Max Estes har igjen laget en nydelig, lekker, elegant bildebok. Fra første side leder han oss gjennom farger og former som alle har et spørsmål og en eller flere spekulasjoner til – hva i all verden – kan dette være og hvorfor er det her? Vi møter slangen og musa som spekulerer på hvorfor noen steiner ligger på stranden i en rekke. De har ikke bein, men det har ikke slangen heller. Krabben kommer og lurer på hva de holder på med? Det må være en grunn til at de ligger der, mener han. Som hva da? sier de andre to. Marihøna kommer, tusenbeinet slutter seg til og etterhvert kommer den ene og den andre og alle har spørsmål og berettiget undring å komme med. Pelikanen kommer med flere steiner, for det er vel en mur de bygger? Musa blir skrubbsulten av dette her, det er egentlig hele gjengen også og dermed går de for å få seg en matbit. I mellomtiden får vi som blir igjen i boka vite hva steinene egentlig var.
Jeg leste boka første gang sammen med en seksåring. Her var det mye å se på, men hva var det med disse steinene? Bladvendinge gikk raskere og raskere for spenningen steg. Vi kom til siste side og han sa : Hva? Hæ? og så lo han høyt! En helt presis reaksjon synes jeg. For Estes bygger handlingen opp som et musikk stykke, først langsomt og dvelende, så stiger tempo og blir til et crescendo før det roer helt ned og vi sitter der med både hjerteklapp og latter i kroppen. Illustrasjonene er fargerike og flotte og dialogen er strødd omkring på sidene slik at vi må snu boka både hit og dit for å få med oss alt. En herlig opplevelse! Boka er i et stort format og fin å lese i større grupper, men jeg kjenner flere små barn som liker å slepe rundt på store, deilige bøker – dette vil nok være en av dem, tenker jeg. Boka er utgitt av Ena forlag, jeg fikk den som leseeksemplar.
Bentebing's Weblog 