Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Bare forsiden på denne boken gir deg lyst til å stupe inn i den og lese om Pinnsvin, synes jeg. Det er forfatteren Henrik Hovland og illustratøren Karen Aarre som står bak denne nydelige boken som er en allemannskunnskapsbok om piggsvin. Forfatteren liker helst å kalle piggsvin for pinnsvin og det gjør han suverent selv om det zoologisk mer riktige navnet er piggsvin. I denne boken har forfatteren laget en historie med seg selv og sine barn i sentrum.  Sammen undrer de over de hemmelighetsfulle dyrene seg og gjennom bøker og samtaler finner de ut mye om pinnsvinet. Det er en ganske lang tekst og jeg ser at forlaget har aldresplassert den til 6- 9 år og det er nok fornuftig for her er det mye informasjon skrevet inn i samtalene mellom far og barn. De oppdager tre pinnsvin i bakgården og jakten på informasjon om disse begynner. De lærer mye i løpet av et år og det er hele tiden en fin dialog mellom far og barn om pinnsvinets liv og levnet. Storebror snekrer til og med et pinnsvinhus og vi får oppskriften bak i boka.

Teksten er noe informasjonstung, men et interessert barn holder fint ut med dette. Illustrasjonene er nydelig! De er blyanttegninger og bygger opp under det merkelige og mystiske som omgir pinnsvinet. Vi får se flere personligheter blant pinnsvinene der de vandrer snøftende og snusende over sidene. Jeg må jo bare anbefale denne, jeg gjentar – en nydelig bok! Helt bak i boka er det kildehenvisninger – hurra! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Ena forlag.

Til høsten er det skolestart for mange barn. Første dag på skolen, hvem husker vel ikke den dagen! Noen med glede og andre med skrekk eller gru. Da er det fint at Nicolai Houm har skrevet og Sandra Steffensen har illustrert boka Skolestart i skogen som gir barn og foreldre en fin inngang til å forberede en livsomveltende hendelse. Vi møter en klasse med dyr som alle skal begynne på skolen. Vi får se et klassebilde med lærer Lemen og elevene Even Elg, Gunner Grevling, Bjørn Bjørn, Olivia Oter, Habia Hare, William Røyskatt, Pia Pinnsvin, Emma Ekorn, Safiya Spurv og Mia Mus. Vi får høre om Gunnar Grevlings sommerferie og Even Elg forteller om hvor mye stress det er å komme seg på skolen i tide. Boken forklarer grunndig hva som skal skje på skolen, hva de gjør og hvorfor. Det er en vennlig stemning i boka, men det er også rom for konflikter og da er det greit å lære noen regler for hvordan de skal håndteres. I boka finnes også gode råd for hva foreldrene kan gjøre for å forberede barnet for skolestart, disse er absolutt overkommelige og jeg vil tro at for mange er dette kjente aktiviteter allerede, men det er alltid noe å øve på…

Illustrasjonene er store og tydelige. Det er mye å se på og snakke om i bildene og omtrent midt i boken er den en liten let og finn sekvens. Insekter, blomster og bær er brukt som små vignetter og gir et livlig og vennlig uttrykk. Jeg vil tro at mange barn og foreldre vil ha nytte av denne boken, for det er mye å tenke på når barnet plutselig blir skolegutt eller – jente og da kan det være greit å ha trent litt. Vil du lese mer om hvordan Nicolai Houm har arbeidet med boken, så kan du lese det på barnehage.no .

Barnebokkritikk har vurdert tre bøker om skolestart som alle kom ut i år, les kritikken her. Dette er en fin bok og førskolelærersønnen min stakk av med den etter siste helgebesøk: «- for den er midt i blinken for det vi jobber med nå…» Jeg kan varmt anbefale denne! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Ena forlag.

