Jeg har nettopp lest Mary Ann Shaffer: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Det var ren lykke! Jeg tror jeg gjerne leser denne en gang til selv om jeg vanligvis aldri leser en bok to ganger. Hva forårsaker en slik jubel?
Boken er en brevroman hvor hovedpersonen Juliet Ashton får et brev fra en bonde fra Guernsey i 1946. Gjennom brevvekslingen blir hun kjent med ham og denne litteraturforeningen, som slett ikke startet som litteraturforening, men var et nødvendig skalkeskjul for å treffes, dele mat og snakke sammen under okkupasjonen. De var også nødt til å lese noe slik at når tyskerne kom innom – og det gjorde de, så var det faktisk et litterært program på dagsordenen. Dawsey Adams som bonden fra Guernsey heter ber medlemmene skrive til Juliet om sine opplevelser under okkupasjonen. De skriver både om dagliglivet og om sine leseropplevelser og forfatteren klarer å gi hver enkelt av dem en egen stemme. Isola Pribby, en av de mer eksentriske karakterene sier så vakkert: Lesing av gode bøker tar fra deg gleden av å lese dårlige bøker. Så sant! Les boken, den er helt topp!
Bentebing's Weblog 