Når jeg ser at Carlos Ruiz Zafón kommer med en ny bok stiger forventningene og jeg håper på en ny Vinden skygge. Fikk jeg det? Ikke denne gangen for dette er et ungdomsverk av Ruiz Zafón og egentlig skrevet som en roman for unge. Boka er på 230 luftige sider, temaet har eventyrlige og magiske element og som ungdomsbok fungerer den helt fint. Med Vindens skygge som referanse faller den dessverre igjennom og blir ikke noen høydare for meg.
Boka handler om familien Carver som reiser fra byen de bor i til en liten landsby ved Atlanterhavskysten. Det er faren, urmaker og oppfinner på si, moren, søstrene Alicia og Irina og broren Max. Tiden er juni 1943 og flyttingen skyldes at krigen trappes opp og det blir utrygt å bli boende der de er. Max lever i sin egen verden og selv om resten av familien har snakket vel og lenge om å flytte kommer dette som en stor overraskelse på ham. De kommer til byen og på stasjonen oppdager Max at stasjonsklokken går bakover. En innpåsliten katt dukker opp og Irina klarer å skrike seg til å ta katten med til deres nye hjem. De kommer til huset der de skal bo og det er også her merkelige lyder, ting som forsvinner og en skulpturpark der skulpturene endrer stilling. Max blir kjent med Roland og bestefaren hans Victor Kray. Roland bor i et lite skur på stranden og bestefaren er fyrvokter. Roland og Max dykker ved skipet Orfeus som sank en natt for mange år siden, dette skipet har en voldsom dragning på dem og de kan ikke la være å stadig dra ditt ut. Max er en smart gutt og aner at alle de merkelige tingene som skjer har en sammenheng. Han får høre deler av historien om huset de bor i av Victor Kray, men han forstår at her ligger det enda mer bak.
Det er en spennende og magisk historie, men jeg savner dybde i personskildringene og miljøet er slik at jeg ikke er helt sikker på hvor vi er i verden. Forandledningen for at familien flytter er krigen, men hvorfor er den så aldeles fraværende?
Som ungdomsbok og til blodfansen kan den absolutt anbefales og skal du lese noe lett og småskummelt – så hvorfor ikke denne.
Både Tine og Artemisia har skrevet om boken og er mer begeistret enn meg.
Bentebing's Weblog 
Så flott! Det er ikke altfor mye spansk litteratur som blir oversatt, så da kan jo disse være en innfallsvinkel.
LikerLiker
Du har så rett så rett – Forlaget bruker Vindens skygge i salgsøyemed, og det blir på en måte gale, men skjønner jo at de gjør det. De skal jo selge bøker 🙂 Viss ikke de kunne bruke den referansen, så hadde sikkert ikke disse tidligere utgivelser blir oversatt til norsk i det hele tatt, og vi ville sikkert ikke lest de 🙂 Grunnen til at jeg forhåndsbestilte bøkene, er min store begeistring for «De glemte bøkers kirkegård»-serien. Jeg skal nok lese de andre også – de er allerede bestilt 🙂
Nå er jeg ungdomsskolelærer, så jeg kan dra nytte av lesingen av ungdomsbøker i jobbsammenheng – det er jo greit 🙂 Gir de videre til skolen min jeg.
God lesing videre.
Det blir jo et rene Záfon-studie for oss dette 🙂
LikerLiker
Ja, jeg er enig i at man ikke kan bruke Vindens skygge som referanse når det gjelder denne boken, men forlaget bruker Vindens skygge for alt den er verdt i markedsføringen av disse «nye» bøkene som er på trappene. Selv om jeg legger min aller beste vilje til, så ligger Vindens skygge i bakhodet minner om formuleringer som kunne ha vært… Slik vil det nok ofte være når ungdomsverk blir trykket opp, man har en bestselger og med den som referanse oppleves ungdomsverket som svakere. Jeg skal nok lese de andre også, så da får vi se. Takk for en interessant og fin kommentar.
LikerLiker
Er veldig enig i beskrivelsen din, men vi må ikke glemme at dette er Záfon sin debutroman fra 1993, hans første verk, skrevet lenge før Vindens Skygge – med et annet publikum for øye enn Vindens Skygge og serien om de «De glemte bøkers kirkegård». Det er først nå at denne debutromanen kom på norsk. Záfon har lært mye underveis 🙂 Det er lett å ha Vindens Skygge som referanse når man leser Tåkens hersker etter Vindens Skygge, og da faller selvsagt boka igjennom. Som voksen leser tenker jeg at jeg må legge referansene til senere litteratur av Záfon til siden og se på boka for det den er – som du sier en spennende og magisk historie. Jeg måtte si til meg selv at jeg må legge mitt «analyseverktøy» til side og lese boken som et magisk eventyr.
LikerLiker