Wow, for et stort arbeid Kristine Kujath Thorp har lagt ned i denne boka! Tema om insekter og deres liv og levnet er aktuelt.  Gjennom denne konkrete og lekne måten å vise hvordan man faktisk kan hjelpe småkryp på gir hun gode oppskrifter og ideer til nysgjerrige små og store. Her får leseren både inspirasjon til å lage små boliger for mark, maur og edderkopper til å ha innendørs og biehotell blant annet utendørs. Oppskriftene er nøye forklart og vi får til og med se fotografi av boligene. Forfatteren har også skrevet om hva slags mat vi kan servere og ikke minst hvis vi inviterer småkryp inn i huset så må vi også slippe dem ut igjen.

Nå er det jo en sak med å ta insekter inn… Jeg viste boka til Biologen og han ble litt betenkt, men han er jo vant til å ha «sine» kryp på sprit, så en liten uke eller lang-weekend på «ferie» i heimen, må være nok i følge ham. Forfatteren er veldig nøye med å forklare at gjestene må reise hjem igjen, men jeg tror nok at foreldre og barn i tillegg bør gjøre en skikkelig avtale, i tilfelle innebesøk, om hvor lenge det skal vare.  Uansett om man går i gang med å lage hotell, bar eller borg, her er det mye artig å gjøre og mange gode ideer! Personlig ville jeg nok godt for Bugalow for bier, men kjenner jeg gjengen min rett kan det også bli Badeland for småkryp.

Dette er en virkelig inspirerende bok, og med nær-ferie som eneste plan for sommeren i år kan det være mange artige og lærerike aktiviteter å hente fra denne. Boka er utgitt av Ena forlag og jeg fikk denne som et lese-eksemplar.

 

Katrine Engberg har til nå gitt ut tre krimromaner om sitt radarpar Jeppe Kørner og Anette Werner. De to første er Krokodillevokteren og Blodmåne og den tredje er altså Glassvinge. Handlingen i bøkene er lagt til København og det gjør settingen gjenkjennelig for den leseren som har vært der. Vi blir godt kjent med både Jeppe og Anette i de to første bøkene. I bok nummer tre er det i hovedsak Jeppe som leder an for Anette er hjemme i barselspermisjon, noe hun strever med å godta. Liket av en naken kvinne blir funnet i en av byens fontener, hun har forblødd. Mordvåpenet er svært spesielt, noe slikt har politiet ikke sett før. Det dukker opp flere lik som også har dødd på samme måte, hva er dette? De finner ut at personene som er drept har hatt en kontakt med eller vært ansatt ved en privat omsorgsbolig som har blitt stengt på grunn av uregelmessigheter. Når de går denne litt nærmere etter i sømmene, blir det klart at pasientene ikke har fått den kvalifiserte pleien de trengte og at en av dem med tilknytning til stedet har hatt sin egen agenda for behandlingen av pasientene.

Jeppe må klare seg uten Anette og hun må se på etterforskningen fra sidelinjen. Dette er ikke lett for noen av dem, men Jeppe har god hjelp av teamet sitt, mens Anette finner en måte å blande seg inn på som setter både seg selv og andre i fare. Vi møter som i de to foregående bøkene både Esther og Gregers, men denne gangen i mer tilbaketrukne roller.

Det er en spennende og velskrevet roman. Den godt leses uten å ha lest de foregående bøkene, men dette er så kjekk lesing at jeg vil anbefale dem alle tre. En god krim kan være særdeles avslappende, så når du har herjet på i hagen eller i blomsterkassen, sett deg ned og nyt en bok, gjerne denne!

