Bentebing's Weblog

Denne romanen med den endeløst lange tittelen er debuten til Maddie Mortimer. Den er langlistet til Booker prisen for 2022 og det er ikke dårlig for en debutant! Dette er en fortelling om Lia, som er barnebokforfatter, gift med Harry, mor til Iris, har kreft for andre gang, denne gangen med spredning, hennes barndom, kjærlighet til Matthew som vokste opp i hjemmet hennes og det kompliserte forhold til moren. Ja, så kort kan det sies, men da unnlater jeg å si noe om kreften, for den har sin egen stemme. Kreften er en viktig deltaker i Lia sitt liv. Den spiller ut sine handlinger, sine erobringer av Lia´s organer og tankene den har rundt dette. Lia på sin side vil leve og tar medisiner, blodoverføringer og lever så sundt hun bare kan. Iris kjemper med moren ved å lese dikt for henne, leke ordleker og tegninger. Ettersom sykdommen får mer kraft går Lias tanker tilbake til barndommen. Hun husker hvordan det var da Matthew kom til familien for første gang. Hun husker foreldrenes diskusjon om han skulle få bli eller ikke. Hun husker hvordan han tok opp all oppmerksomheten til foreldrene. Faren hennes var prest, han ville at Matthew skulle følge i hans fotspor. Moren var dypt religiøs og så med uvilje på vennskapet som vokste opp mellom Matthew og Lia. De to unge vokser opp og forholdet mellom dem utvikler seg til å bli et seksuelt forhold. Matthew begynner på prestestudiet, Lia har ikke noe forhold til det religiøse og flytter til London for å studere. Hun er i gang, men når Matthew sender et kort fra Italia og skriver: kom, ja så kommer hun. Det er et ødeleggende forhold, Matthew forsvinner og Lia oppdager at hun er gravid. Hun treffer Harry og de gifter seg.

Det er en fasinerende roman. Jeg leste en anmeldelse i Dagbladet hvor anmelderen skriver at hun sleit i starten på boka, det var en stor trøst, for det tar litt tid å få med seg at kreften har en egen stemme. Dessuten vandrer fortellingen mellom Lia og kreften. Når dette er på plass så er boka interessant, godt oversatt, bra språk og som sagt fasinerende lesing. Den tar opp både relsjoner mellom foreldre og barn og tankene hovedpersonen har til hendelser i barndommen og sitt nåværende liv. Det blir spennende å se om den går av med seieren mht Bookerprisen, i mellomtiden er den vel verdt å lese uansett utfall! Jeg lånte boka på biblioteket.

Etter en sterk anbefaling har jeg lest Bernadine Evaristo: Jente, Kvinne, Annet. Evaristo fikk Bookerprisen for denne boken i 2019 (sammen med Margareth Atwood: Gileads døtre). Jente, Kvinne, Annet er en fasinerende roman. Historien er satt sammen av tolv fortellinger om tolv kvinner som har en viss forbindelse med hverandre. De er mødre og døtre, bestemødre og barnebarn, venninner og kjærester. Fortellingene glir fra den ene til den andre og vi blir kjent med deres historie. Det er enten oppvekst, vennskap eller kjæresteskap som bringer fortellingen framover og den knytter første og siste kapittel sammen på en flott måte. I hvert kapittel/avdeling får vi presentert tre kvinner og vi begynner med Amma, som har regissert et teaterstykke som skal framføres på en stor teaterscene i London. Vi møter Yazz, datteren hennes og vi møter Dominique, venninne og samarbeidspartneren til Amma. De neste kapittlene presenterer tre andre kvinner og slik fortsetter det til vi har fått et innblikk i alle tolv sitt liv og der de er akkurat nå. Det siste kapitlet handler om premierefesten for Ammas teaterstykke og det føyer alle de tolv bitene sammen på en interessant og fin måte.

Evaristo har laget noen flotte karakterer som det er interessant å følge. Hun skriver om alle aldre og flere kjønnsidentiiteter. Dette er gjort på en fin måte slik at kjønnsidentitet ikke er det altoverskyggende temaet, men heller relasjonene mellom kvinnene og hvorfor de ender opp med å befinne seg på samme sted til slutt. Romanen er interessant og språket er levende og godt. Jeg leste boka i små porsjoner og det tror jeg var lurt for presentasjonene av de tolv kvinnene er temmelig overveldende. Boka har en veldig energi og jeg likte godt portrettene forfatteren skaper av de tolv. Anbefales! Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket. Les også samtalen Nordhordland Litterære Selskap hadde om boka i august 2022.

Fyrstene av Finntjern er Lars Elling sin debut som romanforfatter, og hvilken debut! Rosende omtale fra alle kanter,  fra velkvalifiserte kritikere og vanlige lesere som meg. Jeg kjenner først og fremst til Lars Elling som kunstner og bildebokskaper, der han har laget noen virkelige skatter. Jeg kan godt tenke meg at romanen han nå har skrevet kan bli en skatt for mange. Boka handler om Filip som vil bli kunstner. Han besøker den Gamle som sitter i underetasjen og hoster. Han bor sammen med far, mor og Turid i et vertikaltdelt hus. I den andre delen bor Truls, lillebroren til den Gamle, de snakker ikke med hverandre. Filip blir sterkt oppfordret til å besøke den Gamle, først motvillig, men så begynner den Gamle å fortelle om oppveksten sin, om faren de kalte Keiseren og moren de kalt Mutti, om storebroren Totem, men først og fremst om ham selv og Truls. Keiserens prosjekt var å  «herde» sønnene så derfor ble de sendt til skogs for å klare seg der gjennom sommeren. De skulle fiske, plukke bær og være selvforsynte. De finner «sitt» tjern i Nordmarka og slår seg til der under en presenning. De er flittige gutter som virkelig står på for å klare seg, men det er selvsagt flere i skogen enn dem og de lærer om det klassedelte samfunnet også i dette miljøet. Det er noen ganske brutale beskrivelser av hvordan de fanger frosk for å få tak i frokselårene og ikke minst hvordan de fanger fugler, men forfatteren klarer å formidle følelsene av å få overveldende og kanskje litt utilsiktede resultater av fangsten. Romanen har to løp; ett der den Gamle forteller og ett der vi får høre om Filip og hans vei mot et kunstnerskap. Det er i beskrivelsen av Filip sine tanker og funderinger Elling sin egen erfaring som kunstner kommer klart og tydelig fram og på den måten beriker romanen.

Språket er i en klasse for seg. Det er vakkert, det er flettet inn masse kunnskap om samfunnet, naturen og kunsten og det gjør boken til en flott opplevelse å lese! Jeg anbefaler denne på det varmeste! Boka et utgitt av Oktober forlag. Jeg lånte den på biblioteket.