Publisert i bøker, bildebøker

Hvor skal kattene bo?

Publisert den av bentebing

Torill Kove kjent som både forfatter og filmskaper har laget en ordløs bildebok denne gangen. Hvor skal kattene bo? er historien om de to som finner hverandre, får to katter, blir skilt og tar med seg hver sin katt og flytter fra hverandre. Kattene lider, sørger og oppfører seg som tyraner i hvert sitt hjem. Hva skal de to gjøre som satte de søte kattene sine i denne situasjonen?

Dette er en liten bok som kan lese på flere nivåer. Det er ikke enkelt når man blir kjærester og flytter sammen, får levende skapninger å passe på og så oppdager at samlivet bryter sammen. Hva gjør man da med de som må forholde seg til bruddet? Disse katteforeldrene tar ikke lett på oppgaven. De prøver både det ene og det andre, de finner en løsning som krever samarbeid, men som gjør at kattene blir lykkelige.

TorillKovehar sin karakteristiskestrek med enkleklaretegninger og farger. Det er nestenslik at jegtenker: hun haregentliglaget en film som harblitt en bok. Det er myeåsnakke om her for bådeliten og stor og nårbokenikkeharnoen ord kan man lage sin egenhistorie og knytte sine egnefunderinger til hva som blirsagt, tenkt og følt. En fin bok til samtale om vikitge ting.

Publisert i bøker

Kunsten å holde seg flytende

Publisert den av bentebing

Gyldendal har begynt et konsept som heter Lesetid, dvs et utvalg skjønnlitterære bøker mest til hygge og en stille stund for deg selv. En av de utvalgte bøkene er Kunsten å holde seg flytende av Libby Page. Forfatteren debuterer med denne romanen og det var en hyggelig opplevelse å lese hennes første bok – og jeg håper hun får mot på å skrive flere for anmeldelsen jeg leste i en engelsk avis var nådeløs. Romanen handler om Kate, en ung journalist som flytter fra Bath for å begynne som journalist i en lokalavis. Hun er stort sett vettskremt, for London er så stor, hun kjenner ingen og hun tørr heller ikke bli kjent med noen. Hun deler leilighet med fire andre, men dem ser hun knapt, bare de skitne koppene og tallerknene de etterlater seg på kjøkkenet. I Brixton bor Rosemary, en dame på 86 år. Hun har bodd i denne bydelen fra hun ble født, vokste opp, forelsket seg i George, giftet seg med George, levde med ham helt til han døde for to år siden. Rosemary levde også med friluftsbadet The Brockwell Lido, der hun hver morgen har gått for å ta en svømmetur. Der hun og George møtte hverandre, hadde nattlige stevnemøter og fortsatt går hun der hver morgen. De snakker om hvordan man tar slike ting som bibliotek og friluftsbad som en selvfølge, de har alltid vært der. Biblioteket ble lagt ned, de protesterte men det hjalp ikke, skal friluftsbadet også forsvinne?

I lokalavisen får Kate i oppdrag av sjefen å ta kontakt med folk på friluftsbadet, for nå er et salg til en privat entreprenør på trappene. Bydelen har ikke penger til å drive det lenger og vil selge for å bruke pengen på andre nødvendige ting. Friluftsbadet skal legges ned og bare de som kjøper de rådyre leilighetene til entreprenøren skal ha tilgang til det. Kate får kontakt med Rosemary og ber om å få et intervju, men det får ikke Kate før hun har tatt en svømmetur i friluftsbadet. Kate nøler, men langt der bak husker hun at hun likte å svømme da hun var barn. Hun går dit en morgen og smyger seg ned i vannet og oppdager til sin store glede og forundring at dette var deilig. Hun treffer igjen Rosemary og Rosemary forteller om sitt liv med friluftsbadet. De bestemmer seg for å redde badet fra nedleggelse og sammen med flere av brukerne av badet, samt beboere i Brixton går de sammen om å ha møter med bydelsledelsen, dokumentere hva friluftsbadet betyr i lokalsamfunnet og lage ulike aksjoner.

Dette er en bok som egner seg til total avslapping. Vi blir kjent med lokalmiljøet i Brixton, forfatteren reflekterer over hva som skjer når fellesgoder blir lagt ned og forsvinner og vi får et innblikk i ensomhetens herjinger både når man er ung og gammel. Jeg koste meg med denne boken, kanskje gjør du også det?

Publisert i bøker

Songbok for hesten

Publisert den av bentebing

Jeg trodde at Arne Ruset først for fremst er lyriker, men han er en allsidig forfatter med en særlig evne til å formidle følelser av forventning, tap og aksept. Han har gjort det i den nydelig bildeboka han lagde sammen med Anne Kristin Hagesæter Over hav og land og han gjør det igjen i romanen Songbok for hesten. Jeg fikk denne boken fra Bokvennen/Solum for lenge siden og det er med skam å melde at denne burde jeg ha lest tidligere, men da hadde kanskje ikke husbonden lest den..? Saken er at da vi reiste på ferie/pusseopphyttatur var husbonden litt usikker på hva eller om han skulle ta med bok. Jeg foreslo at han kunne lese Arne Ruset sin bok, siden han liker så godt diktene han skriver. Slik ble det. I oppussingspausene leste han, lo høyt og sa stadig, hør her. Joda, sånn driver jeg på og – så nå fikk jeg igjen med renter.

Hvorfor har jeg ikke tidligere hørt høylytt jubel over denne boka? Romanen om Torstein Haugen er poetisk, vakker, alvorlig og sår, men også livsbejaende og humoristisk. Torstein og broren Karstein bor sammen på gården Haugen. Faren var ivrig Venstremann og dyrket epler. Torstein er født uten venstre ørebrusk og hører ikke på det øret, dvs han har fått operert inn et apparat som han kaller fjernøret. Her tar han inn stemmer fra John F. Kennedy og Tamara Press. De forteller han oppsiktsvekkende nyheter. Torstein er betatt av Tamara og han får ved en anledning inntrykk at hun vil komme til Norge og gifte seg med ham. John F. Kennedy er slett ikke død, men CIA vil gjerne gi inntrykk av det. Torstein har overtatt epledyrkingen etter at faren døde, han gjør alt slik det skal, men han føler og en veldig dragning til å klemme trærne. Han synes dette er OK, men når trærne vil at han skal gjøre dette hver dag blir det litt mye synes han. Det oppstår noen situasjoner der han blir tvangsinnlagt på Nedfjell psykiatrisk sjukehus. Her treffer han blant andre  Poeten som blir svært interessert da Torstein forteller om hesten Lykke som venter på ham hjemme på gården og ikke minst at han synger for hesten, helst sanger han har laget selv. Poeten vil gjerne få utgitt noe og han ser for seg at her er det gode ideer å hente.

Det var en glede og nytelse å lese denne romanen! Det er stadig nydelige observasjoner som gjør lysten til høytlesing nesten uimotståelig, hør bare her:

Lause fuglar flyg under vinterhimmelen. Vengeslaga er ukjende, løynde. Tankane lettar og blandar seg i flukta.

Eller her:

Stundom kan livet fortone seg som ei endelaus rekkje av prøvelsar. Men problem er som glasskuler. Vil ein det sterkt nok, kan ein sjå tvers gjennom dei og skimte hildringstimen bortanfor.

Les denne boka, det anbefales på det varmeste fra både husbonden og meg!

Publisert i bøker

Idioten

Publisert den av bentebing

Jeg har hatt denne romanen liggende på leselisten altfor lenge, men når jeg skulle reise vekk og en lang rekke med dager til bare lesing lå åpen foran meg tenkte jeg at dette måtte være boken å ta med på flyet og ellers rundt omkring. Jeg undervurderte fullstendig hvor morsom, rar og underfundig den var,  for plutselig var den lest og nå jeg må til å lete etter andre kjekke bøker. Jeg kan med en gang si at man skal ikke la seg avskrekke av noe over 500 sider, for de fór unna mens jeg med store øyne leser om hvordan hovedpersonen Selin gjør sine observasjoner og refleksjoner.

Boka handler altså om tyrkisk-amerikanske Selin som begynner på Harvard og skal orientere seg i en ny situasjon, borte fra moren som hun stadig har konferert med i store og små saker. Hun skal bo sammen med mennesker hun ikke kjenner og hun skal velge kurs som hun skal ta for å peile seg inn på veien videre i livet. Selin har tydeligvis levd et meget beskyttet liv så hennes erfaringer med andre måter å leve på er ganske begrenset. Året er 1995, for Selin er epost noe helt nytt og livet på campus er som en oppdagelsesreise. Hun blir kjent med Svetlana som er mer verdensvant enn henne og hun treffer Ivan som studerer matematikk. Hun melder seg på et kurs i russisk, et i kunst og et i lingvistikk, hva skal hun med disse? Ikke godt å vite… Hun melder seg som frivillig til å undervise elever som skal ta eksamen i matematikk og engelsk. I møte med disse ser hun hvor priviligert hun har vært i sin oppvekst og med sine ressurser. 

Ivan får henne til å melde seg som engelsklærer på landsbygda i Ungarn når skoleåret er over. Selin som på sin egen observerende måte er forelsket i Ivan gjør dette. Vi og hun blir introdusert til flere spesielle karakterer, noen av dem så påfallende at husbonden ble utsatt for høytlesing og intens fnising fra min side. 

Forfatteren Elif Batuman har skrevet en bemerkelsesverdig roman. Underholdende og interessant fordi den gir et innblikk i en ung person sin oppvåkning fra beskyttet hjemmeliv til studentliv og ansvar for seg selv. Jeg leser gjerne mer av denne forfatteren og håper at mange vil lese Idioten av Batuman, ikke bare Dostovjski sin.

Publisert i bøker

Mann, tiger

Publisert den av bentebing

En roman fra Indonesia er en sensasjon i mitt leseliv. Eka Kurniawan er forfatteren bak denne spesielle fortellingen om Margio, hans familie og livet i landsbyen der han bor. Fortellingen begynner med et mord, men dette er ikke en krim i vanlig forstand. Romanen er heller en introduksjon til et land jeg kjenner lite til og gir et innblikk i levemåten i en landsby med en fattig familie der forventninger og vold brytes mot hverandre, men og der søskenkjærlighet har sterke kår.

Boka åpner med at den unge mannen/guten Margio dreper  Anwar Sadat ved å bite ham i halsen, som en tiger i angrep. Det er opplagt at det er Margio som har gjort det, men hvorfor? Margio har gått ut og inn av huset til Anwar Sadat, han er forelsket i datteren i huset og hun i ham. Hva var det som drev ham til å gjøre en så avskyelig handling? Gjennom en dirkete og noen ganger rå fortelling får vi innblikk i landsbylivet og livet i to familier. Margio sin fattige familie med en voldelig far og en mor som ble giftet vekk da hun var tolv år og Anwar Sadat er rik mann som også forfører kvinner som kommer i hans vei. Margio sin far Komar arbeider som barberer. Han slår kone og barn og er mest opptatt av hønsene sine og mulighetene for å delta på hanekamp. Margio hater ham og flytter ut av huset for å unngå at han dreper ham. Han sover i surauen ( et muslimsk bedehus) og her får vi historien om den hvite tigeren som flytter inn i et menneske og blir en del av ham. Nuraeni, Margios mor får et barn med Anwar Sadat og dette fører til enda mer vold i hjemmet. Romanen hopper litt fram og tilbake i tid, men det er ikke vanskelig å følge med hvor vi er i historien.

Det er en fasinerende roman. Språket er levende og gir meg bilder av både landsbyen og menneskene der, det er nesten slik at jeg kjenner lukten av jord og blomster i Nuraenis fantastiske hage. Hva viste jeg om Indonesia? Veldig lite, nå vet jeg litt mer. Boken ble nominert til Man Booker Intarnational Prize i 2016 og er oversatt til mange språk. Dette er en bok som fortjener mange lesere, anbefales!

Andre som har skrevet om boka er Beate

 

Publisert i bøker

Arr

Publisert den av bentebing

Jeg har ikke lest noen av Audur Ava Ólafsdóttir tidligere, men en ekskollega leste Stiklingen da den kom og anbefalte den sterkt. Når jeg nå har lest Arr og likt den, må jeg også lese Stiklingen, det sier seg selv.

Hovedpersonen i Arr er Jónas Ebeneser, … en mann på snart 49, fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv… står det på baksiden av boken og forventningene stiger. Jónas bor på Island og har tre kvinner i sitt liv som alle heter Gudrún, moren, ekskona og datteren. Han er en handyman som reparerer alt mulig og en racer med drillen, men han har mistet livsgnisten og tenker stadig på hvordan han kan få avsluttet livet. Han vil riktignok ikke gjøre dette slik at datteren kan finne ham eller at det kan bli ubehagelig for noen av hans nærmeste. Han finner ut at han skal reise til et annet land og med en drill og noen gamle dagbøker i kofferten reiser han til et krigsherjet land der risikoen for å bli drept er stor. Han tar inn på Hotel Silence og gir seg selv en uke på å avslutte livet. På hotellet møter han Mai og Fifi, søster og bror som driver hotellet for en tante som har rømt fra landet. Hotellet er nedslitt og som den nevenyttige karen Jónas er reparerer han det han kommer over på rommet sitt. Vertskapet på hotellet synes det er mystisk at han har så lite bagasje med seg og tror han er der på et oppdrag fra en annen. Siden han ikke skal dø den første dagen, går han på Café Amsterdam der han spiser middag og møter sjefen som tydeligvis gjør alt i restauranten, maten er god og Jónas fortsetter å gå til ham og der får han vite litt mer om krigen og samfunnet han har kommet til. Det ryktes fort at hotellet har en gjest som kan reparere ting, så Jónas får stadige oppdrag fra både hotellet og andre i byen, men han hjelper bare kvinnene og dette er slikt som får misunnelsen til å blomstre. Han blir overfalt og slått ned, men han har opparbeidet seg mye velvilje og det gjør at saken vender seg til en fordel for Jónas og kvinnene.

Det er en sorgmunter fortelling om livslede, kampen for å holde seg i live, krigsødeleggelser og livsmot. Det er lett å assosiere med romanen En mann ved navn Ove, men dette er ingen komedie, men heller en refleksjon over ulike livsbetingelser der Mai, sønnen hennes Adam og broren Fifi kjemper for å overleve i krigens grusomheter og Jónas som har det materielt helt greit, men mangler livsglede. Det er en bok som jeg vil anbefale på det varmeste!

Boka er nominert til Nordisk Rådslitteraturpris og det er lett å forstå. Andre som har omtalt boka er Artemisia og Beate

 

Publisert i bøker

Syndsforlatelse

Publisert den av bentebing

Yrsa Sigurdardóttir  har skrevet en ny og spennende bok fra Island med sin politihelt fra to tidligere bøker Huldar og barnepsykologen Freyja i hovedrollene. Det er mobbing som er hovedtemaet i denne boken. Hva kan alvorlig mobbing føre til? Liv blir ødelagt, men ikke bare for den som blir mobbet. Når mobbingen blir langvarig og alvorlig slår det tilbake på både familie, venner og på mobberen. I Syndsforlatelse blir det i første kapittel begått et mord på Stella, 16 år og skoleelev som jobber på kinoen i fritiden. Hvem vil ta livet av henne? Hvorfor sendes det ut grusomme snapper til alle vennene hennes i det mordet blir begått? Hva vil morderen med det? I jakten på den skyldige finner de en lapp med et tall -2-, betyr det at det er flere som er myrdet eller skal myrdes? Huldar har hatt en affære med sjefen Erle og forholdet mellom dem er ikke på topp. Han opplever at hun setter ham på sidelinjen og må på snedig vis komme seg inn i etterforskningen. Han tar kontakt med Freyja som jobber på Barnehuset og som han har samarbeidet med tidligere, men dette hjelper ikke noe når det gjelder å få litt mer interessante oppgaver, snarere tvert imot. Det kommer melding om nok en savnet ungdom og takten i etterforskningen trappes opp for også her kommer det snapper fra overfallet. Erle blir utmattet og Huldar får komme med i etterforskningen for fullt. Han og makkeren Gudlaugur trenger seg inn på mennesker som absolutt ikke forteller sannheten og som holder viktige opplysninger tilbake.

Forfatteren skriver om virkningen av mobbing på sosialemedier og i det virkelige livet, hva vennskap og utstøtelse kan bety. Hun tar opp mobbing på arbeidsplassen og den stille utfrysingen det er når arbeidsoppgaver blir tildelt andre enn dem som naturlig skulle ha dem. Det er mange refleksjoner rundt dette og det bidrar ikke til spenningen i krimalromanen, men gir bakgrunn for hendelsene og motivene til de som handler. Jeg liker Yrsa Sigurdardóttir sin skrivemåte og hennes oppbygging av romanen. Dette er en enkeltstående roman, men det er ingen ulempe å ha lest DNA og Dragsug før du leser denne.

Andre som har lest denne boke er Tine

Publisert i bøker

La meg være

Publisert den av bentebing

Jeg har lest de foregående bøkene til Claire Mackintosh og latt meg begeistre, det er jeg forsåvidt denne gangen og, men selv om personene er ulike, tematikken er forskjellig så er de mange vendingene i boken der og gjør lesingen forutsigbar. Du vet at når en sideperson snakker så vil det vise seg at den personen ikke er den du tror. Sånt er spennende en stund, men når samme teknikk brukes i tre bøker etterhverandre, begynner i hvertfall jeg å lengte etter noe nytt.

Denne gangen er det Anna, en dame i tjueårene som er hovedperson. Hun har nettopp fått et lite barn med terapeuten sin og hun sliter med å komme seg på beina etter at først faren og så syv måneder etter, moren begår selvmord. Hun kan ikke forstå hvordan de kan ha gjort dette og tror noen har myrdet dem. Hun savner foreldrene og særlig nå når hun selv har blitt mor. Hun bor i barndomshjemmet sitt med Mark, terapeuten og Ella datteren. På ettårsdagen for morens selvmord kommer det et kort i posten der det står: Selvmord – tro om igjen. Hun tar kortet med til politiet og får der kontakt med Murray Mackenzie som er pensjonert kriminaletterforsker og nå ansatt som sivil tjenestemann. Han hører på henne og får interesse for saken og selv om han ikke formelt kan etterforske den, tenker han at han kan gjøre noen undersøkelser. Murray er gift med Sarah som har en borderline personlighetsforstyrrelse og som ofte er innlagt på psykiatrisk sykehus fordi det kjennes trygt, tryggere enn å være hjemme. Forholdet mellom Murray og Sarah er en nydelig sidehistorie om trofast kjærlighet, evne til å tilpasse seg og ta vare på de gode dagene. Anna får flere advarsler om å ikke grave videre i saken om foreldrenes død, men det er umulig og hun får flere skremmende opplevelser. Moren hadde en venninne som døde i et astmaanfall, hennes datter Laura er som en kusine for Anna og Laura hjelper Anna med å rydde i foreldrenes kontor. Der finner Anna en vodkaflaske og fortrengte minner kommer til overflaten.

Claire Mackintaosh skriver bra, det er tempo og framdrift, men som sagt er alle disse vendingene mer til besvær enn til glede for meg. Har du lest og likt de andre bøkene så kan du godt lese denn og uten å bli skuffet.

Publisert i bøker

Når tiden er inne

Publisert den av bentebing

Dette ser ut som en liten beskjeden bok, litt grå og litt gammeldags. Når tiden er inne, hva betyr det? Piken som kikker i speilet hvem er hun? Jeg forestiller meg at dette er Maria Listru, det fjerde barnet i en fattig familie på Sardinia. En familie som helst hadde sett at de ikke hadde fått flere barn og som i ett og alt prøver å overse Maria. Da hun er seks år blir hun fosterbarn hos den eldre syersken Tzia Bonaria Urrai. Hun er en klok dame som tar seg av Maria og lærer henne både om livet, matlaging og å sy. De to blir nær knyttet til hverandre, men det skjer ting i huset som får Maria til å undre seg. Er Bonaria en accabadora? Altså en som fører en døende fra livet over til døden? Hun spør Bonaria om dette, men får et bryskt svar tilbake med beskjed om å ikke snakke om dette igjen. Vi som lesere derimot får vite hvordan et slikt besøk foregår; alle religiøse og beskyttende amuletter, bilder og symboler blir fjernet fra rommet til den døende og så blir denne personen kvalt eller slått i hodet slik at vedkommende dør. Det ble sagt at det var bare kvinner som kunne ha denne oppgaven, for kvinner bringer barn inn i livet og de kan også føre dem ut av det.

Historien er lagt til 1950-tallet og det var ikke vanlig at kvinner gikk på skole og ville ha et yrke utover hjemlige sysler. Maria blir hånet av sin biologiske mor under bryllupsforberedelsene til den eldste søsteren fordi hun ønsker å gå vider på skolen. Maria klarer seg godt på skolen og har et ønske om å lære mer, men hvor mye lærdom trenger hun når huns skal lage mat, vaske hus og klær? Maria er flink til å hjelpe til både inne og ute og får et nært vennskap med Andría som bor på gården der hun hjelper til med vinhøsten. Andría har en eldre bror som forulykker og må amputere et ben. Han mister livsmotet og han presser Bonaria til å handle som accabadora, klarer han det?

Det er forfatteren Michela Murgia som står bak denne fasinerende romanen. Hun tegner et bilde av Sardinia og menneskene som bor i landsbyen som blir tydelige og intense som om vi selv var til stede. Vi følger Maria fra barn til ung voksen kvinne og ser hvordan hun utvikler seg som menneske. Det er en flott roman, jeg ble så fasinert av folk. landskap og denne spesielle historien. Denne burde menge lese! Anbefales!

Andre som har skrevet om boken er Beate , jeg fikk boken som leseeksemplar fra Pax.

Publisert i bøker

Ildhjerter

Publisert den av bentebing

Romanen Ildhjerter er en slags versjon av tragedien Antigone av Sofokles,  men samtidig henter den tema fra en tale som ble holdt av Shami Chakrabarti  mens hun var direktør for Liberty om  planene om å frata britiske borgere ders statsborgerskap . Har vi ikke hatt denne diskusjonen i Norge og? For ikke så lenge siden? Dette gjør denne roman så superaktuell og gripende.

Boken lar fem stemmer komme til uttrykk. Det er Isma, eldste søster av tre av vokser opp i nord-London. Faren var jihadist og døde på vei til Guantanamo, moren jobbet i et reisebyrå og prøvde å holde familien sammen, men hun dør brått og de tre barna må klare seg alene. Når de to yngre søskene som er tvillinger er voksne er det endelig Isma sin tur til å reise til USA og ta en doktorgrad. Hun blir utsatt for et ydmykende intervju, mister flyet sitt, men kommer seg til USA og begynner på studiet. Her treffer hun Eamonn og hun oppdager raskt at han er sønnen til innenriksministeren som har muslimsk og pakistansk bakgrunn, men har lagt dette bak seg. Karamat Lone, faren til Eamonn var den som sørget for at de stadig hadde politiet på døra og grunnen til at Isma ble forhørt så grunndig på flyplassen. Isma føler seg tiltrukket av Eamonn, men han blir helt oppslukt av søsteren Aneeka og tar kontakt med henne når han vender tilbake til England. Den neste som snakker er Eamonn. Vi får høre om hans familierelasjoner og hvordan han treffer Aneeka og innleder et forhold til henne. Det er hun som har regien og vil at forholdet skal være helt hemmelig. Eamonn slites mellom ønskene til Aneeka og sine egne behov. Her får vi også møte familen til Eamonn politikerfaren og moren som er interiørdesigner men som gir opp virksomheten sin for å ofre seg for mannens karriere. Eamonn vil presentere Aneeka for familien sin, men når faren skjønner hvem hun er blir det bråstopp i forholdet. Tvillingbroren til Aneeka, Parvaiz har reist til Tyrkia for å verve seg som fremmedkriger. Han har møtt en mann som har fortalt ham om faren hans og alle bragdene han gjorde før han ble drept. Parvaiz kan ikke huske faren og han tror at han vil finne både mennesker som husker faren og gi han en ny mening med livet når han reiser. Etter kort tid oppdager han at virkeligheten er noe helt annet enn han fikk forståelsen av og han vil tilbake til England. Men der er er alle veier stengt for han har satt seg selv ut over loven og har nå bare statsborgeskap i Pakistan, men for han er hjemme England! Hva gjør han nå? Han kontakter Aneeka og hun lover å prøve å hjelpe ham hjem. Vi hører om Aneeka´s reise til Karachi og tilsist er det innenriksministeren Karamat som avslutter romanen.

Det er en gripende fortelling og den er aktuell. Hva gjør du når loven sier at man bare får ha et statsborgerskap og når din elskede bror verver seg til fremmedkriger, noe som er imot loven i landet du bor i?  Hvem er man lojal mot? Dette er en fasinerende og godt skrevet roman. Vi hører om folk som blir radikalisert og vi leser om influenserne, de som verver, men det blir noe mye nærmere når personen blir beskrevet på denne måten. Da jeg leste om Parvaiz tenkte jeg: nei, nei, han lurer deg! Ikke gjør det! Ikke reis! Det er dramatisk, det blir nært og forferdelig. Likevel, den er vel verdt å lese og du glemmer den ikke så lett etterpå.

Jeg fikk boka som lese-eksemplar fra Gyldendal, takk for bok!