Bentebing's Weblog

Jeg har lest de foregående bøkene til Claire Mackintosh og latt meg begeistre, det er jeg forsåvidt denne gangen og, men selv om personene er ulike, tematikken er forskjellig så er de mange vendingene i boken der og gjør lesingen forutsigbar. Du vet at når en sideperson snakker så vil det vise seg at den personen ikke er den du tror. Sånt er spennende en stund, men når samme teknikk brukes i tre bøker etterhverandre, begynner i hvertfall jeg å lengte etter noe nytt.

Denne gangen er det Anna, en dame i tjueårene som er hovedperson. Hun har nettopp fått et lite barn med terapeuten sin og hun sliter med å komme seg på beina etter at først faren og så syv måneder etter, moren begår selvmord. Hun kan ikke forstå hvordan de kan ha gjort dette og tror noen har myrdet dem. Hun savner foreldrene og særlig nå når hun selv har blitt mor. Hun bor i barndomshjemmet sitt med Mark, terapeuten og Ella datteren. På ettårsdagen for morens selvmord kommer det et kort i posten der det står: Selvmord – tro om igjen. Hun tar kortet med til politiet og får der kontakt med Murray Mackenzie som er pensjonert kriminaletterforsker og nå ansatt som sivil tjenestemann. Han hører på henne og får interesse for saken og selv om han ikke formelt kan etterforske den, tenker han at han kan gjøre noen undersøkelser. Murray er gift med Sarah som har en borderline personlighetsforstyrrelse og som ofte er innlagt på psykiatrisk sykehus fordi det kjennes trygt, tryggere enn å være hjemme. Forholdet mellom Murray og Sarah er en nydelig sidehistorie om trofast kjærlighet, evne til å tilpasse seg og ta vare på de gode dagene. Anna får flere advarsler om å ikke grave videre i saken om foreldrenes død, men det er umulig og hun får flere skremmende opplevelser. Moren hadde en venninne som døde i et astmaanfall, hennes datter Laura er som en kusine for Anna og Laura hjelper Anna med å rydde i foreldrenes kontor. Der finner Anna en vodkaflaske og fortrengte minner kommer til overflaten.

Claire Mackintaosh skriver bra, det er tempo og framdrift, men som sagt er alle disse vendingene mer til besvær enn til glede for meg. Har du lest og likt de andre bøkene så kan du godt lese denn og uten å bli skuffet.