Publisert i bøker

Nanna Genoveffas hemmelige liv

Trevor Zahra er forfatteren bak denne romanen. Han er fra Malta og dette er den første boken av hans omfattende produksjon som har kommet på norsk. Jeg fikk boken fra Solum forlag og den har nok ligget en stund i ventehyllen før jeg tok fatt på den for et par dager siden. Det var en bok som kom i rett tid for å si det slik. Jeg synes jeg har lest sørgelige, litt tunge bøker i det siste og da var det en befrielse å lese om Nanna Genoveffas liv fra tidlig barndom til gammel bestemor. Genoveffa mister sin mor da hun er 18 måneder. Faren er opptatt av sin tekstilforretning og å lese romanføljetonger så han ber sin ugifte søster Fawstina om hjelp til å ta vare på barnet og sørge for at husholdningen går sin gang. Fawstina …var en førti år gammel jomfru og som sådan helligere enn den hellige Maria Goretti, en tilstand som var en følge av hennes mindre flaterende utseende, så vel som hennes overdrevne samvittighet som hun på sitt rigide vis levde opp til…

Genoveffa er et livsbejaende menneske og de rigide rammene som var rundt maltesiske kvinner på hennes tid gjorde henne oppfinnsom når det gjaldt å utforske relasjonen mellom mann og kvinne. Hun gikk på klosterskole og fant der sine likesinnede. Hun var stadig på jakt etter den perfekte elsker og finner i et bryllup den utrolig vakre Zanzu. Han kommer fra en fattigere familie og med en bestefar med et svært dårlig rykte. Hun blir hodestups forelsket og vil gifte seg med ham, men faren nekter. Genoveffa er ikke den som git opp ved første motstand, men klatrer opp på taket og truer med å rope ut navnene på farens elskerinner om hun ikke får gifte seg med Zanzu. Faren gir etter og de får gifte seg slik datteren til den velstående tekstilhandleren bør gjøre. Genoveffa og Zanzu inntar brudesengen med villskap og entusiasme. De reiser på bryllupsreise og forlater ikke rommet mens de er der, hotelleieren sier da de reiser «Ikke vær bekymret, herr Camilleri. Om sengen skulle være ødelagt, sender jeg uansett ingen regning». Genoveffa skriver som samlivet mellom henne og Zanzu, det er, lest med dagens øyne ikke sjokkerende på noen måte, men siden det er barnebarnet hennes som «finner» manuskriptet er det jo morsomt å lese det innlednende kapittelet, for barnebarn tror jo ikke at besteforeldre driver med «sånt».

Det er en enkel og lettlest roman Trevor Zahra har skrevet. Han beskriver familieliv og ikke minst kjærligheten mellom Genoveffa og Zanzu. Vi får et bilde av Malta under andre verdenskrig og hvordan familiene levde i forhold til hverandre på den tiden. Mens jeg leste boken tenkte jeg på min bestemor som skrev dagbok når hun og min bestefar var på reise. Hennes dagbøker var nok ment for at andre kunne lese dem, velstrigla som de var, men hva om hun skrev det hun virkelig tenkte? Hva ville stått der da? Jeg bare lurer…

Vil du ha en lettlest bok med noen morsomme episoder, ja, da kan du gjerne lese denne.

Publisert i bøker

Vandreutstillinger

Cecilie Løveid fikk Brageprisen i 2017  for diktsamlingen Vandreutstillinger. Det er velfortjent for det er en stund siden jeg leste en hel samling som om det skulle være en spenningsroman. Løveid klarer å skape bilder, stemninger, får meg til å le og assosiere heftig mens jeg leser. Hun deler inn boken i kaptiler som Politisk teater, Redningsoperasjoner og Billedbekjennelser, disse overskriftene er som knagger i lesningen, jeg aner hvor hun skal. Hun tar meg som leser med på en utstilling av kunstverk og hun gir meg sin opplevelse av dem, mens hun beskriver situasjonen. Jeg har nå lest meg fram til at :Det er på mange måtar ein gamal sjanger Løveid utforskar og fornyar, den klassiske retorikkens ekfrase, som tyder ”dikt som skildrar eit kunstverk”.

Hun skriver om Sigbjørn Obstfelder I en eventuell tegneserie og hun skriver om Marina Abramovic i MoMa, en sekvens jeg har sett flere ganger på TV og egentlig blitt litt fasinert av. Jeg så utstillingen av Jan Groth i Bergen Kunsthall og når hun skriver diktet Strek, så kjenner jeg meg igjen og husker husbonden mumlet at «dette må være ulltråd med komplikasjoner» .

Jeg kan bare anbefale et dykk inn i denne diktsamlingen, den er vel verd å lese.

STREK
Så starter den forkullede dagen.
Hjulene på stolen tar et skritt.
Kullstøv faller på den store foten.
Han reiser seg og lar
ikke strekene møtes;
viser med armene hvordan strekene ikke møtes.
Han vil være linje
tynnere, tar et skritt selv. Skjelve.
Det kan bli så stille.
Snart blir jeg en fremmedkriger, sier han,
ber om å få satt strekene, dødens stylter,
fint opp mot veggen.

Publisert i bøker

Trilogien

Under Festspillene i Bergen skal Hordaland teater vise Andvake av Jon Fosse. Teaterforestillingen skal bygge på hele trilogien og ikke bare Andvake, men også Olavs draumar og Kveldsvævd, det kan bli spennende å se hvordan teateret løser dette. Nordhordland Litterære Selskap skal lese bøkene og snakke om disse og det er jo et kraftig insitament for at jeg skulle lese dem og. Jeg startet min lesing av Jon Fosse sitt forfatterskap med romanen Naustet, 60 sider ut i romanen holdt jeg på å gi opp for handlingen tuslet langsomt avsted og det skjedde liksom ingenting! Jeg fikk det gode rådet å se på fortellingen som en spiral som for hver omdreining avslører noe nytt. Dette var nyttig, så nå med en mer avslappet holdning leser jeg ivrig Fosse.

Trilogien ga Jon Fosse Nordisk Litteratur råds pris i 2015, bøkene er skrevet så helt i Fosse sin stil og ånd at det er en fryd å lese dem og se bilder av folk, landskap og handling stige fram foran øynene på meg. Han har et så billedrikt og poetisk språk at jeg ikke kan komme på noen som ligner.

Trilogien starter med Andvake der vi møter Alida og Asle som går omkring i gatene i Bjørgvin og leter etter et sted å bo. Alida er gravid, de er ikke gift, de har ingen penger, hva skal de gjøre? Ingen vil ta imot dem og der de får tilbud kjenner Alida seg utrygg på verten. Alida må sette seg og hvile, imens går Asle og leter videre, så har de et hus. Hvem bodde der før? Alida undrer seg, men fødselen kommer og en fødekone må hentes. Gutten Sigvald blir født og de faller litt til ro. Gjennom korte glimt får vi vite litt om Asle sin fortid der han levde sammen med moren Silja etter at mannen forsvant. Asle er spillemann slik som faren, det var slik han møtte Alida. Når Silja dør kommer en mann og vil ha tilbake naustet der de bodde. Asle og Alida må bo hos moren til Alida, det blir bare en kort natt for Asle er ute og finner en båt som kan seile dem til Bjørgvin. Alida og Asle elsker hverandre, men uten støtte fra omverdenen er det vanskelig og Asle tar liv for å skape en utvei for dem.

I Olavs draumar møter vi Asle som nå har tatt navnet Olav på vei til Bjørgvin for å kjøpe ringer til seg selv og Alida som nå heter Åsta. Han treffer Gamlingen som sier at nå skal han dømmes for drapene han har begått. Asle/Olav prøver å unngå ham og gjennomføre ærendet sitt, men han innhentes stadig og blir til slutt satt i fangehullet og hengt. Alida/Åsta er hjemme og venter på ham, men vet i sitt innerste at hun har sett ham for siste gang.

Kveldsvævd er den siste boken i trilogien og for meg ble dette den beste delen. Det er Ales datteren til Alida som forteller. Ales er gammel og ser tilbake på moren sitt liv. Hun forteller om Åsleik som finner Alida forkommen i Bjørgvin på leting etter Asle. Han tar seg av henne og gir henne husrom, mat og jobb som etterhvert går over i samliv. De får to jenter sammen Ales og Veslesyster. Veslesyster dør, men Ales lever videre får selv barn og blir gammel. Kveldsvævd oppklarer mye av det vi leser i de to foregående og samtidig bringer den ny dybde til kjærligheten mellom Alida og Asle, den fikk dem til å sveve i livet, over døden, inn i evigheten.

Hva er det som står igjen etter denne lesningen? Kjærlighet mellom Alida og Asle i livet og døden, tafattheten i møte med Gamlingen og omsorgen fra Åsleik. Framfor alt er det språket disse bøkene er fortalt med, det er en opplevelse!

Publisert i bildebøker

Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis

Figenschou forlag har gitt ut denne ville, frekke og svært fornøyelige boka skrevet av Emma Therese Hansen og illustrert av Tora Marie Norberg. Boka handler om brødrene Bæsj og den yngste broren Billy´s  jakt på autografen til verden mektigste, nemlig president Promp. Presidenten er i byen for å motta Den-store-pisspreik-prisen og Billy er på plass. Dessverre ender han i sveisen til presidenten  og de to andre børdrene Benny og Bjartmar må tre i aksjon for å redde broren.

Det blir en heftig reise gjennom kloakk og doskåler. Billy kommer til et kunstmuseum – han kommer faktisk på Bæsjtrup Farly-museet og nyter berømmelsen til brødrene innhenter ham og setter livet i perspektiv.

Det er en vill og sprudlende fortelling. Aldersgruppa er satt til 6 – 9 år, den kunne vært fra 6 til 96 – for da jeg gjorde et forsøk på å lese denne for en femåring var det ingen hit. Derimot min sønn på 31 som «tilfeldigvis» var i nærheten holdt på å le seg skvett ihjel. Det er mye moro her for en voksen som leser nyheter og er litt orientert om hva som skjer i Oslo. Alle som har lest for barn vet at bæsj og promp vekker begeistring hos dem i en viss alder så dette burde være en god kombinasjon. Illustrasjonene gir mye å se på og snakke om og gjør at boka sikkert blir lest flere ganger, med noen favorittoppslag som en ekstra godbit.

Min betenkelighet er at dette kan bli litt mange tema som blir hentet fram og får seg et spark. Samtidig gir denne turbofarten et voldsomt driv til fortellingen. Jeg kan vel tenke meg at denne forfatter/illustratør duoen kan finne på å lage flere bøker sammen, jeg håper bare at de ikke har svidd av alt kruttet i denne.

Publisert i bøker

Støvets bok ; La Belle Sauvage

Dette er første bok i en berammet trilogi av Philip Pullman. Han har skrevet trilogien Den mørke materien og denne nye trilogien Støvets bok står ved siden av den før nevnte med nye fortellinger om Lyra i følge forfatterens nettside. Dette er fantasy av beste merke, bare så det er sagt med en gang. Pullman skaper en verden som ligger noe tilbake i tid, det er maktkamper, det er kontroll av menneskers tanker og det er et religionspoliti som kan få deg til å tenke på mange slags diktaturer både i dag og i vår nære fortid.
Hovedpersonen i boka er Malcom, sønn av verthuseieren til Ørreten. Dette vertshuset ligger ved Themsen, noen kilometer unna Oxford sentrum. Malcom er en nysgjerrig 11 åring som på fritiden jobber sammen med foreldrene på vertshuset. Han går på skolen og har mange venner, men han liker best å leke med daimonen sin Asta og være ute i kanoen La Belle Sauvage. Han er en trivelig gutt, men han irriterer seg veldig over Alice, en jente som arbeider på kjøkkenet i vertshuset. Hun erter ham fra første stund slik at moren til Malcom til slutt må gå i mellom dem og sette en stopper for dette. Malcom liker å følge med i samtalene på vertshuset og får på den måten vite mye om samfunnet rundt seg, ikke minst lærer han å observere folk. Han liker også å besøke nonneklosteret av St. Rosamunds orden som ligger på den andre siden av elven. Han er stadig innom kjøkkenet og hjelper til med ulike ting som skal gjøres.

En dag kommer det tre menn til vertshuset, Malcom legger merke til dem fordi de er anderledes enn de andre besøkende. De ber om å få et rom for seg selv og det er Malcom som serverer dem. Han blir utspurt om klosteret og de som bor der, bl.a. om de har en baby i sin varetekt. Dette er nytt for Malcom og han bestemmer seg for å spørre nonnene. Seinere er han ute med båten og ser en mann som står og venter på noen, han mister noe ned og finner det ikke igjen, men Malcom og Asta ser det. Før de kan komme ham til hjelp ser de at han går over en bro, der blir han tatt av to menn og ført bort. Malcom og Asta tror det er KDR som står bak, Den konsistoriale disiplinærretten. Dette er en kirkelig etterretningstjeneste som tar seg av kjetteri og vantro og er en inflytelsesrik organisasjon. De finner det mannen mistet, en eikenøtt, de lurer veldig på hva det kan være. Malcom klarer å åpne nøtten og finner et ark med en mystisk beskjed som han ikke skjønner noe av.

Det viser seg at det kommer en baby til klosteret, det er Lyra, datter til lord Asriel. Moren er mrs Coulters som ikke har noe til overs for barnet – tilsynelatende. Malcom blir helt fortryllet av barnet og vil gjerne se henne så ofte som mulig, passe på henne og gjøre alt for henne, noe som fører ham opp i store vanskeligheter og utfordringer.

Det er en spennede og interessant fortelling. Personene er levende og godt beskrevet og gjør at jeg som leser lever med og heier på Malcom og Alice. Det er mange detaljer og mye som skjer både mellom mennesker og menneskenes relasjon til naturen og naturkreftene. Det er bare å glede seg til neste bind av boken som ifølge denne artikkelen fra Wikipedia kommer på engelsk høsten 2018. Når kommer den på norsk Aschehoug?