Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Natta sier Nora

bentebing

ingen kommentarer

28. juni 2019

Om jeg har talt riktig er dette niende bok om Nora og hennes liv, tegnet og fortalt av Irene Marienborg. Boken holder fast på konseptet fra de tidligere bøkene om Nora og for målgruppen fungerer nok dette helt fint. Nora har vokst ut av sengen sin og må få en ny seng. Hun og pappa drar av sted for å kjøpe en stor seng og Nora velger verdens beste seng. De setter den sammen og Nora er klar til å legge seg, men når hun er i sengen blir alt feil, for den er jo altfor stor. Hun finner den gamle sengen som står i boden, men det er også rart og fremmed. Hun prøver å sove sammen med flaggermusene, men da blir hun svimmel. Hun prøver å sove sammen med hunden, men det blir for trangt og i akvariet kan hun heller ikke sove. Nora legger seg mange ganger, men til slutt er et pappa som finner den beste løsningen og endelig kan Nora sove.

Illustrasjonene er holdt i dunkle «nattfarger» og har ikke så mange elementer på hvert oppslag, det hjelper til med å holde fokus. Teksten forklarer hva Nora gjør og har et par sidebemerkninger til den voksne leseren, en slags anerkjennelse til den voksne som nok må lese denne boka mange ganger før den kan legges vekk. Vi blir godt kjent med Nora gjennom bøkene og det er hele tiden en positiv og gjenkjennbar stemning i boka, det er fint. Boka er utgitt av Aschehoug og jeg lånte boka på biblioteket.

En gentleman i Moskva

bentebing

2 kommentarer

25. juni 2019

En gentleman i Moskva er en særdeles underholdende roman. Forfatteren Amor Towles var ukjent for meg, men fortsetter han å skrive slike fortellinger så bare jubler jeg. Boken starter i 1922, vi er i Moskva og bokens hovedperson grev Alexander Iljitsj Rostov er i avhør hos Spesialkomiteen i Folkets Kommissariat for Innenrikssaker. Han har skrevet et dikt som blir tolket som en støtte til revolusjonen og selv om komiteen helst ville ha skutt ham straks og med en gang, så er det noen av de eldre i komiteen som er i mot dette og han blir pålagt livslang husarrest der han bor på Hotel Metropol. Det blir også kommunisert svært tydelig at om han skulle sette foten sin utenfor hotellet igjen, så blir han skutt. Greven tar denne dommen med stor ro for han bor i en komfortabel suite på hotellet, men da de kommer tilbake blir han ført opp på loftet og får tildelt et lite soverom der. Han går ned til suiten og tar med seg et utvalg møbler, malerier og bøker og innstallerer seg på rommet. Etter en tid oppdager han at bak skapet er det et annet ubrukt rom og der flytter han noen gode stoler, sitt gedigne skrivebord og alle bøkene sine, livet ser ikke så verst ut. Han har allerede bodd på hotellet i fire år da husarresten inntreffer og kjenner de ansatte der godt. Han følger sine daglige rutiner går til frisøren, spiser på restauranten, avslører hvilke krydder kokken har brukt, leser og snakker med både ansatte og gjester. Likevel føler han begrensingene og begynner å se litt mistrøstig på tilværelsen. Dette endrer seg når en vakker, ung skuespiller kommer inn på hotellet med sine to ustyrlige hunder. Greven griper inn og redder situasjonen, som takk inviterer hun Rostov på en drink på rommet. Til sin store overraskelse er denne damen full av initiativ og ligger noen skritt foren greven i alle ting. Han lar seg sjarmere og livet blir lysere ved tanken på at hun kommer til å bo på hotellet når hun er i Moskva. Han blir også kjent med Nina, et fremmelig barn som bor på hotellet med faren sin. Gjennom henne lærer han å kjenne alle kroker og kriker i hotellet, blant annet å komme lynrakst fra en etasje til en annen uten å bli oppdaget. Nina og greven utvikler et nært vennskap, men etter noen år reiser Nina og han hører ikke fra henne igjen før etter noen ti-år, da sender hun datteren sin til ham. Nina har da reist til Sibir for å lete etter mannen sin og hun vil ikke ta med seg Sofia på grunn av den usikre situasjonen. Dessuten vet hun fra sin egen barndom at greven er en pålitelig mann. Sofia bor på samme rom som greven, og som den gentlemann han er sover han på gulvet og hun i sengen. Sofia er et stort musikalsk talent og spiller piano, hun får undervisning av en av musikerne i hotellets orkester og det er han som forteller greven om hennes muligheter. Greven får jobb som servitør i restaurantene og utvikler et nært vennskap med kokken og de andre på kjøkkenet. Alt går i grunnen greit, til restauranten får en ny sjef som tar direktivene til komiteene svært alvorlig. Han er et petimeter og har ikke sans for den joviale stemningen på kjøkkenet. Han er på mange måter ute etter «å ta» greven, men greven har ved sitt vennlige og høflige vesen mange venner som holder sin hånd over ham. Hotel Metropol ble brukt av bolsjevikene og det sovjetiske statsapparatet til konferanser og møter. Her bodde også vestlige diplomater og andre viktige personer og greven ble kjent med en amerikaner som ønsket å verve ham som spion. Dette ønsker ikke greven, tross alt, men de blir venner, noe som får stor betydning for Sofia.

Towles har med denne romanen klart å skape et glimt inn i den sovjetiske tiden rundt 1920-tallet. Han tegner noen svært spesielle figurer, men det er lettlest og som sagt underholdende for dem som liker en fortelling som brer seg ut. De som frykter russiske navn i mengder kan legge den frykten fra seg for visstnok er det mange navn, men hovepersonene er det i det minste enkelt å holde orden på. Da jeg fortalte noen om denne boken sa de: har vi ikke hørt/sett noe lignende? Jo, helt sikkert for de som har sett filmen The Grand Budapest Hotel men denne romanen er anderledes selv om flere av ingrediensene er de samme. Har du sett filmen? Gjør ingenting, les boka! Jeg lånte boka på biblioteket.

Noe tapt og noe vunnet

bentebing

1 kommentar

21. juni 2019

Tara Westover er forfatteren bak denne oppvekstfortellingen fra virkeligheten. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med flere søsken og foreldre som forbereder seg til dommedag. Familien er mormonere og faren har sin helt egen oppfatning av hvordan livet skal leves. De har ikke noen tillit til leger og sykehus og selv når livet står på spill er det ingenting som ikke kan ordnes med morens urtemedisiner. Tara og søskene får hjemmeundervisning når det passer slik og faren ikke trenger dem til arbeidet på gården. Det er tydelig at både faren og en av brødrene har en bipolarlidelse og dette går ut over Tara og jentene broren har som kjæreste. Moren arbeider som hjelper for en eldre jordmor, men må også trå til når den fødende helst skulle vært på sykehus. Moren lager urtemedisiner, driver med «muskeltesting» og «energiarbeid», hun får mange kunder, men Tara klarer ikke delta i dette. Hun på sin side lengter etter å gå på skole, lære mer enn det som finnes i det nærmeste miljøet. Mot alle odds klarer hun å komme seg inn på universitetet, men der ser hun også hvor mye hun mangler i sosial kompetanse og evne til å bygge relasjoner. Hun går på noen kraftige smeller rent sosialt, men hun har en eksepsjonell kunnskapstørst og klarer å tilegne seg kunnskap på en utrolig måte.

Det er en interessant og rystende livshistorie som fortelles i Noe tapt og noe vunnet. Jeg var flere ganger i villrede når det gjaldt hvilket århundre vi befant oss i, men når jeg ser at forfatteren er født i det samme året som min yngste sønn, blir jeg ganske rystet og lurer på om det virkelig er mulig at noen kan leve på denne måten i våre dager. Det er en innbitt fanatisme som vi er vitne til og det er harde konfrontasjoner mellom foreldre og barn og mellom søsknene. Det er en tankevekkende bok. Jeg lånte den på biblioteket.

De spanske søstrene

bentebing

ingen kommentarer

20. juni 2019

María Dueñas har igjen blitt oversatt til norsk. Første bok jeg leste av henne var Syersken fra Madrid, en bok jeg likte svært godt. Nå har hun skrevet De spanske søstrene og  boka har kommet i serien Lesetid fra Gyldendal noe som gjør at den kanskje blir lest av flere (?). Denne boka har døtrene til Emilio Arenas som sine hovedpersoner. Emilio reiste fra Spania til USA for å prøve lykken der. Han jobbet litt her og der før han kjøpte en kafe og sendte melding til sin kone Remedios og døtrene Victoria, Mona og Luz om at nå måtte de også reise til USA for å hjelpe ham. De reiser ganske motvillig over og alle må yte sitt for at kafeen skal bære seg. Det gjør den egentlig ikke, men Emilio har kontakter og prøver å få billige råvarer som Remedios forvandler til god og rimelig mat. En dag skjer katastrofen og Emilio blir drept av en kasse som havner oppå ham på havnen. Skipet som kassen ble losset fra prøver å inngå et forlik med enken og døtrene, de kan få returbilletter tilbake til Spania på førsteklasse. Dette høres meget fristende ut for Remedios, men samtidig dukker en advokat opp som forteller dem at de ansvarlige for ulykken prøver å lure dem. De blir meget forvirret. Naboen forteller dem om en nonne som hjelper spanjoler i nød og de henvender seg til Casa Maria og søster Lito. Hun advarer dem mot å ta imot hjelp fra advokaten og vil hjelpe dem med å få erstatning fra rederiet. Døtrene bestemmer seg for å drive kafeen videre og kaller den for Il Capitan. Det er ikke enkelt for enslige damer å drive noe som helst på 1930-tallet. De prøver å pusse opp kafeen, de vil ha danseforestillinger og servere spansk mat. De har sett hvordan andre restauranter har sitt særpreg og vil prøve det samme. De må skaffe penger for å betale farens gjeld så både Luz og Mona tar jobber utenfor kafeen. Luz arbeider på et vaskeri og Mona får jobb som servitør i private selskaper. I et selskap hjelper hun Alfonso av Bourbon når han får et illebefinnende og han gir henne kortet sitt. Mona kjenner ikke til de politiske forholdene i Spania og vil gjerne at han er tilstede ved nyåpningen av kafeen deres. Hun prøver å komme i kontakt med ham, men uten hjelp av Tony, en ung mann som hun uforvarende reddet fra å bli hektet av politiet, klarer hun ikke det. Tony på sin side er betatt av Mona og bruker både sjarm og list for å få til dette møtet.  Luz har et særlig talent for dans og blir «oppdaget» av Frank som skal gjøre henne til stjerne. Hun begynner å ta seg fri for å ta timer i dans uten å si noe til moren eller søstrene. Victoria og moren jobber i kafeen, advokaten som hadde oppsøkt dem for å få erstatningssaken etter farens dødsfall gir seg ikke. Han kommer til kafeen og truer dem. Han blir provosert av Victoria og skal til å slå henne ned da han blir stanset av en sigarselger som ofte har vært på kafeen. Sigarselgeren Barona er svært betatt av Victoria, han er enkemann med en voksen sønn og han frir til Victoria. Hun sier ja, fordi det er det fornuftige å gjøre, men da hun møter sønnen Chano går det opp for henne at hun har gjort en alvorlig feil.

Det er en fasinerende roman fra det spanske miljøet i New York på 1930-tallet. Livet foregår mellom Spansk Harlem og Brooklyn, det snakkes spansk og bare hvis de er helt utenfor sitt vanlige miljø snakker de et stotrende amerikansk. Det er ikke enkelt å ikke ha en mann i familien og brutaliteten i samfunnet gjør et sterkt inntrykk. Dessuten har moren en sterk overbevisning om at livet i Spania er veldig mye bedre enn livet i USA. De hører noen svake rykter om uroligheter, men likevel vil moren gjerne hjem igjen. Dette skaper splittelse mellom moren og døtrene, men når søster Lito blir overfalt og kafeen satt fyr på og ødelagt står de samlet.

Dette er på ingen måte en krevende roman, men den gir faktisk et godt innblikk i livet til de som kom til USA for å starte et nytt kapittel. Romanen forteller om alle hjelpetiltak og hvordan folk faktisk tok vare på hverandre selv om de selv var fattige. Har du lyst til å lese en avslappende, men ikke hjernedød bok i sommer – hvorfor ikke denne? Anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.

Galgen

bentebing

1 kommentar

6. juni 2019

Det foregår mye når Yrsa Sigurdardottir skriver sine kriminalromaner med politietterforskeren Huldar og barnepsykologen Freyja i hovedrollen. Denne gangen er det en mann som blir hengt i naturområdet Galgahraun. Politiet må ut og hente liket, samtidig er en kinesisk delegasjon på vei ut til Bessastadir, den islandske presidentens bolig som har direkte utsikt til, ja nettopp, stedet der mannen ble hengt. Erle, lederen for avdelingen er stressa og med en praktikant fra høyskolen, Lina som stadig påpeker feil som blir gjort eller forbedringer som kan gjøres, så er det ofte Huldar som får skyllebøttene. Huldar har vært ute for Erle sine overhøvliger før, så han tar ikke dette så tungt det er andre ting han er mer opptatt av, for eksempel å være mer sammen med Freya… Politiet finner ut at offeret heter Helgi, han bodde i en luksusleilighet og hadde inntekter fra finansmarkedet. Han reiste mye og var ofte i USA der han hadde jobbet i flere år. Når de besøker leiligheten hans finner de en liten gutt på 4- 5 år som ikke klarer å gjøre rede for seg. Han vil til mamma, men han vet ikke hva hun heter og han vet bare hva de kaller pappaen. Freya blir kalt inn for å ta seg av gutten og Huldar og hun må samarbeide om saken. Freya bor i broren sin leilighet og passer datteren hans Sara, verdens sureste unge, tror Freya. Han sitter for tiden i fengsel, men skal snart ut og da må hun finne seg et nytt sted å bo. Broren foreslår at hun kan bo hos en kompis av ham som skal inn og sone et par år. Hun lurer på hva som er catchet med dette tilbudet, når hun får vite det må hun gå i tenkeboksen. Det er ikke lett å få hull på hvem som står bak mordet på Helgi. De finner ut at han har noen kamerater som har holdt sammen siden skoletiden. De har alle respektable jobber, noen har familie og de bedyrer alle at dette mordet kom som et sjokk på dem. De har et felles nettsted der de deler filmer, filmene som ikke tåler dagslys. De tror forumet er helt lukket, men plutselig er det noen som har overtatt styringen og sender truende meldinger til dem. Huldar og kollegene nøster i tilsynelatende løse tråder, men ved tålmodig arbeid, timer med gjennomgang av overvåkingskameraer finner de til slutt løsningen. Det viser seg at Sara som Freya passer, synes at Huldar er verdens morsomte mann og han kan selvsagt ikke la være å benytte seg av dette fortrinnet for å kunne tilbringe noen timer sammen med Freya.

Jeg er veldig begeistret for Yrsa Sigurdardottir sine krimbøker. De handler om samfunnet, relasjoner mellom mennesker både når det gjelder offer og deres næremeste og livet på politistasjonen. Det er ikke bare politifolk som har en lurvete livsstil, vi får virkelig glimt av det andre kan ha å streve med også. Romanene velter seg ikke i blod og gørr, noe som jeg synes er bra og forfatteren klarer å skape hele personer av hovedpersonene sine og noen av deres nærmeste samarbeidspartnere eller støttespillere. God krim! Anbefales. Tine har også skrevet om denne boken.

Vandrefalken

bentebing

ingen kommentarer

31. mai 2019

Da jeg ble oppmerksom på J.A. Baker og hans bok Vandrefalken ble jeg nysgjerrig. Jeg er ikke så veldig interessert i fugler, men husbonden er svært interessert og han har utrettelig har prøvd å lære meg å gjenkjenne fugler både av utseende og sang. Jeg lærer noen i løpet av våren og sommeren og så glir de ut av hodet igjen når det blir høst og de fleste drar sørover. Når så våren kommer så er det påán igjen…

Det som fasinerte meg ved denne boka var at Baker observerte fugler og da særlig vandrefalken og skrev om den på er slik måte at  helheten i naturen kommer fram. Han har selvsagt hovedfokus på vandrefalken, men naturen rundt spiller også en viktig rolle. Boken har fått panegyriske omtaler og det er helt fortjent, synes jeg. Boka er første gang utgitt på norsk i år, men den ble utgitt i England i 1967 og har fått mye oppmerksomhet både da og senere.

Boka innledes med en ganske lang introduksjon av både boka og forfatteren og det gir en fin bakgrunn for å forstå valgene Baker gjorde for å lage en helhetlig fremstilling av vandrefalkens liv og levnet. Boken er bygd opp som en dagbok med observasjoner fra 1. oktober til 4. april der vandrefalken er i fokus, bokstavelig talt. Baker selv prøver å gjøre seg til en skygge eller noe som er en del av landskapet og han beveger seg slik at han opptar minst mulig plass. Vi får ikke høre noe om hans tanker omkring det han ser, men han viser oss bilder av landskapet, andre fugler og dyr og hvordan været forandrer seg både gjennom dagene og årstidene. Landskapet er i nærheten av Essex og Baker sykler omkring for å finne vandrefalken og når den er funnet blir han sittende og observere hva den gjør, hvordan den flyr og ikke minst hvordan den jakter. Han skriver om sin bekymring for utrydding av arten og han reflekterer over menneskelige installasjoner og hva de bidrar til i fugler og dyrs liv. Baker skriver nærmest lyrisk prosa, det er magisk vakkert og gir noen frydefulle assosiasjoner. Denne boka er et must for alle fugleinteresserte og for dere som er som jeg, sånn passe interessert, så er prosaen boka er skrevet i vel verdt å lese. Boka er en klassiker og for dere som liker klassikere, les den. Anbefales! Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Solum Bokvennen forlag.

Hushjelpens rom

bentebing

ingen kommentarer

28. mai 2019

Fiona Mitchell debuterer med denne romanen Hushjelpens rom. Boka er en del av Gyldendal sin serie Lesetid og er faktisk en bok man kan lære litt av. Søstrene Dolly og Tala kommer fra Filippinene og arbeider som hushjelper i Singapore for å kunne sende hjem penger til familien. Det er på tusenvis av kvinner fra Filippinene som arbeider i Singapore. De er med på å holde hjulene i gang for utenlandske familier som bor der i kortere eller lengre tid. Dolly har en datter som hun ønsker skal få et bedre liv enn henne, derfor sender hun penger hjem til bestemoren som tar seg av datteren mens hun jobber. Dolly baker de lekreste kaker, hun er glad i de to guttene i familien hun jobber for, men hun har et heller anstrengt forhold til fruen i huset. Dolly bor på et lite kott, dvs vaskerommet i leiligheten og det er minimalt med privatliv for henne. Søsteren Tala er noen år eldre. Hun har to sønner som er ungdommer og hun har bestemt at den ene av dem skal gå på skole, men gjør han egentlig det? Tala bor i kottet/ vaskerommet til fru Heng, sin arbeidsgiver. Hun har spurt lenge om å få en vifte på rommet, men når hun endelig får den oppdager hun at det er et overvåkingskamera i viften. Hushjelpene må gjennom en viss regulering for å kunne jobbe i Singapore; de må bare ha en arbeidsgiver og de må ikke være gravide når de kommer eller bli gravide mens de er her. Tala tjener så dårlig hos fru Heng at de har inngått en avtale om at hun kan jobbe hos flere dersom fru Heng får en del av det hun tjener. Dette er ulovlig, men Tala tar sjansen. Vi møter også Jules i denne romanen. Hun er jordmor og flytter inn i boligkomplekset der Dolly jobber. Hun blir kontaktet av Dollys arbeidsgiver Amber og blir med i en litteraturgruppe. Jules og mannen kan ikke få barn, de har brukt tusenvis av pund på mislykkede forsøk og nå holder de på å gi opp. Jules orker ikke jobbe som jordmor når hele henne lengter etter selv å bli mor. Tala begynner å jobbe for Jules og når hun får et innblikk i forholdene hushjelpene arbeider under blir hun helt sjokkert. På nettet dukker «Vandas Blogg; mitt liv som arbeidsgiver for en utenlandsk hushjelp» opp. Bloggen gir grunnleggende regler for utenlandske hushjelper blandt annet å ta fra dem passet, hvordan de bør ha maten sin adskilt fra resten av familen, slik at de ikke drikker den dyre kaffen eller spiser for mye. Hushjelpen må heller ikke kjefte på barna, hun skal bare passe dem og lage mat til dem, ikke lære dem forskjell på rett og galt. Slik fortsetter reglene å komme på denne bloggen, en blogg som både hushjelper og arbeidsgiverne deres leser. Tala ser seg lei på dette. Hun griper selv til tastaturet og lager sin egen blogg Hushjelphackerens blogg; Hvordan er det å være hushjelp. Her får «Vanda» svar på tiltale på en svært direkte måte og det urettferdige og umenneskelige systemet blir adressert. Ingen av de andre hushjelpene vet hvem som står bak Hushjelphackeren og heller ikke Vandas blogg, men de gjetter. Det står mye på spill for Tala for hun vet at om det blr oppdaget at hun står bak bloggen så er det første fly hjem til Filippinene.

I denne romanen møter vi både hushjelper og arbeidsgivere, begge parter har sitt å stri med, men jeg blir slått av forskjellene. Hushjelpene har lite og kan lett bli fra tatt det lille de har. Arbeidsgiverne har i grunnen bukta og begge endene og kan gjennom sine valg gjøre urettferdigheten mindre for sin ansatt. Romanen setter et skarpt søkelys på forskjellene, men det pekes ikke på noen strukturelle løsninger for å endre situasjonen. Det er nå helt sikkert ikke meningen heller, men det fikk ihvertfall meg til å tenke litt. Tala er et forfriskende bekjennskap og det er absolutt en lysning i tunellen for henne når boka slutter. Boka er lett å lese og som sagt den gir noe å tenke på. Anbefales!

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere like this: