Bentebing's Weblog

Jeg har ikke lest noen av Audur Ava Ólafsdóttir tidligere, men en ekskollega leste Stiklingen da den kom og anbefalte den sterkt. Når jeg nå har lest Arr og likt den, må jeg også lese Stiklingen, det sier seg selv.

Hovedpersonen i Arr er Jónas Ebeneser, … en mann på snart 49, fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv… står det på baksiden av boken og forventningene stiger. Jónas bor på Island og har tre kvinner i sitt liv som alle heter Gudrún, moren, ekskona og datteren. Han er en handyman som reparerer alt mulig og en racer med drillen, men han har mistet livsgnisten og tenker stadig på hvordan han kan få avsluttet livet. Han vil riktignok ikke gjøre dette slik at datteren kan finne ham eller at det kan bli ubehagelig for noen av hans nærmeste. Han finner ut at han skal reise til et annet land og med en drill og noen gamle dagbøker i kofferten reiser han til et krigsherjet land der risikoen for å bli drept er stor. Han tar inn på Hotel Silence og gir seg selv en uke på å avslutte livet. På hotellet møter han Mai og Fifi, søster og bror som driver hotellet for en tante som har rømt fra landet. Hotellet er nedslitt og som den nevenyttige karen Jónas er reparerer han det han kommer over på rommet sitt. Vertskapet på hotellet synes det er mystisk at han har så lite bagasje med seg og tror han er der på et oppdrag fra en annen. Siden han ikke skal dø den første dagen, går han på Café Amsterdam der han spiser middag og møter sjefen som tydeligvis gjør alt i restauranten, maten er god og Jónas fortsetter å gå til ham og der får han vite litt mer om krigen og samfunnet han har kommet til. Det ryktes fort at hotellet har en gjest som kan reparere ting, så Jónas får stadige oppdrag fra både hotellet og andre i byen, men han hjelper bare kvinnene og dette er slikt som får misunnelsen til å blomstre. Han blir overfalt og slått ned, men han har opparbeidet seg mye velvilje og det gjør at saken vender seg til en fordel for Jónas og kvinnene.

Det er en sorgmunter fortelling om livslede, kampen for å holde seg i live, krigsødeleggelser og livsmot. Det er lett å assosiere med romanen En mann ved navn Ove, men dette er ingen komedie, men heller en refleksjon over ulike livsbetingelser der Mai, sønnen hennes Adam og broren Fifi kjemper for å overleve i krigens grusomheter og Jónas som har det materielt helt greit, men mangler livsglede. Det er en bok som jeg vil anbefale på det varmeste!

Boka er nominert til Nordisk Rådslitteraturpris og det er lett å forstå. Andre som har omtalt boka er Artemisia og Beate