Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Jeg har lest Lys i august av William Faulkner en gang tidligere. Da het oversettelsen Mørk august, men i oversettelsen ble Lys i august valgt og det er et bedre samsvar med den engelske tittelen Light in August. Denne romanen skal være den lettest tilgjengelige romanen i William Faulkners forfatterskap og hvem vet, kanskje den er det for jeg har ikke lest andre av bøkene hans. Denne romanen begynner med Lena Grove, en foreldreløs pike som stikker i fra broren og hans familie. Hun er gravid og kjæresten har reist for å skaffe seg arbeid, sier han. Hun reiser etter uten penger og uten egenlig å vite hvor han dro. Hun får hjelp av mennesker hun treffer på veien og kommer seg endelig fram til byen der hun tror han er. I neste del møter vi Joe Christmas. Han arbeider på samme sted som Lenas kjæreste, men her har han tatt et annet navn. Joe Christmas er foreldreløs, han ser hvit ut, men han tror at en av foreldrene var farget. Vi får høre om oppveksten hans på et barnehjem. Om adopsjonen til et hjem der mannen i huset ser det som sin plikt å banke ham for den minste ting. Vi følger ham når han begynner å frigjøre seg og gjøre erfaringer utenfor hjemmets sterke begrensninger. Vi får høre om møtet mellom den velstående kvinnen Bower som innleder en forhold til Joe Christmas. Hun er fra nord-statene og hjelper fargede. Hun vil at Joe skal arve henne, men til hvilken pris? Vi møter presten Gail Hightower som er hjemsøkt av visjoner om et galopperende kavaleri fra Borgerkrigen. Denne visjonen om bestefarens heltemodige innsats under Borgerkrigen får ham til å miste jobben som prest i en forsamling men han fortsetter å bo i byen selv om han blir sett på som en raring. På samme arbeidsplass som Joe Christmas er også Byron, en mild og fredelig mann som blir helt betatt av Lena Grove når hun kommer for å lete etter kjæresten sin. Han hjelper henne med å finne et sted å bo og når hun skal føde. Byron har en virkelig omsorg for mennesker i nød, men hvem er han egentlig?

Denne romanen er fasinerende. Jeg ble imponert av Lena Grove som troskyldig og ganske naiv legger i vei og jeg tenkte mye på den forferdelige skvisen Joe Christmas befant seg i. Han var verken hvit eller farget, han hørte ikke til noen steder. Det er en mektig roman, vel verdt å lese flere ganger.

Colson Whitehead har her skrevet bok nummer to om møbelhandleren Ray Carney. Denne romanen er en like frydefull lesing som den første boken Harlem Shuffle   Når vi møter Ray igjen har han blitt en vanlig møbelhandler uten sin tidligere kriminelle virksomhet. Han har flyttet til et bedre strøk og konen Elisabeth jobber fortsatt i reisebyrået. Alt går fint helt til døtrene ønsker seg billetter til den forlengst utsolgte konserten til The Jackson 5 og hva gjør ikke Ray for døtrene sine… Han tar kontakt med den korrupte politimannen Munson, som han betaler beskyttelsespenger til, og han lover å skaffe ham billetter hvis Ray på sin side hjelper ham med noen «varer» han har fått tak i. Disse «varene» er smykker som er stjålet fra en kriminell utbrytergruppe fra Black Panthers. Det blir en heftig erfaring, men heldigvis for Ray har han Pepper en stor, sterk og litt ukontrolerbar type. Det ender ikke så bra for Munson, men fordi Ray nå har beveget seg over på den andre siden av loven igjen skjer det hele tiden saker og ting.

Boka er delt inn i tre deler som omfatter årene 1971, 1973, og 1976. I den andre delen får vi høre om Pepper og hans liv. En av kjærestene hans sier at han er helt tom. Han skjønner ikke hvorfor det skulle være en ulempe, en tom colaflaske for eksempel kan jo brukes til noe. Han er i hvert fall trofast mot Ray og Ray lar ham bo hjemme hos seg når han trenger å komme seg etter brutale møter med andre gangstere.

I den tredje delen har kona Elisabeth engasjert seg i valget og driver kampanje for en lokalpolitiker. Ray følger med på lasset, men har sine mistanker om at denne personen heller ikke er på den riktige siden av loven. Likevel han vil støtte kona og er med på diverse arrangement.

Harlem på denne tiden er i forfall. Det er stadige branner i bygårder der forsikringspenger blir utbetalt og utbyggere sørger for at nye «tidsriktige» boliger blir bygd opp. Ray noterer seg dette, men engasjerer seg ikke før ett av husene hans brenner og en gutt som bor der blir hardt skadet. Han vil finne ut av hvem det er som står bak disse brannene, det burde han aldri ha gjort…

Colson Whitehead skriver så bra! Det er som sagt en fryd å lese og selv om det er en del slåsskamper og vold så er det også en omsorg i fortellingen og Ray gir seg ikke uansett hva som skjer. Det er noe ganske spesielt med romaner der du heier på skurken og håper at det går bra for ham… Forfatteren har planlagt en bok til om Ray og hans omgangskrets, det er bare å glede seg!

Romanen Omriss av Rachel Cusk er den første i en trilogi. Boken ble utgitt i 2015 og kom på norsk i 2018, altså en ikke helt ny bok. Jeg har lest den to ganger, den første gangen på engelsk og nå for noen dager siden avsluttet jeg den på norsk. Det er en spesiell roman for ved første gangs lesing fikk jeg ikke helt taket på hvem denne fortelleren er og hva handler dette egentlig om? Ved andre gangs lesing satte jeg merkelapper ved hver gang jeg fikk vite noe om hovedpersonen og det resulterte i en liten åker av lapper – altså hun er ikke helt fraværende..

Hovedpersonen heter Faye (den kommer fram på side 183, boken er på 215 sider). Hun er nyskilt og har to barn, hun er forfatter og vi møter henne på vei til Athen der hun skal holde et skrivekurs. På flyet sitter hun ved siden av en eldre mann som hun begynner å snakke med. Han forteller henne om sine ekteskap, sine virksomheter og relasjoner han har til ulike mennesker. Hun kommer til Athen og installerer seg i en leilighet som blir brukt til kunstnere på besøk. På kurset er det folk i ulike aldre og med forskjellig motivasjon for å delta. Hun gir dem oppgaven: Hva la du merke til på veien hit i dag? De forteller etter tur, men for en dame blir dette for provoserende og hun forlater kurset i raseri etter å skjelt ut forfatteren. Hennes medpassasjer på flyet tar kontakt igjen og ber henne med på en båttur. Hun registrer alt de gjør, hvordan han ser ut, hvordan en familie de ser på turen agerer mot hverandre. Hun registrer og reflekterer over hvordan hennes liv hadde sett ut i akkurat denne settingen. Hun møter venner fra tidligere turer til Athen og de introduserer henne for andre. Det er hele tiden andre som forteller og vår hovedperson stiger langsomt fram gjennom de andres sine fortellinger.

Romanen har et nydelig språk, boka er lett og lese og for meg var det fortsatt en fornøyelse å lese boka selv for andre gang. Det som er så fasinerende er hvordan Cusk lar mange personer ta ordet og hvordan hver enkelt trer fram og blir identifiserbare personer. Det er så elegant gjort og en ren nytelse. Anbefales!

En av deltakerne i Nordhordland Litterære Selskap anbefalte noen romaner til gruppa. En av dem var Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami. Romanen handler om Tsukioko som er 38 år gammel, enslig, arbeider på et kontor og har en vane med å gå på en bar for å spise og drikke sake. En kveld støter hun på sin gamle lærer. Han er tretti år eldre enn henne, han er pensjonert og lever alene. De begynner å snakke sammen, ja, det er ikke så mye snakking, helst hm, hæ og andre små kommentarer. Det utvikler seg et spesielt forhold mellom dem. De liker de samme rettene og de liker å sitte stille ved siden av hverandre. En dag inviterer læreren, som Tsukioko velger å kalle Sensei (lærer) fordi hun ikke klarer å huske navnet hans, med på markedet. Hun obeserverer, han handler og de lager mat sammen. De blir med eieren av baren på sopptur og det lages mat. De reiser på tur til en øy og Tsukioko får vite litt mer om Sensei sitt liv. De er ikke alltid sammen, men de trekkes mot hverandre og de gir hverandre tid og rom til å bli kjent med hverandre.

Det er mye mat i denne romanen. Mat som vi i vesten ikke ville tenke på å spise i det hele tatt og dessuten – mengder av sake og øl. Det er en nydelig stemning i boka. Forholdet mellom de to hovedpersonene utvikler seg langsomt og jeg sitter og håper at det skal gå bra med dem og at de skal bli veldig lykkelige sammen.

Dette er en roman som flyter stille av sted. Det er fint å lese, poetiske observasjoner og til og med noen klassiske haikudikt! Jeg må lese mer av denne forfatteren. Anbefales!

Er det slik med noen klassikere at man har en følelse at denne boka har jeg da lest? Så viser det seg når man begynner å lese at: jo, jeg kjenner rammefortellingen, jeg vet hvordan det går til slutt, men så er det så mye mer i romanen enn det jeg husker. Slik var det for meg da jeg leste Oliver Twist av Charles Dickens. Det var et frydefullt møte! Mor til Oliver Twist, dør i det han blr født og ingen vet noe om henne eller hvor hun kommer fra. Han blir overlatt til fattigomsorgen og slik den beskrives er det et under at han overlever. Han vokser opp under svært vanskelige kår og blir hardt straffet når han er så frimodig at han spør om å få mer mat en dag. Han rømmer til London og møter Fagin og hans gutter som er en gjeng med lommetyver og småkjeltringer. Nancy er også en av Fagins protesjeer, men hun har fortsatt et mykt hjerte og er villig til å hjelpe Oliver når forholdene blir dramatiske. Oliver blir lært opp til å bli lommetyv, men han har virkelig ingen talenter i den retningen og blir tatt i gjerningsøyeblikket. Heldigvis for han er offeret herr Brownlow som skjønner at Oliver ikke er av den vanlige sorten gutter som driver med lommetyveri. Han tar seg av Oliver og gir ham en lærer og omsorg gjennom sine gode husholderske. Oliver er et elskelig og takknemlig barn og ønsker mer enn noe å glede sin velgjører. Fagin og hans kumpaner tror at Oliver kan fortelle om planene de har om å rane et hus nær herr Brownlow og kidnapper ham for å være på den sikre siden. Men gode makter og hjelpere står Oliver bi og Fagin og hans medhjelpere blir avslørt. Happy ending!

Enkel fortelling? Hva er det da som gjør at boka har tålt tidens tann og kan lese mange ganger? Jo, det er Dickens sin beskrivelse av personene, realsjonen mellom dem. Indignasjonen over de skruppelløse som utnytter andres fattigdom og nød, et sosialvesen som er sneversynt og villig til å la mennesker lide unødig. Det er omsorgen mennesker som også er i en vanskelig situasjon kan vise hverandre, slik som Nancy som ofrer livet for at Oliver skal komme i kontakt med gode mennesker som vil han vel. Dessuten humoren, glimtet i øyet når enkelte personer og hendelser blir beskrevet. Jeg lo høyt flere ganger og tvang omgivelsene til å høre på særlig glitrende beskrivelser. En herlig bok! Den fortjener å leses i sin helhet. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Transit/Solum Bokvennen.

Jeg har lest en bok av Barbara Kingsolver tidligere og da jeg så omtalene av denne romanen ble jeg veldig nysgjerrig. Boka handler om gutten Demon som blir født av en rusavhengig mor på atten år. Faren er død og moren bor i en campingvogn eid av den snille og omsorgsfulle familien Peggot. Han vokser opp på et lite sted i fjellene i det sørlige  Appalachia, et sted som mange amerikanere omtaler som hillbillienes hjemland. Demon og moren lever i ekstrem fattigdom og hadde det ikke vært for vennskapet hans med Maggot, barnebarnet i Peggot-familien hadde han nok ikke overlevd. Moren finner en ny mann som har lite til overs for Demon. Hun forsvarer ham ikke når konfliktene tårner seg opp og når hun dør etter nok en overdose, blir han plassert i et fosterhjem. Demon møter et barnevern som ikke er opptatt av hvordan han har det, men at de oppfyller sin plikt om å plassere et barn ett eller annet sted. Han møter andre barn som er i samme situasjon som ham selv og de lærer av hverandre hva som skal til for å overleve. Han blir satt til å arbeide under farlige forhold og pengene han tjener blir tatt fra ham for å dekke fosterfamiliens utgifter. Farmoren er i live og han stikker av fra fosterfamilien for å komme seg til henne. Han har aldri truffet henne, men hun kjenner til ham og kjenner ham igjen fordi han ligner sønnen hennes. Hun har tatt seg av unge jenter, gitt dem opplæring og fått dem gift, så nå henter hun inn en gjentjeneste ved at Demon får bo hos en slik familie. Det er bare det at kona i huset har dødd og det er bare en datter og mannen tilbake. Likevel tar de inn Demon og han får oppleve et rart hjem, men her er det nok mat, det er klær og det er Agnes, datteren i huset. Faren til Agnes er Coach – det er det han blir kalt og det er det han er. Coach oppdager at Demon kan spille og han blir tatt ut på laget. Alt går fint til han får en skade som ikke blir behandlet ordentlig. Han har mye smerter og får smertestillende som gjør ham til en rusavhengig. Han møter Dori, hvis far er handikappet og trenger mye smertestillende. Dette åpner veien for kjøp og salg av rusmidler. Demon flytter vekk fra Agnes og Coach og sikter seg inn på et liv med Dori. Det går dårlig. Heldigvis for Demon er familien Peggot fremdeles en viktig del av livet hans og et sted han kan komme til av og til.

Det er mange nedturer i Demon sitt liv. Heldigvis er det noen skikkelige oppturer innimellom og han har selv et fungerende moralsk kompass som hjelper ham i de tøffeste situasjonene. Dette var en heftig bok å lese. Jeg måtte ta flere pauser i lesingen fordi det ble for mye å ta inn. Jeg måtte spørre meg selv flere ganger, er det virkelig mulig at barnevern og helsetjenester skal fungerer på den måten? For eksempel kjøp og salg av medikamenter. – og synet på folk som kalles rednecks og hillbillies, er de virkelig white trash? Det er mye å tenke over i denne romanen. Forfatteren sier hun er inspirert av Charles Dickens: David Copperfield, og visst kan jeg kjenne igjen trekk av den romanen, men denne oppleves likevel som mer brutal og det er kanskje fordi dette er en fortelling fra vår egen tid. Det var vel verdt å bruke tid på denne romanen. Anbefales!

Jeg har ikke lest noe av Vibecke Groth tidligere, men denne romanen Ensom er den som ikke er nummer én for noen ble foreslått til litteraturgruppen, så da var det bare å sette i gang. Nanna er nesten 60 år, gift med Christian, bestemor og partner i et advokatfirma i Oslo. Hun lever et travelt, men godt liv med god økonomi og et godt forhold til sine to barn Cath og Didrik. Nyttårsaften skal hun og mannen på det sedvanlige selskapet til Nannas bestevenninne og hennes mann. Christian er litt sumulende og vanskelig å komme inn på, men Nanna tenker at det sikkert er noe på jobben for han har vært slik en stund. Utpå kvelden forteller Christian at han vil skilles. Han har funnet en ny kvinne som han elsker. Nannas liv raser sammen. Hun er totalt uforberedt på dette og gråter i dager og uker over det tapte livet som hun og mannen hadde. Hun blir rasende på den nye kvinnen i livet hans, og strever hardt med følelsen av å være forkastet. Hun har en krevende jobb og er sykemeldt en stund, men når datteren oppdager hvordan hun har det, så tar hun grep og får henne tilbake på jobb. Nanna blir overbevist av sin beste venninne om å ta et oppdrag hun vanligvis ikke tar, nemlig å få en kjent kunstner til å ta på seg farskapet for en liten gutt som er svært syk. Denne saken, som krever noe annet av henne enn de vanlig oppdragene, får Nanna til å se sitt liv i et annet perspektiv. Hun sørger over sitt gamle liv som nå er tapt, men hun blir også rasende når hun oppdager at mannen prøver å svindle henne for felles midler. Hun får stanset dette og kjøper seg en leilighet som hun innreder slik hun vil. Hun føler seg ekstra sviktet når hun oppdager at hennes bestevenninne har hatt en one-night-stand med Christian. Er det virkelig ingen hun kan stole på?

Boken tar opp skilsmisse og oppløsning av ekteskap og viser gjennom Nannas sorg hvor totalt ødeleggende det kan være å bli forlatt til fordel for en annen person. Nanna er en ressurssterk kvinne og det vet hun selv, likevel bruker hun lang tid på å reise seg. Det er et interessant spørsmål som tas opp når det gjelder forskjellen mellom hvordan man behandler skillsmisse og dødsfall. Du har «lov» til å sørge vel og lenge etter et dødsfall, men når det gjelder skillsmisse så får man bare bli ferdig med det og gå videre… Det er jo ingen som har dødd, men hos partene i en skillsmisse har jo noe dødd og det bør det vel sørges over?

Jeg syntes likevel det ble mye sørging i denne romanen, men temaet er interessant. Nanna er blant de veldig heldige uansett for hun har barn som er glad i henne, en super bestevenninne, andre gode venner som er der for henne og ikke minst en svært god økonomi. Etterhvert ser det ut til å komme en nummer én for henne også, så ting ordner seg. Forfatteren skriver godt, men hadde det ikke vært for saken hun påtar seg og som vi får følge tett, så hadde det vært en forglemmelig roman. Grei til en lat dag i ferien.

Kjell Westö er en formidabel forfatter som får sine personer til å bli levende mennesker gjennom historiene han forteller. Her forteller han om Molly som er skuespiller og Henry som er journalist og skriver i en av Helsingfors store aviser. Fortellingen starter i januar 1940 og vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen har holdt på en stund. Molly reiser med teaterkompaniet på turne til Sverige og Henry er ute i felten som krigskorrespondent. Molly og de andre skuespilleren tar toget til Sverige, det er langt, det er ikke så lett å få tak i mat og hun må se til Asta, niesen til Henry som også er skuespiller, men som har mistet mannen i krigen. Asta er helt apatisk, men Molly står på og hjelper henne. Molly var stjerne i et par filmer, men fordi hun ikke var villig når direktøren for filmselskapet ville ha noe mer enn en klem, får hun ikke lenger de store rollene. Molly har ingen formell teaterutdanning og det kjenner hun på når de andre står på scenen. Henry på sin side har vært med på informasjonskurs i hæren og de forventer at nyheter og bulletenger skrives på en fedrelandsforherligende måte. Det går fint en stund, men så begynner han å intervjue soldatene og deres angst og tvil kommer fram i avisene. Dette vil ledelsen ikke ha noe av så alt stoffet han sender blir ikke publisert og ved første anledning blir han kalt tilbake til byen og redaksjonen. Han bli nå satt til redigeringsarbeid, noe han trives svært dårlig med. Ledelsen minner ham stadig på sine lite patriotiske artikler, noe som irriterer ham for han ville jo fortelle sannheten. Både Molly og Henry har det ikke så enkelt med sine familier. Mollys far døde i armene til sin elskerinne og moren og søsteren har alltid hatt en bedre relsjon enn Molly. Henry har bare en søster og de tar imot ham, men han har en dyster hemmelighet som henger over ham og får ham til å føle seg som en usling. Han sliter med selvfølelsen og når han blir konfrontert med det han har gjort blir det brudd med venner. Molly og Henry krangler, livet er ikke lett når det er krig og når begge to føler at de ikke får utnytte sitt potensiale blir det bitre ord mellom dem. De er fra hverandre i flere måneder, men finner sammen igjen og livet ser ikke så verst ut. Henry blir igjen beordret ut i krigen og der kan alt skje.

Det tok sin tid å lese denne romanen. Det er mange krangler, det mange tunge tanker og bitterhet, men det er også Molly sitt ukuelige livsmot midt i alt. Det er en bok som gir innsikt i livet i Finland på denne tiden, verdifullt bare det. Anbefales!

Forsiden på denne romanen ga meg en følelse av «feelgood» på sitt søteste, men der tok jeg feil! Romanen til Jodi Picoult er virkelig en tankevekker for oss som tror at rasediskriminering ikke er et samfunnsproblem. Romanen handler om Ruth som er sykepleier på sykehusets fødeavdeling i USA. Moren hennes var hushjelp hos en velstående hvit familie og de så nok på seg selv som en «fargeblind» familie. Ruth er svært lys i huden, mens søsteren er mørk. Ruth er ambisiøs og vil gå på en god skole og studere, søsteren har helt andre interesser. Ruth klarer ved hardt arbeid å få stipend til å gå både på en god skole og ta utdanning ved et godt universitet. Hun gifter seg og får sønnen Edison. Mannen hennes dør i Afgahnistan og hun blir alene med sønnen. Vi møter henne når hun har arbeidet på sykehuset i tjue år. Sønnen går på videregående skole med flest hvite elever og skal videre på et college med en høy status. Hun kommer på vakt og skal sjekke et nyfødt barn slik hun er vant til å gjøre. I dette rommet er Turk og Brit som nettopp har fått en sønn. Turk og Brit tilhører White Power, de hater fargede og blir provosert ved at de har fått en farget sykepleier inn på rommet. De tilkaller Ruth sin overordnede og forlanger at hun ikke skal ha noe med barnet å gjøre. Ruth blir sint, men må bøye seg for denne bestemmelsen. I følge sykehuset skal det ikke være forskjell på de ansatte, men når pasienter eller pårørende har noen krav skal de imøtekommes så langt det er mulig. Vi får møte Turk som forteller at han første møte med en farget var da broren ble drept av en. Dette skapte et veldig hat i ham og han drev over mot personer og miljø som hadde samme innstilling som han. I dette miljøet fant han Brit og hennes far som var en leder. Noen dager seiner på sykehuset skal barnet omskjæres. Det er forrykende travelt og de mangler personale på avdelingen. Ruth har hatt en dobbelvakt, men blir bedt om å være inne på rommet til barna som har blitt omskjært sammen med en annen sykepleier. Hun ser at barnet til Turk også er der, men tenker ikke på at det er noe problem siden den andre pleieren også er der. Den andre pleieren blir tilkalt og Ruth er alene med barnet. Hun ser at det har problemer med pusten, men hun skal jo ikke røre barnet, hva gjør hun? Det kommer andre til, barnet må få hjertekompresjon, men det hjelper ikke og barnet dør. Turk og konen blir fra seg av sorg og forlanger at noen blir tatt til ansvar for dette. Sykehuset sier det er Ruth som er den ansvarlige. Hun blir anklaget for mord. Hun får oppnevnt en forsvarer Kennedy McQuarrie, en hvit kvinne som brenner for et rettferdig rettssystem. Kennedy tror også at hun er «fargeblind», men oppdager etter en handletur med Ruth at hennes verden og Ruths verden er svært så forskjellige. Jeg skal ikke spoile noe her, men mot slutten er det noen overraskelser…

Det er en tankevekkende roman på mange måter. Det handler om rasisme, rettighetene til en arbeider, det økonomiske systemet i USA, hvit makt og hva som fører til disse sterke reaksjonene mellom grupperinger. Boka er lett å lese, litt langtekkelig, men jeg ble sittende med en følelse av at også jeg bør granske mine tanker og holdninger i disse spørsmålene.

 

Anders Totland har skrevet en fin bok om sorg i Gunnars rekordbok . Den første boka jeg leste av Anders Totland var Engel i snøen en bok om alvorlig sykdom, en bok som gjorde et sterkt inntrykk. Denne boka om Gunnar gjør også inntrykk på den måten at Gunnar og mange med ham opplever sorg og vi takler dette på svært så ulike måter. Gunnars mor dør plutselig og han og faren står uten en viktig person i livet sitt. Heldigvis har Gunnar bestevennen Sivert som er nabo og Sivert har en snill pappa som har tid til dem. Gunnars far er slått ut. Han ligger på sofaen, gjør ingenting, drikker for mye og klarer ikke hverdagslivet. Morens søster er hos dem en kort stund etter dødsfallet, men hun har sitt liv et annet sted og reiser fra dem. Igjen står Gunnar og faren, ingen av dem er særlig rustet for denne situasjonen, men Gunnar skjønner at det må mat på bordet og han må på skolen for ellers blir det mange spørsmål. I klassen går også Birger, en masete type helt uten sosiale antenner. Han vil være sammen med Gunnar, men han er som en bulldoser og Gunnar vil helst være i fred sammen med Sivert. Gunnar har fått Guiness rekordbok av en lærer og i den leter han hver kveld etter rare rekorder. Han har en rekordbok og der skriver han ned det han liker best. Verdens beste venn, verdens beste pappa… og små hemmeligheter om personer han kjenner. Han gjemmer boka veldig godt, men en dag er det en som finner den, det er ikke bra…

Det er en fin bok å lese og det er en fin bok å prate om for det er mange tema her som det kan være nyttig å ta opp. Boka er lett å lese og har et fint driv. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.