En roman fra Albania er sjeldent og når forfatteren Ylljet Alicka har skrevet noveller og to romaner tidligere, men aldri har blitt oversatt til norsk, ja da blir nysgjerrigheten vekket. Når temaet han skriver om er hentet fra et miljø han kjenner godt fra sitt eget liv og virke – ja, da han har lagt listen høyt.
Mappe 12 handler om livet ved kontoret til en av de internasjonale organisasjonene som var aktive i Albania på 1990-tallet. De skulle hjelpe albanerne med å få skikk på landet etter år med vanstyre under autoritære regimer. Vi møter flere fargerike personligheter som alle har sin agenda. Prioritet nummer en er imidlertid å klatre på karrierestigen, da må alt annet vike. Vi møter personalsjefen Gilles, Pablito som spionerer på alt og alle, ambassadøren som er slått ut av sjalusi fordi hans unge elskerinne har stått i med en annen og vi møter Rosh som er albaner og på alle måter tilhører et annet segment i organisasjonen. Rosh får gode råd av gartneren om hvem han skal holde seg unna og hvem som kan være til hjelp for ham. Rosh er også den som ser ut til å ha beina godt plantet på jorda, men andre overvurderer seg selv og sin betydning slik at jeg tenker: de må være gale…
Det er en forunderlig verden vi blir presentert for. Forfatteren har absolutt skrevet med skråblikk og ironi om dette kontoret, de diplomatiske veiene og posisjoneringen deltakerne i historien velger. Noen av episodene er vittige, noen ganger tenker jeg, ja, dette har de/han bare godt av, men innimellom lurer jeg på hvor mye sant er det i det forfatteren skriver? Det kan umulig hentes ut av løse lufta?
For min del var dette frydefull lesing, boken er på 200 sider og er lett å lese, men ikke så lett å glemme. Jeg fikk boken fra Solum forlag /Bokvennen.
Bentebing's Weblog 