Pow wow er Tommy Orange sin debut som forfatter. Han har fått stor oppmerksomhet med denne boken og flere omtaler den som et mesterverk. Pow wow er en samling for indianere og urinnvånere og en stor begivenhet. Romanen introduserer oss til en lang rekke mennesker som bor i Oakland der det skal arrangeres Big Oakland pow wow. Vi blir presentert for tolv personer som skal på pow wowen og som er indianere eller ønsker å være det. De har alle sine motiver for å være der og tilsynelatende er det ingen forbindelse mellom dem, men etterhvert viser det seg at her er det flere bånd som knytter dem sammen. Alle strever med å få dagene og økonomien til å henge sammen. De fleste har et rusproblem og de lever hos besteforeldre eller alene. Noen forbereder seg til pow wowen ved å øve seg på å danse, andre er med som arrangørerer, en skal være konfransier og noen har kriminelle planer. Dagen rykker stadig nærmere og fortellingene om de forskjellige deltakerne gir et tydeligere bilde av hvem de er og hva fortiden har gjort med dem. Det er intenst og jeg sitter og håper at dette skal gå bra.

Boka innledes med et forord om indianeres liv i USA idag, om hvordan fortiden preger indianernes syn på seg selv og hvordan kommersielle krefter har stigmatisert og sementert bildet av indianere. Midt i romanen er det også et «Mellomspill » der forfatteren skriver om pow wow, om blod og om etternavn. Det var de hvite erobrerne som ga dem etternavn og forfatteren skriver om forskjellen på et «snekret» etternavn og et som er et lite dikt.

Romanen er som et kraftig rop om identitet og samhørighet. Jeg ble minnet på hvor viktig identitet er når du vokser opp og skal finne din plass i verden. Hvordan kan du finne den når ingen forteller deg om familiens historie, hvem du er i familien og hvor din spesielle familie hører til i samfunnet? Flere av personene er nettopp på leting etter hvem de er som indianere. Noen søker på YouTube for å lære seg dansene, andre søker opp folk som kanskje har en historie å fortelle, men er det nok? Alle personene kommer fra underpriveligerte miljø og jeg satt å tenkte hvorfor skriver han ikke om de som klarer seg ok? De må også finnes. I neste øyeblikk kom tanken kraftig tilbake, hvordan kan man finne ut hvem man er uten at noen forteller, hvordan kan man begynne å se på seg selv og sin historie med stolthet om ingen forteller deg at dette er en viktig del av vår felles menneskelige arv? Jeg fikk noe å tenke på. En spennende, spesiell og rystende bok. Anbefales!

Thomas A. Clark har skrevet flere diktsamlinger som er oversatt til norsk av Per Olav Kaldestad. Dei hundre tusen stadene er den siste i rekken og er en diktsyklus. Diktene er beskrivelsen, opplevelsen og fortolkningen av en fottur fra sjøkanten opp på fjellet og ned igjen alt i løpet av en dag. Det er naturbeskrivelser og vandrerens opplevelse av naturens lukter, lyder og fysiske trykk, som når du ligger på marken og kjenner den under deg. Noen av diktene skapte noen frydefulle bilder inne i hodet mitt, slik som dette her:

 

 

 

Om du legg deg strekk ut
i det høge graset
blir vekta di fordelt
over odden
for å kvila like varsamt
på det flatklemde graset
som himmel på hav (s.47)

Det er de helt konkrete opplevelsene  og også følelsene som kan dukke opp når naturen blir overveldende både i det små og i det store.

det du føler
kan du romma
det du ser
vil du bli (s.83)

Det er vakkert, det er bildeskapende for meg som leser og opplevelsen av det vidunderlige ved å gå og være i bevegelse blir tydelig.

Boken har den engelske teksten på venstre siden i oppslaget og den norske oversettelsen på høyre side. Dette er en berikelse, for da kan man velge hvilken utgave som skal leses og ikke minst sjekke hva Clark skrev og hvordan de samme linjene kommer ut i Kaldestad sin oversettelse. Jeg vil tro at oversetteren har hatt sine utfordringer, når jeg sjekket den engelske teksten var det av nysgjerrighet, ikke fordi det lugger. Jeg duver med i teksten fra fjæresteinene til fjelltoppen og tilbake igjen i ren nytelse. Boka er utstyrt med et interessant etterord av Per Olav Kaldestad og utgitt på Nordsjøforlaget. Jeg kan bare varmt anbefale boka.

Hilary Mantel fortsetter i Falkejakt sin fortelling om Thomas Cromwell og hans liv og tjeneste for Henrik den 8. Den første delen av Cromwells liv har forfatteren skrevet om i Ulvetid. Falkejakt begynner i 1535, Henrik er gift med Anne Boleyn, hun som lovet ham arvinger, men har til nå bare har klart å produsere Elisabeth som fortsatt lever. Han har brutt med Roma og paven, det er sterke krefter som ønsker at han skal kvitte seg med Anne og komme i dialog med Roma igjen. Ikke minst ønsker de at Katharinas datter Maria skal bli tatt inn i varmen og anerkjent som Henriks legitime datter og mulige etterfølger. Thomas Cromwell har blitt en rik og mektig mann. Han er kongens nærmeste rådgiver og han er den kongen setter til å gjøre det han selv ikke vil ha noen befatning med. Han reiser hit og dit for å bringe kongens budskap til de rette personene og han er den som samler informasjon om klostrenes drift og eiendeler. Klostrene er nå overdratt til kongen og Henrik har et umettelig behov for penger. Forholdet mellom Henrik og Anne kjølner veldig og kongen drar på jakt for å adsprede seg. Han kommer til slottet til familien Seymour og fatter der interesse for Jane. Hun er en av Annes hoffdamer, men slikt har aldri hindret Henrik å søke det han vil ha. Anne blir gravid igjen og Henrik vender noe motvillig tilbake til henne, når hun aborterer etter noen måneder flammer interessen for Jane opp. Hun og hennes familie er imdilertid bestemt på at det ikke blir noe av noe forhold mellom Henrik og Jane før Anne er ute av bildet. Henrik forteller Cromwell at Anne egentlig er en trollkvinne og har forhekset ham til å gifte seg med henne og ber ham sette igang undersøkelser som underbygger dette. Cromwell finner imidlertid ut at Anne har hatt mange beilere og om de faktisk har vært elskerne hennes er ikke sikkert, men utsagn, rykter og forklaringer under avhør fører til at hun blir dømt for høyforrædri. Flere av de unge mennene som svermet rundt henne og hun selv blir dømt til halshugging som blir gjennomført i mai 1536. Cromwell følger med og tenker sitt om både kongen, adelsmennene som er omkring ham og situasjonen til England i det hele tatt. Han er dypt lojal mot kongen, men ser likevel hans svakheter og ikke minst gjennom sitt nettverk av kontakter har han god oversikt over hva som rører seg i de forskjellige leirene.

Hilary Mantel skriver medrivende og interessant om Cromwell, Henrik den 8. og tiden de levde i. Jeg ble stadig sittende å google på personer som blir nevnt og jeg ble så imponert over research arbeidet hun må ha gjort for å kunne skrive denne romanen. Det er etterrettelig, det er spennende og det er underholdende. Hun har utgitt bok nummer tre om Cromwell på engelsk The Mirror and the Light, boken er underoversettelse til norsk nå og forlaget håper å lansere den i september i år, den vil da få tittelen Speilet og lyset. Det er bare å glede seg! Mens vi venter: les de to første bøkene om Thomas Cromwell, anbefales på det varmeste!

 

Nora Brech har igjen laget en flott bildebok i stort format. Hun debuterte i 2017 og har siden kommet med en ny bok hvert år. Ulveskogen handler om Hedda, hun er på besøk hos bestefar som bor mellom det store vannet og den mørke skogen. Han bor i det fineste huset Hedda vet om, men i skogen er det noe eller noen mener Hedda. Bestefar sier hun ikke skal være redd for det er ingen farlige dyr i skogen. Hedda er ikke så sikker. Hun mener at det bor en ulv i skogen. Hun går likevel ut og finner en skadet ulv. Hun tar den med seg hjem pleier den, men bestefar mener at de ikke kan ha en ulv i huset. Han jager ulven, Hedda løper etter ut på isen og faller igjennom, men da redder ulven henne. Bestefar får vennligere følelser for ulven, men likevel må ulven tilbake til skogen der den hører hjemme. Men hver kveld uler Hedda godnatt og ulven uler tilbake.        

Brech setter scenen med to kraftfulle elementer – det store vannet og den mørke skogen, her kan alt skje. Gården der bestefaren bor er idyllisk og Hedda og bestefaren har et godt forhold til hverandre. Det er Heddas fantasi og omgivelsene som setter tingene i spill. Hvem har ikke hørt skumle lyder når noe skulle hentes ute eller fra mørke kjellere? Hedda hører en lyd, det må være en ulv. Ulv skal bli,  for maken til diger ulv har jeg aldri sett! Den ruver både over Hedda og naturen omkring. Hun oppdager noen digre spor, hennes egne blir omtrent borte i dem. Når vi endelig ser hele ulven er den som en hest og Hedda både ser ut som og føler seg nok som en mygg. Men Hedda er en jente som er mer nysgjerrig enn redd, så hun finner fram litt mat og går ut igjen der hun faktisk treffer på ulven og oppdager skaden.  I ulven finner Hedda en diger lekekammerat som fyller behovet for tøys og tull, lek og nærhet. Bestefarens reaksjon på å ha en ulv i huset er både naturlig og forståelig og vi vandrer mot det realistiske for så å forsvinne over i det fantastiske igjen når ulven redder Hedda fra å drukne etter at hun har gått igjennom isen. Forfatteren selv sier at hun er inspirert av folkeeventyr og kritikere nevner en variant av Rødhette og ulven, men om vi nå lar fortolkningene ligge og bare lar oss fryde oss over en bok med fantastisk flotte illustrasjoner og en bruk av flater og små mus som lever rundt omkring på sidene, så gir den oss en herlig opplevelse. Boka er utgitt av Aschehoug, jeg lånte den på biblioteket.

Romanen Der krepsene synger av Delia Owens ble jeg gjort oppmerksom på i høst, men det er først nå at boka er lest. Det er en vakker og voldsom fortelling om Kya og hennes oppvekst i en liten kystby i North Carolina. Hun og familien bor i marsklandet det vil si i ødemarken utenfor byen, men dette området blir hennes rike, hennes liv og etter hvert hennes forskning. Moren til Kya forlater familien når hun er seks år gammel, hun er den yngste av fem barn. Faren er alkoholiker og voldelig. Han terroriserer familien og slår både kone og barn. Etter at moren har forlatt dem, drar den ene etter den andre av søsknene for å finne sin egen vei. Til slutt er det bare broren Jodie igjen. Han og Kya har et tett og nært forhold. Han lærer henne hvordan hun skal ta seg fram både til vanns og til lands, hvordan hun skal gjemme seg i skogen og i gresset og hvordan hun skal overleve på det hun finner. En dag reiser også Jodie fra henne og hun blir alene med faren. Han kommer inn i en bedre periode, men bare for en kort stund og så drar han og. Det går rykter i byen om denne familien, de blir sett på som søppel og behandlet deretter. Det er heldigvis andre som har en helt annen holdning og mellom dem er Spretten og kona Mable som driver en liten butikk. Kya lærer seg å grave opp skjell og selger dem til Spretten for å få penger til mat og bensin. En av vennen til Jodie, Tate dukker opp og han lærer henne å lese, for Kya har gått på skolen en dag og siden aldri mer. Hun lengter etter andre mennesker, men lærer å leve alene og klare seg alene. Hun og Tate deler interessen for livet i marsklandet og Kya er intelligent, observant og maler de nydeligste akvareller av planter, fugler og dyr. Hun og Tate blir forelsket, men Tate skal studere og reiser vekk. Han lover å komme tilbake til jul, men bryter løftet sitt og det tar noen år før hun ser ham igjen. Hun treffer Chase, den mest populære gutten i byen, men også han vil helst ikke vise seg sammen med henne. Han begynner å snakke om ekteskap, men en dag ser hun ham sammen med en jente og leser i avisen at de er forlovet. Kya blir fortvilet og føler seg mer ensom og forlatt enn noen gang. Tate kommer tilbake og prøver å ta opp kontakten med henne igjen. Hun avviser ham, men han får bli med inn i hytta der hun bor og får se alt hun har samlet og organisert. Han tar noen bilder av dette og sender det til et forlag som vil gi ut en bok om marsklandet. Selv om Chase nå har giftet seg oppsøker han Kya og prøver å voldta henne. Hun kommer seg unna og forstår plutselig hvilket helvete moren må ha levd under. Tidlig en morgen oppdager to gutter at Chase ligger død under branntårnet som står midt i skogen. Hva er dette? Ulykke eller mord? Det er ingen spor, det er ingen vitner, men så dukker det opp folk som har sett noe og alt peker på Kya. Hun blir fengslet og alle spør seg er hun skyldig eller?

Det var en nytelse å lese denne romanen. Forfatteren er biolog og deler kunnskap om livet i marsklandet slik at blidene av fugler og dyr står tydelig fram og gir smak og lukt. Det er kanskje den delen jeg kommer til å huske fra denne boka, for selv om hun bygger opp karakteren Kya, blir hun ikke helt tydelig og de andre menneskene rundt henne blir heller ikke så veldig interessante. Dette handler om en oppvekst i fattigdom, tap og undertrykkelse og Kyas utvikling minner meg på mange måter om boken til Tara Westover: Noe tapt og noe vunnet. Det er imidlertid en bok å glede seg over både naturskildringene og spenningen i rettsdramaet som følger. Anbefales!

Erna Osland og Camilla Engman har sammen laget denne fine bildeboka om den veldig redde og ensomme haregutten som til slutt finner harejenta med de fineste ørene.  Dette er feelgood for små barn og godt for den voksne medleseren også. Haregutten blir jaget av reven. Han er livredd og vil bare gjemme seg, komme seg vekk fra skarpe revetenner. Han stuper ned i snøen for å komme vekk fra alt det fæle, men der dunker han hodet i noe som viser seg å være en harejente med de nydeligste ører han noen gang har sett. Harejenta venter på jula, den har han aldri hørt om før. I følge harejenta er jula kaker og fred på jord. Haregutten lurer på om kaker er like godt som bark og det er de visst. Og fred på jord høres veldig bra ut.  De hopper fornøyd omkring og gleder seg til jula, men plutselig kommer reven og de løper i hver sin retning. Haregutten er enda reddere enn før, men finner trøst i elgen sine lange bein. Vil han noen gang få se harejenta igjen?

Det ender heldigvis godt og vi kan trekke et tilfreds sukk og ønske begge harene et langt og godt liv. Erna Osland har laget mange kvalitetsbøker for barn og denne går fint inn i rekken av dem. Hun skriver et lettlest og godt nynorsk som det er en fryd å lese. Det flere språklige hilsener til den voksne medleseren her, noe som gjør det ekstra kjekt å lese denne boken.  Illustrasjonene er holdt i avdempede vinterfarger. Reven er kjempeskummel med utrolig kvasse tenner så vi skjønner hvorfor haregutten blir så redd og skjelver så synlig. Illustrasjonene  følger teksten lojalt, men lar noen flere av skogens dyr og fugler utfolde seg i bakgrunnen og lage små sidehistorier som man kan more seg over ved neste gangs og neste gangs lesing. For dette kan lett bli en favorittbok hos både store og små. Boka er utgitt av Magikon forlag. Jeg lånte den på biblioteket.

%d bloggere like this: