Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Jan Mehlum skriver om Svend Foyn, advokaten som bor og arbeider i Tønsberg. I den siste boka til Gunnar Staalesen hadde Varg Veum et kort møte med Svend Foyn, men det var ikke spor av Veum i Hvit engel, svart natt. Når vi møter Foyn er han ute på et oppdrag for datteren sin. Mens han kjører i den svarte natten kommer en hvit skikkelse stormende ut i veien og treffer bilen hans. Det er en liten pike i bare nattkjolen. Han tar henne med til sykehuset og hun overlever, men hun snakker ikke, hun er tydeligvis fra et annet land, hun har vært voldtatt. Hvorfor var hun på veien? Hva eller hvem rømte hun fra? Hvor er foreldre eller andre pårørende? Foyn klarer ikke å slippe tankene omkring denne jenta og hennes skjebne. Politiet er også veldig interessert i hva Foyn gjorde ute på veien midt på natten, men han vrir seg unna og prøver å si minst mulig. Når bilen blir rengjort etter den nattlige hendelsen blir han gjort oppmerksom på noen nøkler som lå i baksetet. Nøklene fører til et lager. I lageret finner han en minnepinne og en pose diamanter. Foyn får hjelp av sin venn William Mørk, tidligere politimann og overrettsakfører Salvesen, sammen finner de mulige utveier i situasjoner som virker ganske låste. Det er ikke så mye å smile av i denne boken, men møtene mellom de tre mennene er ganske så fornøyelige og gir et humoristisk pusterom.

Etterhvert får Foyn vite at piken heter Ariana og at hun ble smuglet til Norge av Katie Holm. Hvor er Katie Holm? Foyn reiser til Lesvos for å lete etter Katie. Her møter han flyktninger, de overlevende, hjelpearbeidere – både de frivillige idealistene og de som utnytter mennesker i dyp nød.  Han er heldig og kan vende hjem til leiligheten og hunden Hulda, men minnene fra  redningsaksjonen som en frivillig tok ham med på sitter i. Han får opplevelser som han må leve med og som preger ham.

Når man har lest en del av bøkene om Svend Foyn er det lett at det går litt i samme sporet, men temaet som denne boken behandler er så aktuelt og angår oss alle.  Vi lever i samfunn som skal ta opp i seg flyktninger, gi dem muligheten til et liv i fred og frihet og da kan det være bra å minne seg selv på hvor og hva de kommer fra. Mehlum skriver inderlig om situasjonen mange flyktninger befinner seg i og det gjør inntrykk. Anbefales!

Bjørnebok har også gitt boka tommel opp.

 

Jeg leste noen blogger og omtaler av denne boka og lurte på om jeg turde lese den fordi jeg er en superpingle når det gjelder skumle bøker. Jeg reserverte den på biblioteket og tenkte at jeg får nå se når den kommer…

Heldigvis så falt valget ned på å lese boken tross alt og det er jeg glad for, fordi her har forfatteren Søren Sveistrup gjort en strålende jobb med fortellerintensitet, miljøoppbygging og karakter beskrivelser. Jeg ble veldig raskt dratt inn i romanen med Naia Thulin og Mark Hess som hovedpersoner. Thulin er etterforsker hos Københavnpolitiet og Mark Hess er sendt hjem fra Europol i Haag etter en hendelse der. De to er ganske så ulike, men de overrasker hverandre og holder ut med hverandre, selv om det holder hardt av og til.

Det begynner med et bestialsk drap i 1989, så går det noen år og så skjer det et forferdelig drap igjen. En ung mor blir torturert, får amputert en hånd og blir drept. Ved siden av henne henger det en kastanjemann, hvem er morderen og hvem har hengt den der? Sosialminister Rosa Hartung har opplevd alle foreldres mareritt, datteren hennes har forsvunnet. Hun har vært borte i ett år og Rosa vender tilbake til arbeidet etter en lengre sykemelding. Da det blir avslørt at kastanjemannen har fingeravtrykket til datteren på seg, begynner håpet å våkne i Rosa og mannen hennes Sten. Politiledelsen er svært avvisende til at dette kan ha noe med forsvinningssaken å gjøre. Når to andre kvinner i samme situasjon blir myrdet, på samme måte og det henger en kanstanjemann ved siden av begge to, med jenta sitt fingeravtrykk, må tingene revurderes. Det er likevel mye prestisje å tape for ledelsen så Thulin og Hess arbeider i sterk motvind.

Det er en utrolig spennende krim og slutten er svært overraskende. Det er brutalt, mye blod og gørr, men det er også gode og interessante  bilder av mennesker som uavbrutt leter etter løsninger. Jeg håper Sveistrup skriver videre med sine to hovedpersoner! Tine likte også boka.

Kanskje noen så TV-serien Babylon Berlin? Denne serien baserer seg på romanen Den våte fisken (2011) av Volker Kutcher. Han har også skrevet Den stumme døden, en frittstående roman med samme hovedperson, nemlig førstebetjent Gereon Rath. I denne boken er det filmens verden som er i fokus. Vi er i Berlin i 1930, de første lydfilmene er under produksjon og det diskuteres veldig om film med lyd kan kalles kunst? Eller er det bare stumfilmen som kan vise de sanne følelsene? Det er særlig to filmprodusenter som står mot hverandre her, de kappes med å komme først ut med lydfilm, men divaen hos den ene produsenten dør i det en lyskaster faller over henne. Den andre produsenten opplever at hans diva forsvinner og blir til slutt funnet flere uke etter, myrdet med en overdose insulin. Det forsvinner en diva til fra et tredje filmselskap, er det en massemorder som er på ferde? Gereon Rath arbeider i drapsavsnittet og han sliter med forholdet til nestkommanderende. Han blir stadig holdt utenfor og han gjør ikke så mye selv for å holde seg inne med den nærmeste sjefen. Heldigvis for ham har han et rimelig greit forhold til lederen for drapsavsnittet Gennat eller Buddha som han også går under blandt kollegene på avdelingen. Likevel blir hans «alene gang» stadig påtalt og det ender med suspensjon, noe som ikke hindrer Rath i å gå videre…

Det tok litt tid før romanen tok av for min del, men så ble den forrykende spennende og vanskelig å slutte før det ble natt. Kutcher lager en beskrivelse av miljø og tiden handlingen foregår i som virkelig får «filmen» til å rulle i mitt hode. Tempoet er preget av 1930-tallet, alt går langsommere. Det er ingen mobiltelefoner, hirarkiet i politiet er på plass, man omtaler hverandre i omstendelige og høflige former og det tar sin tid å kjøre fra det ene til det andre stedet. Dette gjør at leseren også må sette ned tempoet og det kan jo være en god ting. Har du vært i Berling vil du kjenne igjen gatenavn og bydeler og det er med på å skape deltakelse. Kutcher har skrevet en lang rekke bøker med Gereon Rath i hovedrollen, de blir forhåpentligvis oversatt? Da er det bare å glede seg!

 

Det er forfatteren Kate Quinn som står bak denne romanen der spionen Louise de Bettignies spiller en vesentlig rolle som venn og inspirator for en av hovedfortellerne i boka. Louise de Bettignies ble rekruttert av engelskmennene  til oppdrag under første verdenskrig og hun tok dekknavnet Alice Dubois. En av hovedpersonene i boka er Eve Gardiner, hun arbeider som arkivar, men ønsker sterkt å bidra i krigen mot tyskerne. Hun blir rektuttert av kaptein Cameron, får opplæring i Folkstone og blir sendt til Lille der hun møter Alice Dubois og får videre opplæring av henne. Eve stammer og kan derfor ikke brukes til vanlige agentoppdrag, men hun søker jobb hos en restaurantør som serveringsdame og får der anledning til å overhøre hvordan tyske befal planlegger og utveksler informasjon om nye angrep, militære forflytninger og andre viktige opplysninger. Spionene i Alice-nettverket lever farlig og risikerer hele tiden å bli avslørt, men på grunn av dette livet blir de også nært knyttet til hverandre, så når Alice eller Lili blir tatt, er Eve sikker på at det er hennes feil og hun blir veldig preget av dette resten av livet.

I 1947 reiser Charlie St. Clair med sin mor fra USA til Europa. Charlie er gravid med ukjent far til barnet og foreldrene vil at hun i løpet av turen skal fjerne «problemet». Charlie har derimot en helt annen plan. Hun har siden krigens slutt vært på jakt etter nyheter om sin elskede kusine Rose som bor i Frankrike. Faren til Charlie er advokat og har gjennom sine forbindelser prøvd å finne ut hvor hun har blitt av, men så langt har resultatet vært negativt. Charlie har med seg en adresse i London og i et uoppmerksomt øyeblikk, stikker hun av fra moren og oppsøker Eve Gardiner. Eve vil ikke ha noe med Charlie å gjøre, men Charlie overtaler henne og sammen med skotten Finn, som er Eves kokk og sjåfør, reiser de til Frankrike for å prøve å finne Rose. Eve har sin egen agenda, for hun ønsker å finne René, restauranteieren som hun holder ansvarlig for å overgi henne til tyskerne og maltraktere hendene hennes.

Kapitlene i boka skifter mellom Eve i 1915 og Charlie i 1947, dette gir en fin framdrift i romanen og kapitlene er tydelig merket slik at vi behøver ikke være i tvil om hvem som er fortelleren.

Dette er en spennende og interessant bok fordi den forteller om ukjente helter, kvinnens stilling i krig – også de som gjorde en krigsinnsats, samfunnet i 1915 og i 1947. Dessuten er det en fin fortelling om hvordan vennskap vokser fram selv om utgangspunktet ikke er det beste. La ikke eventuelle fordommer mot bøker med «dame-nesten-med ryggen-til» på forsiden hindre deg i å lese denne, den er bedre enn den ser ut til. Jeg lånte boka på biblioteket.

Constance Ørbeck-Nilssen har i samarbeid med Torill Kove som illustratør laget bildeboka Hvor kommer tanker fra. Sammen har de skapt en nydelig, filosofisk, tankesprettende bok om tanker.

Ja, hvor kommer tankene fra? Var de der fra begynnelsen? Er tanken en følelse, et minne, en lukt, noe jeg har opplevd veldig tidlig i livet? Er det jeg som lager tankene eller har noen tenkt dem før? Her er det mange gode spørsmål og funderinger som det er godt å ta tak i og samtale om.

Kan jeg se en tanke
I et ord
i en tone
eller i et bilde

Og når flere tanker kommer sammen.
Hvordan blir det.

Som en setning.
Og musikk.
Som en film:
Og som en lang
og spennende historie.

Oppslaget som har denne teksten, viser mange små vignetter som minner oss om kjente eventyr, noe som igjen kan føre til nye spørsmål og kanskje «må leses» om det er eventyr som er ukjente for leseren eller medleseren. Teksten er full av spørsmål, men så langt jeg har sett ikke et eneste spørretegn i boka. Kanskje et spørretegn ville signalisere full stopp og ikke denne fine flyten av tanker som følger på hverandre? Enda noe å tenke over…

Torill Kove har laget sine stiliserte figurer og vi kjenner igjen den duse fargepaletten, disse passer så godt til teksten og gjør at vi ledes fra side til side for å utforske videre hva dette kan være. Det er strålende at Ena forlag har satt disse to damene sammen til å lage en rolig, stilferdig, interessant og vakker bok.  Det står en alders anbefaling på Vigmostad og Bjørkes nettside (6 -9 år), men den er det ingen grunn til å bry seg om. Få tak i denne boka! Anbefales på det varmeste.

Jeg fikk boka fra Ena forlag.

Per Petterson har skrevet en ny roman og så langt jeg har lest i avisene er anmelderne i himmelen, ja – det er jeg og. Petterson skirver videre i denne boka om Arvid Jansen, forfatter, nyskilt og far til tre jenter som stort sett bor hos moren, Turid. Vi har møtt ham i andre bøker der ekteskapet med Turid har hengt i en veldig tynn tråd, men i denne romanen er de skilt og Arvid skal prøve å få livet til å gå videre. Han bruker tid med jentene sine, når det er «hans dager» og kjører Østlandet rundt i sin gullfargende Mazda. Når han ikke er sammen med jentene sine er han ute på byen for å drikke og til hans store forundring ender han stadig opp med nye damer. Han kjemper og med sorgen over de fire i familien som omkom i skipsbrannen (Scandinavian Star) og til sammen blir det mye å hanskes med for ham. Arvid klarer ikke å ta beslutninger, han driver gjennom dagene og slik som naboene ser på ham , tenker jeg at han nok ser ganske utslått ut også. Han tenker tilbake på tiden da Turid flyttet ut og en venninne kom for å hente tingene hennes; hun gikk rett inn, uten å banke på og håner ham der han ligger på sofaen. Han er i fritt fall til den dagen Turid ringer til ham og ber han komme og hente henne for hun har ingen andre. Da først ser han at ekteskapet og forholdet til Turid virkelig er over, det er ikke mer igjen. Forholdet til barna er heller ikke på topp og Petterson beskriver en kjøretur som ville gjøre både den ene og den andre bekymret. Det er i grunnen bare eldstedatteren Vigdis vi får høre noe om, hun og Arvid har god kontakt og han er mer lydhør overfor henne enn andre han må forholde seg til.

Per Petterson har et nydelig språk, spennende formuleringer som det er en fryd å lese. Han lar Arvid reise rundt på kafeer, han sitter der slik som mange «menn i min situasjon» gjør, men Arvid leser, han er avhengig av å lese. Denne nødvendigheten av å måtte sitte å lese alene er noe av det mest sympatiske ved Arvid. Det gjør ham og ganske sær for han kan blant annet ikke ta med seg jentene på «sin» kafe i Arvika, for det blir helt feil. Der pleier han å sitte og lese etter å ha besøkt bokhandelen med kristne bøker og dette stedet vil ikke bli det samme hvis jentene fikk se det. Jeg kan jo forstå dette, men lell da…

Boka kan bare anbefales!

 

Jessica Fellowes står bak denne boka som er den første i en serie kalt Mitford-mordene. På baksiden av boken står det «…Perfekt lesning for alle som liker Masie Dobbs, Downton Abbey og Agatha Christie» . Altså helt perfekt for meg! Boken er utgitt i serien Lesetid fra Gyldendal og da flere av bøkene er av den lettere sjangeren, ja da vet man hva man har i vente.

Det er i grunnen ganske deilig å synke ned i sofaen og lese en underholdende bok som ikke krever så mye av meg som leser, og samtidig er så spennende at jeg ikke kjeder meg. Jeg tror jeg lett kan bli hekta … .

I denne boka er det Louisa Cannon som er hovedpersonen og som drømmer om å slippe unna fattigdommen og det vanskelig livet hun og moren lever. Året er 1919 og første verdenskrig er nettopp slutt. Sykepleieren Florence Shore setter seg på toget for å komme til en venninne som bor i St. Leonards-on- Sea. Florence kommer aldri fram, hun blir funnet myrdet og en av jernbanepolitiets menn, Guy Sullivan blir involvert i saken. Louisa har søkt jobb som barnepike hos en rik familie på landet, hun venter på svar og oppdager tilfeldig at onkelen har tatt brevet. Louisa´s onkel Steven er stadig på jakt etter penger og han prøver å lære Louisa opp til å bli lommetyv. Han vil også utnytte henne på andre måter og det er under et slikt oppdrag Louisa møter Guy og han hjelper henne til å rømme fra onkelen og komme avsted til intervjuet til barnepike jobben. Hun får jobben hos familien Mitford og blir spesielt gode venner med datteren Nancy. Hun er 16 år og snart klar for å debutere, hun er full av romantiske forestillinger og blir dypt forelsket i Roland en litt fjern venn av familien. Saken om den drepte sykepleieren blir henlagt, men Guy klarer ikke å slippe den for her er det ting som skurrer. Han får hjelp av Louisa, for hun føler at det er noe med Roland, er han virkelig interessert i Nancy og er han den han sier han er? Etterforskningen blir langt mer innviklet og konsekvensene for dem, hver på sin måte, blir mer dramatisk enn de tenkte da de startet.

Dette er en lett lest og koselig roman, mordet er av det pyntelige slaget og dramaet er ikke slik at pulsen øker noe særlig. Miljøbeskrivelsen er fin og språket glir greit. Har du lyst på en liten flik Downton Abby-følelse, så prøv denne romanen.

 

%d bloggere like this: