Det er så mange bøker jeg gjerne skulle ha lest! Hver dag på biblioteket ser jeg bøker som skriker, riktig nok veldig stille, etter en leser eller to eller helst fem for da unngår de kassaksjonen. Jeg tar dem opp, blar litt og ser etter et ord eller en setning som kan fortelle meg at denne boka og jeg kunne hatt noen flotte timer sammen. Men ofte, absolutt oftest er det slik at vi ikke har noe å si til hverandre. Har ikke boka sagt noe til noen andre mens den har stått i bibliotekhyllene i år etter år, går den nå til de evige bokmarker. Har den blitt lest med mye kaffe, litt konfekt og en sigar eller to, regner jeg med at den har hatt et langt og godt liv og kan forlate den trange og tette hylla med et lett sukk. Det er ikke lett å kassere, men det er ikke rett å la biblioteket bli et boklager fordi bibliotekarene ikke klarer å kassere sine kjære, kjære bøker. Sukk hjertet, men brist ikke, du tåler en støyt så fortvil ikke.
Bentebing's Weblog 