Bentebing's Weblog

Likte du Øya så vil du sikkert like denne og. Victoria Hislop har  skrevet en ny roman med Hellas og denne gangen er det andre verdenskrig som er bakteppe. Reklamen forteller at dette er Hislops beste og etter at jeg har slukt den så synes jeg at den i hvert fall kan måle seg med Øya. Jeg prøvde meg på Hjemkomsten, men akk o ve det er så mange andre bra bøker om den spanske borgerkrigen at den la jeg ganske enkelt vekk. Tråden gir oss historien om Katerina som må flykte fra Smyrna til Hellas når hun er fem år. Hun kommer bort fra moren og kvinnen som tar seg av henne og blir hennes fostermor, Eugenia, tar henne med til Thessaloníki der hun vokser opp med Eugenias to døtre. Eugenia er teppevever og håper å få seg jobb som dette, men konflikten mellom Tyrkia og Hellas gjør at også grekere fra Tyrkia blir sett på som innvandrere og dermed ikke som «ekte» grekere. Det er vanskelige tider, men de er heldige og får bosette seg i Irini-gaten – fredensgate, med beboere fra mange kulturer og med stor omtanke for hverandre. Fra denne gaten kommer også Olga som har giftet seg med en velstående stoffhandler, Kristos  Komninos. En storbrann bryter ut og legger nesten hele Thessaloníki i ruiner. Huset til Olga og Kristos går opp i flammer, det samme gjør varelageret til Kristos og Olga velger å flytte tilbake til Irini-gaten. Forholdet mellom Kristos og Olga er heller kjølig, men Olga er gravid og Kristos forventer at hun får en sønn. Heldigvis for Olga så gjør hun det, og sønnen Dimitri blir født i 1917 fem år før Katerina gjør sin ankomst i samme gate. Aner vi noe her? Jepp! Selvsagt er det kjærlighet, forviklinger og hele programmet, men Hislop skriver grundig og etterrettlig  om andreverdenskrig i Hellas. Hun beskriver hvordan muslimene ble skipet over til Tyrkia på tjuetallet og de som har lest Fugler uten vinger av Louis de Bernière vil kjenne igjen historien,  men denne gangen fra den greske siden.  Når kirgen kommer skriver hun om hvordan jødene ble behandlet og sakte men sikkert drevet vekk fra sine virksomheter og tranportert til den visse død i Tyskland. Det er interessant, men det er viktig å ha i tankene at dette er fiksjon og ikke en historiebok. Jeg er imidlertid sikker på at når lånerne våre får tak i boka, vil den gå sin seiersgang på lånerstatistikken slik som Øya gjorde og fremdeles gjør.