folk med angst, som jeg fikk som leseeksemplar fra Cappelen Damm. Jeg har ikke lest så mange bøker av Backmann, men det burde jeg virkelig gjøre. Han skriver slik at jeg både ler og gråter og kjenner på en veldig medfølelse med karakterene hans.

Denne gangen handler det om mennesker som begår selvmord, de som blir overtalt til å la være, de som mister grepet om livet sitt og slik blir trengt opp i et hjørne og de som skal hjelpe, men også har sitt å stri med.

Boka begynner med en mann som for ti år siden hoppet fra en bro, en ung mann prøver å overtale ham til ikke å gjøre det, men han gjør det likevel. I nåtid sitter en ung politimann og prøver å avhøre en eiendomsmegler om et gisseldrama som nettopp har funnet sted. Den unge politimannen strever, for eiendomsmegleren klarer å rote til alle spørsmålene hans slik at de ikke kommer noen vei. Det blir ikke bedre da den eldre politimannen på stasjonen kommer og blander seg inn og vi får vite at det er far og sønn som arbeider sammen. Hva har egentlig skjedd? En raner kommer inn i en bankfilial og leverer en lapp der det står : Dette er et ran gi meg 6.500 kroner. Filialen har ikke kontanter og den som sitter bak skranken sier hun ringer til politiet. Raneren, som er en svært uerfaren raner, blir redd og løper ut på gaten. Der ser raneren en person med uniform og i blodtåka tar han denne for en politimann. Raneren løper inn i et hus, opp i gjennom trappene og inn i en leilighet, der det akkurat nå er visning. Personene i leiligheten skriker at det er et ran og raneren blir nødt til å ta alle som gissler. Raneren hadde absolutt ikke planlagt et gisseldrama og føler at situasjonen har blitt aldeles uhåndterlig. Det er en brokete forsamling på visningen: et par som kjøper leiligheter for å pusse dem opp, et lesbisk par, en meget velstående dame som vil komme ut blant folk og en eldre dame som stadig refererer til ektemannen Knut som parkerer bilen. Politiet kommer på banen og prøver å snakke med gisseltakeren, han på sin side får gode råd av gisslene sine og siden de har vært i leiligheten en stund ber de om å få mat. De har jo lest om at andre gissler har fått mat, så det vil de ha og. De vil ha pizza, men pizzabestilling er ingen enkel affære… De får maten, spiser og snakker sammen, finner ut at gisseltakeren egentlig har mye større problemer enn dem og hva kan de gjøre med det? Har Stockholm-syndromet slått inn?

Romanen gir oss bilder av disse personene og deres relasjoner til hverandre. Vi får et innblikk i livene deres og hva de sliter med, og det er ikke lite, i hvert fall for en del av dem. Noen av dem er ganske tafatte og noen svært så handlekraftige. Forfatteren skriver med stor innlevelse og omsorg om personene sine. Relasjoner kan være innfløkte, ting man synes man burde gjøre for de nærmeste kan være en bremse for å leve sitt eget liv og å ta den åpenhjertige samtalen kan være skummelt. De finner ut av det til slutt, i mellomtiden har jeg ledd, hatt diger klump i halsen og lurt på hvilken bok av Fredrik Backmann jeg skal lese neste gang. Forfatteren har en litt pratete stil, han henvender seg til deg som leser, altså den allvitende forteller og noen ganger blir det i meste laget for meg. men dette er imidlertid en bagatell i forhold til den gode leseropplevelsen som denne boka gir. Anbefales!

Andre som har skrevet om boka er Bjørnebok og Artemisia. 

Denne novellesamlingen av Ralph Ellison fikk jeg som leseeksemplar fra Solum-Bokvennen. Boken inneholder 14 noveller og ble skrevet i perioden 1937 til 1954. Dette er en samling noveller som virkelig gjorde inntrykk på meg. Det er brutalt, det er sjokkerende, men det er også livsglede og optimisme. Ralph Ellison skriver direkte og brutalt om lynsjing, om rasisme og undertrykking, men det er og skildringer av barn som leker og utfolder en herlig villskap og aktivitet innenfor de strenge regimene som livet på den tiden ga. Det er de svartes livsvilkår som blir skildret. Det er gjort så bra og levende at jeg kan se personer og situasjoner for meg som på en film.

Det er mange av novellene som gjør inntrykk, men for meg var det særlig tittelnovellen som sitter igjen. Hadde jeg hatt vingene – som handler om Riley og Buster som må leke bak huset slik at de ikke forstyrrer.De må ikke være synlige i nabolaget. De er helt overgitt til fantasien og prøver ut den ene ideen etter den andre, det ender ille, men oppvokst som jeg er i et gutte-miljø og med tre sønner, så er det de gjør absolutt realistisk. Det er møtene mellom mennesker i utsatte posisjoner som gjør inntrykk. Selv om livssituasjoner og erfaringer er langt unna mine, så er det likevel gjenkjennelig i et allmenn menneskelig perspektiv. Dettte er en novellesamling jeg vil anbefale på det varmeste!

Manhattan Beach av Jennifer Egan har vært på leselisten min siden den kom ut på norsk i 2018. Den skuffer på ingen måte og romanen fyrer bare opp leselysten på andre bøker av samme forfatter.

Denne romanen handler om Anna, faren hennes Eddie og Dexter Styles. Settingen er New York og tiden er andre verdenskrig. Vi møter Anna når hun er på kjøretur med faren sin. Anna tror at faren er fagforeningsmann og at han kjører på oppdrag fra fagforeningen. De kommer til et stort hus og der møter de Dexter Styles, en gangster som holder seg i grenseland mellom det ulovlige og det lovlige. Anna skal leke med datteren til Styles, hun har alt Anna noen gang har ønsket seg, men Anna holder seg for god til å ta imot når hun blir tilbudt en dukke. Mennene prater, Anna ser på havet, drømmer seg bort og etterhvert kjører de hjem til familien som bor i en liten leilighet. Anna glemmer aldri dette huset og stranden ved havet. Familien er i tillegg til de to mor Agnes og søsteren Lydia som er sterkt handikappet. De gjør alt de kan for at Lydia skal ha det bra, men det er ikke alltid at pengene strekker til og da må Eddie finne alternative inntekter. Det går noen år og en dag han går ut på jobb, kommer han ikke tilbake. Anna venter og lengter, men han er borte. De gjenværende kvinnene prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.  Anna søker seg jobb på marineverftet og får en heller kjedelig jobb, men det er arbeid og dermed penger å leve for. Hun treffer igjen Dexter Styles og får ham til å ta søsteren med på en kjøretur til havet. Dette får Lydia til å blomstre opp, hun snakker og viser tydelig glede ved denne turen. Anna blir glad og tar henne med på flere utflukter. Lydia blir til syk og dør, etter begravelsen vil moren flytte tilbake til familien sin, men Anna´s liv er i New York så hun blir. Etter mange vanskeligheter får hun opplæring og jobb som dykker. Hun elsker jobben sin og står imot mobbing fra sjefen fordi hun er kvinne.

Vi treffer og Dexter Styles og får vite mer om forholdet mellom han og Eddie. Styles har vært en del av gangstermiljøet i mange år og tjent uhorvelig mye penger på dette. Han har noen over seg som dirigerer hva han skal gjøre, men stort sett har han beholdt posisjonen sin. Det går bra så lenge han holder seg inne med svigerfaren som er bankmann og at han ikke er utro mot konen sin. Det har han nesten klart, men nesten er ikke godt nok i disse kretser.

Det er en fasinerende roman. Vi får et innblikk i livet i New York under andre verdens krig og hvordan kjønnsroller på den ene siden skapte arbeid for kvinner i typisk mannsdominerte yrker, samtidig som de mennene som var igjen i yrkene utøvde tydelig kjønnsdiskriminering i prioritering av arbeidsoppgavene. Kapitlene i boka veksler mellom Anna, Dexter Styles og Eddie. Disse representerer tre forskjellige miljø og viser på denne måten noe av New Yorks mangfold. Anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.

Ilaria Tuti debuterte med Blomster over inferno, en krim fra Nord-Italia der hun selv kommer fra. Hennes helt(inne) er Teresa Battaglia som er ekspert på psykologisk profilering. Teamet hennes får i tillegg til en vrien sak, en nyansatt etterforsker Massimo Marini. Han får både utfordringen med ny jobb, men og en sint og storforlangende sjef i Teresa. I en innelukket italiensk alpelandsby finner noen en død mann. Han er naken, øyene er fjernet, men han er nesten omsorgsfullt plassert ute i skogen. Mannen er en entreprenør som bygger ut alpinområdet i landsbyen. Hvem er det som ville myrde ham? Vi møter barna Mathias, Lucia, Diego og Oliver som leker i skogen og har sin egen klubb. Mathias er lederen og føler sterkt at noe eller noen følger med dem og vokter på dem når de er ute og leker. Disse fire har på hver sine måter utfordringer både på skolen og hjemme, men når de er sammen ute er de sterke. Vi får tilbakeblikk på et eksperiment som foregikk på 1970-tallet, der spedbarn ble isolert uten menneskelig kontakt. De fikk mat og stell, men ingen snakket til dem og de fikk heller ikke øyekontakt med noen. Mange av barna døde, men en klarte seg, og forsvant da eksperimentet ble avslørt og pleierne dømt.

Teresa og teamet hennes må samarbeide med det lokale politiet, men de opplever heller å bli motarbeidet med manglende informasjon og unnlatelser. Massimo prøver å finne tonen med Teresa, hun er en ganske streng dame, men lar seg bestikke med nydelige kaker, selv om hun har diabetes, noe han ikke vet. Teresa opplever at hun glemmer ting, hun vet av og til ikke hvor hun er. Hun går til legen og får nedslående nyheter. Landsbyen som utenfra ser ut idyllisk ut, viser seg derimot å være et sted der overgrep, familievold og gamle hemmeligheter blir dekket over slik at bildet av den koselig landsbyen ikke skal briste. Den ukjente morderen slår til igjen, men uten å drepe, «bare» å lemleste. Det haster for politiet å finne morderen før han slår til igjen.

Dette er en forfatter som det blir spennende å følge. Denne romanen er den første i en trilogi, så her er det bare å glede seg. Eksperimentet som jeg nevner har sin bakgrunn i et faktisk eksperiment som ble gjennomført av René Spitz. Forfatteren skriver om dette i etterordet. (René Spitz 1945-46)

Da jeg leste boka ble jeg minnet på krimromanene til Fred Vargas, så liker du hennes måte å skrive på er det bare å sette igang. Jeg lånte boka på biblioteket.

%d bloggere like this: