Jeg tror jeg har lest nesten alle romanene av Audur Ava Ólafsdóttir og jeg har likt de jeg har lest, så det var ingen overraskelse at jeg også likte Svaner blir ikke skilt som er den til nå siste boken hennes på norsk. Boken starter med at Floke mannen til hovedpersonen i boka Maria sier til henne at han er homofil og at han vil flytte til elskeren sin som også heter Floke. Maria og Floke har vært gift i elleve år, de har tvillinger på to og et halvt år og de har lenge søkt om å få adoptere et barn. Tilværelsen til Maria blir virkelig snudd på hodet. Hun har på ingen måte forstått at Floke er homofil og kontaktene han har hatt med menn har hun bare sett på som vanlige vennskap. Hun vandrer rundt i leiilgheten og prøver å forstå hva som har skjedd, for i henne øyne var ekteskapet mellom henne og Floke perfekt. I underetasjen bor Perla, en kortvokst dame som er parterapeut og ghostwriter. Perla dukker stadig opp i Maria sitt liv og kommer med sine betraktninger om livet, sitt eget, sine prosjekter og samtidig hjelper hun Maria med å forstå hva som har skjedd. Perla hjelper henne til å se tilbake på livet deres og stille spørsmål ved Flokes lange arbeidsdager, seine netter, iveren etter å dusje når han hadde jobbet lenge. Floke på sin side forteller etterhvert at han alltid har vært med menn, men at han ville prøve hvordan det var å leve med en kvinne og dessuten ville han gjerne ha barn. Maria er svært vakker, og hun er trofast mot Floke til hans store forundring. De har vært barnløse i mange år og søkt om å få adoptere et barn. Nå etter bruddet får de brev om at søknaden er innvilget. Det er en pike som venter på å bli hentet. Floke vil at de skal droppe adopsjonen og sier til Maria at nå blir hun enslig mor til tre barn. Maria på sin side som er hjelpearbeider og har god kjennskap til landet barnet kommer fra sier at man kan ikke svikte et barn. Midt i alt dette får Maria vite at hennes biologiske far har kommet til Island og vil treffe henne. Hun har visst om ham, men det har aldri vært noen kontakt i mellom dem, tror hun. De møtes, det er både noe kjent og noe ukjent ved denne fremmede. Hun vil treffe ham igjen og la ham møte barna hennes, men ting blir ikke som hun tenker.
Det er mye som kan bli anderledes enn man tenker og planlegger, dette er denne boka et godt bilde på. Det er en sorg for Maria at det hun trodde var det perfekte ekteskapet går i oppløsning. Forfatteren får fram følelsen av avvisning, hun lar Maria si: hadde det vært en annen kvinne kunne jeg ha kjempet, men hvem kan kjempe i mot en legning? Midt i det sørgelige er det også noen rare hendelser, som når Maria ser inn i Perla sitt kjøleskap og ser at der er det nesten tomt og tenker på sitt eget der det bugner av mat. Da er Perla stadig på farten opp til henne og «hjelper» henne med å spise både det ene og det andre. Når Maria endelig lander på sofaen til Perla for en terapeutisk sjekk foreslår Perla at hun kan betale med en boks gåselever… ikke dårlig betaling det. Romanen er lett å lese, jeg skulle gjerne vite hvordan det går med Maria, kanskje forfatteren har mer på lager om henne? Tine har skrevet en fin omtale her. Anbefaler denne boka!