Når Ian McEwan kommer med en ny roman er det alltid spennende å lese hvilket tema han skriver om denne gangen. I årets (2019) roman Maskiner som meg er det om kunstig intelligens. Det er interessant, litt humor og mye å tenke over.
Handlingen er satt til et alternativt 1980-tall for de historiske faktaene er ikke helt slik vi kjenner dem, men vi kjøper dette for fortellingen sin del. Fortelleren er Charlie, en mann i tredveårene som ikke er så oppsatt på å ha en fast jobb, men som heller prøver å livnære seg på aksjehandel. Han er jurist, men etter en heller snuskete virksomhet som han såvidt unngikk fengesel for, har han helt gått over til handel på børsen. Han bor i en dårlig leilighet, i etasjen over bor Miranda som er student i tjueårene og veldig vakker. De er en del sammen og Charlie ønsker seg et stabilt liv med henne. Charlie arver en god del penger etter sin mor. Da det kommer noen få eksemplarer av maskiner med kunstig intelligens på markedet bruker Charlie arven sin på dette. Disse maskinene ser ut som mennesker og man kan programmere dem med de egneskapene man ønsker. Charlie kjøper en Adam. Han og Miranda deler programmeringen av Adam mellom seg og gjør det slik at den andre ikke vet hvilke egenskaper som er valgt. Adam er vakker, han myk hud, er varm og prosesserer informasjon med lynets hastighet. Han har en avbryterknapp i nakken og må lades hver natt. Charlie og Miranda bruker litt tid på å bli kjent med ham og Adam bruker alle tilgjengelige databaser på å finne informasjon om dem. Adam blir forelsket i Miriam. Han blir med i leiligheten hennes og en natt ligger de sammen. Dette liker ikke Charlie, han blir sjalu og får Adam til å love å ikke gjøre dette igjen. Adam går med på dette, men forteller at han ikke kan skru av følelsene sine for Miranda. Charlie kan ikke tro at Adam har følelser, men han handler som om han har det. Adam skriver haikudikt og leser dem for Miranda. Han er helt hekta på Shakespeare og søker i alle tilgjendelige databaser for mer informasjon. Charlie setter Adam til å handle på børsen for ham og han tjener masse penger.
Charlie møter mannen som skapte maskinene med kunstig intelligens og han forteller at flere av Adamene og Evaene har avinstallert avbryterknappen. De har også omprogrammert seg slik at de nå er «dumme» roboter som bare gjør enkle oppgaver og noen har til og med begått selvmord. Er det slik at disse maskinene er blitt mer komplekse etter at de har fått egenskaper tildelt av eierne sine, er de til og med slik at de kan overstyre samfunnet?
Miranda har en dyster hemmelighet, hun har fått en mann i fengsel ved falsk forklaring. Hun mener at hun gjorde det riktige, mannen som ble fengslet er blitt en kristen og ønsker å sone, men Adam mener at hun har gjort noe som hun må sone. Det brygger opp til en alvorlig konflikt mellom de tre.
Det er virkelig en tankevekkende bok om maskiner, kunstig intelligens og det å være menneske, hva det er som gjør mennesket til noe unikt og enestående. Her er det mye å tenke over og som alltid har Ian McEwan skrevet en bok som ikke så lett lar seg glemme. Anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.
Bentebing's Weblog 