Cecilie Enger er kjent for sine romaner om personer som har levd og som lar seg dokumentere. Bøkene er romaner, men med et sterkt dokumentarisk tilsnitt. Himmelstormeren; en roman om Ellisif Wessel er en av dem. Himmelstormeren er en interessant roman om en sterk og markant kvinne. Vi får høre historien om Ellisif Müller som vokser opp i en velstående familie der faren er lege. Hun får gå på skole i Kristiania og der hun møter sin fetter Andreas Wessel, blir forelsket og gifter seg med ham. Han er lege og de nygifte reiser til Kirkenes hvor han har fått stilling som distriktslege. Ellisif ser for seg et liv som husmor og mor til mange barn. Hun har i ungdommen møtt mange interessante mennesker med nye ideer og en radikal livsholdning. Av en av sine venninner får hun et fotografiapparat og mens hun venter på å bli mor, tar hun med seg dette når hun er med Andreas på sykebesøk. Ellisif blir gravid, men barnet dør før det blir født og må etter den tidens skikk gravlegges utenfor kirkegården. Det blir et hardt slag for henne. Hun som til da hadde hatt en glad gudstro møter et rigid system som får forholdet til kirken til å vakle. Hun blir gravid flere ganger, men ulykken gjentar seg og barna dør før de når fram til fødsel og liv. Endelig får de et barn som blir født, men det lever bare til det er elleve måneder. Dette barnet kan begraves innenfor murene på kirkegården, men da har Ellisif forlatt kirken forgodt. Sykebesøkene til samer, fattige nordmenn og forulykkede arbeidere gjør et sterkt inntrykk på henne og hun radikaliseres. Hun er med å stifter fagforeningen Nordens klippe når gruvedriften i Sør-Varanger starter opp og rikmennene i sør utnytter arbeiderne med lave lønninger og farlig arbeid. Mannen Andreas dokumenterer ulykkene og understøtter på den måten Ellisif sitt arbeid. Hun på sin side skriver artikler og dikt. Hun er aktiv i fagforeningen og tar imot folk som flykter fra Russland på grunn av sine politiske meninger. Hun er sterk, kanskje for sterk for folk rundt seg og krevende for dem som må ha noe å leve av.
Det er en interessant bok. Jeg fikk virkelig et grundig innblikk i Ellisif Wessel sitt liv og virke og forholdene i Kirkenes og Finnmark på denne tide. Var det en god roman? Jeg har lest både bedre og mer fengende bøker, men den biografiske romanen er en vanskelig sjanger med kravet til å holde seg svært nær til fakta og da blir det noen dikteriske valg man må avstå fra. Men Enger skal virkelig ha kred for jobben med å visse fram hvordan de skrekkelige forholdene i Finnmark ble mottatt i hovedstaden og hvor hovmodig sult og utnytting ble avskrevet som latskap. Det var til å bli rasende av.
Bentebing's Weblog 