Bentebing's Weblog

Alice Harts fortapte blomster er debutboken til Holly Ringland. Handlingen i boken er satt til Australia og hovedpersonen i boka er Alice Hart. Alice er ni år når romanen begynner. Hun bor ved havet, faren dyrker sukkerrør og moren som er gravid når historien begynner, har en hage som er et eventyrlig sted for Alice. Moren lærer henne om blomster, hva det heter, hva de symboliserer og hvordan de kan brukes. Faren har ingen kontroll over temperamentet sitt, han slår kona og straffer Alice for den minste ting. Han har et verksted i hagen der det er strengt forbudt å gå inn. Alice og moren lever i konstant frykt for faren. De får ikke ta kontakt med noen og Alice får ikke gå på skolen. Hun sniker seg til byen og inn på biblioteket en dag, der hun blir tatt godt imot av Sally som er bibliotekar og som aner at her er det et forsømt barn som står foran henne. Faren oppdager hvor hun har vært og tar fra henne lånekort og bøker. Alice ser hvordan faren har slått og mishandlet moren en gang hun kommer opp etter et bad i havet og det gjør et veldig inntrykk på henne. Det oppstår en brann i huset og verkstedet, foreldren omkommer og det er bare såvidt  Alice overlever. Hun ligger lenge på sykehuset og Sally kommer og leser for henne. Hun får endelig vite at hun har en farmor, June, som hun kommer og henter henne. Etter brannen har Alice sluttet å snakke og det tar lang tid før hun begynner igjen. June bor på Thornfield som har vært i familien i mange år. Gården går i arv til den i familien som har evne og vilje til å dyrke blomster og følge gårdens tradisjoner. Da det ble klart for Alices far at han ikke ville få gården etter moren, brøt han med henne og alt som hadde med gården å gjøre.

June har tatt inn kvinner som har opplevd store traumer i livet sitt, som medarbeidere på gården og de hjelper Alice til sakte å komme ut av sitt traume. Alice opplever at det er så mange ubesvarte spørsmål i familien og når hun spør June, får hun bare unnvikende svar. Alice lærer om blomstene de dyrker, hva de betyr og hvordan de tar vare på kunnskapen om dem. Hun finner glede i arbeidet, men hun lengter veldig tilbake til havet og når hun finner elven som renner ved grensen til eiendommen blir hun lykkelig. Her møter hun også Oggi og de blir glade i hverandre. Når Alice blir atten år, har hun fått nok av Junes uvillighet til å fortelle om familien. Hun og Oggi bestemmer seg for å rømme til Romania der han egentlig kommer fra. De avtaler tid og sted, Alice kommer, men Oggi viser seg ikke. Hun er knust, men oppdager at det er June som står bak sviket. Hun blir rasende, tar bilen sin og kjører vekk. Hun kjører i flere dager inn i ørkenen, blir utmattet og dehydrert, men får hjelp av folk hun møter. Hun får jobb i en nasjonalpark der de guider folk i et krater hvor det vokser noen fantastiske blomster. Alice stortrives og får venner, men hun forelsker seg i Dylan, en mann som er like voldelig som faren. Alice går i samme fella som moren, hun bortforklarer slag og spark, men en dag da hun ser de samme blåmerkene som moren hadde på sin egen kropp, er det som hun våkner og tar et oppgjør.

Da jeg så boka, tenkte jeg at dette var en feelgood roman, med kanskje noe interessant om blomster. Den er det også, men det handler altså om vold i nære relasjoner. Det handler om kvinner som mister stemmen sin, om hvor vanskelig det kan være å vite når man skal fortelle familiens historie og ikke minst tilgi hverandre sine feiltrinn og utelatelser. Ja, også var det disse fortapte blomstene… June kaller kvinnene som kommer til Thornfield for Blomster, de har alle tapt noe, men de finner også noe gjennom arbeidet og fellesskapet. Hvert kapittel innledes med et blomsternavn og en forklaring på hva de betyr eller symboliserer. Navnene stemmer med virkelige navn på australske planter, men betydningen av dem har forfatteren diktet opp. Det betyr ikke så mye for fortellingen, men er interessant tilleggsinformasjon for oss som er litt opphengt i sånt. Forfatteren sier at hun kom over en ordbok over Victoriatidens blomsterspråk og har hatt dette som inspirasjon. Boka er underholdende skrevet,og gir noen tanker om relasjoner og hemmelighold. Anbefales!