Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Er det slik med noen klassikere at man har en følelse at denne boka har jeg da lest? Så viser det seg når man begynner å lese at: jo, jeg kjenner rammefortellingen, jeg vet hvordan det går til slutt, men så er det så mye mer i romanen enn det jeg husker. Slik var det for meg da jeg leste Oliver Twist av Charles Dickens. Det var et frydefullt møte! Mor til Oliver Twist, dør i det han blr født og ingen vet noe om henne eller hvor hun kommer fra. Han blir overlatt til fattigomsorgen og slik den beskrives er det et under at han overlever. Han vokser opp under svært vanskelige kår og blir hardt straffet når han er så frimodig at han spør om å få mer mat en dag. Han rømmer til London og møter Fagin og hans gutter som er en gjeng med lommetyver og småkjeltringer. Nancy er også en av Fagins protesjeer, men hun har fortsatt et mykt hjerte og er villig til å hjelpe Oliver når forholdene blir dramatiske. Oliver blir lært opp til å bli lommetyv, men han har virkelig ingen talenter i den retningen og blir tatt i gjerningsøyeblikket. Heldigvis for han er offeret herr Brownlow som skjønner at Oliver ikke er av den vanlige sorten gutter som driver med lommetyveri. Han tar seg av Oliver og gir ham en lærer og omsorg gjennom sine gode husholderske. Oliver er et elskelig og takknemlig barn og ønsker mer enn noe å glede sin velgjører. Fagin og hans kumpaner tror at Oliver kan fortelle om planene de har om å rane et hus nær herr Brownlow og kidnapper ham for å være på den sikre siden. Men gode makter og hjelpere står Oliver bi og Fagin og hans medhjelpere blir avslørt. Happy ending!

Enkel fortelling? Hva er det da som gjør at boka har tålt tidens tann og kan lese mange ganger? Jo, det er Dickens sin beskrivelse av personene, realsjonen mellom dem. Indignasjonen over de skruppelløse som utnytter andres fattigdom og nød, et sosialvesen som er sneversynt og villig til å la mennesker lide unødig. Det er omsorgen mennesker som også er i en vanskelig situasjon kan vise hverandre, slik som Nancy som ofrer livet for at Oliver skal komme i kontakt med gode mennesker som vil han vel. Dessuten humoren, glimtet i øyet når enkelte personer og hendelser blir beskrevet. Jeg lo høyt flere ganger og tvang omgivelsene til å høre på særlig glitrende beskrivelser. En herlig bok! Den fortjener å leses i sin helhet. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Transit/Solum Bokvennen.

Jeg har lest en bok av Barbara Kingsolver tidligere og da jeg så omtalene av denne romanen ble jeg veldig nysgjerrig. Boka handler om gutten Demon som blir født av en rusavhengig mor på atten år. Faren er død og moren bor i en campingvogn eid av den snille og omsorgsfulle familien Peggot. Han vokser opp på et lite sted i fjellene i det sørlige  Appalachia, et sted som mange amerikanere omtaler som hillbillienes hjemland. Demon og moren lever i ekstrem fattigdom og hadde det ikke vært for vennskapet hans med Maggot, barnebarnet i Peggot-familien hadde han nok ikke overlevd. Moren finner en ny mann som har lite til overs for Demon. Hun forsvarer ham ikke når konfliktene tårner seg opp og når hun dør etter nok en overdose, blir han plassert i et fosterhjem. Demon møter et barnevern som ikke er opptatt av hvordan han har det, men at de oppfyller sin plikt om å plassere et barn ett eller annet sted. Han møter andre barn som er i samme situasjon som ham selv og de lærer av hverandre hva som skal til for å overleve. Han blir satt til å arbeide under farlige forhold og pengene han tjener blir tatt fra ham for å dekke fosterfamiliens utgifter. Farmoren er i live og han stikker av fra fosterfamilien for å komme seg til henne. Han har aldri truffet henne, men hun kjenner til ham og kjenner ham igjen fordi han ligner sønnen hennes. Hun har tatt seg av unge jenter, gitt dem opplæring og fått dem gift, så nå henter hun inn en gjentjeneste ved at Demon får bo hos en slik familie. Det er bare det at kona i huset har dødd og det er bare en datter og mannen tilbake. Likevel tar de inn Demon og han får oppleve et rart hjem, men her er det nok mat, det er klær og det er Agnes, datteren i huset. Faren til Agnes er Coach – det er det han blir kalt og det er det han er. Coach oppdager at Demon kan spille og han blir tatt ut på laget. Alt går fint til han får en skade som ikke blir behandlet ordentlig. Han har mye smerter og får smertestillende som gjør ham til en rusavhengig. Han møter Dori, hvis far er handikappet og trenger mye smertestillende. Dette åpner veien for kjøp og salg av rusmidler. Demon flytter vekk fra Agnes og Coach og sikter seg inn på et liv med Dori. Det går dårlig. Heldigvis for Demon er familien Peggot fremdeles en viktig del av livet hans og et sted han kan komme til av og til.

Det er mange nedturer i Demon sitt liv. Heldigvis er det noen skikkelige oppturer innimellom og han har selv et fungerende moralsk kompass som hjelper ham i de tøffeste situasjonene. Dette var en heftig bok å lese. Jeg måtte ta flere pauser i lesingen fordi det ble for mye å ta inn. Jeg måtte spørre meg selv flere ganger, er det virkelig mulig at barnevern og helsetjenester skal fungerer på den måten? For eksempel kjøp og salg av medikamenter. – og synet på folk som kalles rednecks og hillbillies, er de virkelig white trash? Det er mye å tenke over i denne romanen. Forfatteren sier hun er inspirert av Charles Dickens: David Copperfield, og visst kan jeg kjenne igjen trekk av den romanen, men denne oppleves likevel som mer brutal og det er kanskje fordi dette er en fortelling fra vår egen tid. Det var vel verdt å bruke tid på denne romanen. Anbefales!

Jeg har ikke lest noe av Vibecke Groth tidligere, men denne romanen Ensom er den som ikke er nummer én for noen ble foreslått til litteraturgruppen, så da var det bare å sette i gang. Nanna er nesten 60 år, gift med Christian, bestemor og partner i et advokatfirma i Oslo. Hun lever et travelt, men godt liv med god økonomi og et godt forhold til sine to barn Cath og Didrik. Nyttårsaften skal hun og mannen på det sedvanlige selskapet til Nannas bestevenninne og hennes mann. Christian er litt sumulende og vanskelig å komme inn på, men Nanna tenker at det sikkert er noe på jobben for han har vært slik en stund. Utpå kvelden forteller Christian at han vil skilles. Han har funnet en ny kvinne som han elsker. Nannas liv raser sammen. Hun er totalt uforberedt på dette og gråter i dager og uker over det tapte livet som hun og mannen hadde. Hun blir rasende på den nye kvinnen i livet hans, og strever hardt med følelsen av å være forkastet. Hun har en krevende jobb og er sykemeldt en stund, men når datteren oppdager hvordan hun har det, så tar hun grep og får henne tilbake på jobb. Nanna blir overbevist av sin beste venninne om å ta et oppdrag hun vanligvis ikke tar, nemlig å få en kjent kunstner til å ta på seg farskapet for en liten gutt som er svært syk. Denne saken, som krever noe annet av henne enn de vanlig oppdragene, får Nanna til å se sitt liv i et annet perspektiv. Hun sørger over sitt gamle liv som nå er tapt, men hun blir også rasende når hun oppdager at mannen prøver å svindle henne for felles midler. Hun får stanset dette og kjøper seg en leilighet som hun innreder slik hun vil. Hun føler seg ekstra sviktet når hun oppdager at hennes bestevenninne har hatt en one-night-stand med Christian. Er det virkelig ingen hun kan stole på?

Boken tar opp skilsmisse og oppløsning av ekteskap og viser gjennom Nannas sorg hvor totalt ødeleggende det kan være å bli forlatt til fordel for en annen person. Nanna er en ressurssterk kvinne og det vet hun selv, likevel bruker hun lang tid på å reise seg. Det er et interessant spørsmål som tas opp når det gjelder forskjellen mellom hvordan man behandler skillsmisse og dødsfall. Du har «lov» til å sørge vel og lenge etter et dødsfall, men når det gjelder skillsmisse så får man bare bli ferdig med det og gå videre… Det er jo ingen som har dødd, men hos partene i en skillsmisse har jo noe dødd og det bør det vel sørges over?

Jeg syntes likevel det ble mye sørging i denne romanen, men temaet er interessant. Nanna er blant de veldig heldige uansett for hun har barn som er glad i henne, en super bestevenninne, andre gode venner som er der for henne og ikke minst en svært god økonomi. Etterhvert ser det ut til å komme en nummer én for henne også, så ting ordner seg. Forfatteren skriver godt, men hadde det ikke vært for saken hun påtar seg og som vi får følge tett, så hadde det vært en forglemmelig roman. Grei til en lat dag i ferien.

Kjell Westö er en formidabel forfatter som får sine personer til å bli levende mennesker gjennom historiene han forteller. Her forteller han om Molly som er skuespiller og Henry som er journalist og skriver i en av Helsingfors store aviser. Fortellingen starter i januar 1940 og vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen har holdt på en stund. Molly reiser med teaterkompaniet på turne til Sverige og Henry er ute i felten som krigskorrespondent. Molly og de andre skuespilleren tar toget til Sverige, det er langt, det er ikke så lett å få tak i mat og hun må se til Asta, niesen til Henry som også er skuespiller, men som har mistet mannen i krigen. Asta er helt apatisk, men Molly står på og hjelper henne. Molly var stjerne i et par filmer, men fordi hun ikke var villig når direktøren for filmselskapet ville ha noe mer enn en klem, får hun ikke lenger de store rollene. Molly har ingen formell teaterutdanning og det kjenner hun på når de andre står på scenen. Henry på sin side har vært med på informasjonskurs i hæren og de forventer at nyheter og bulletenger skrives på en fedrelandsforherligende måte. Det går fint en stund, men så begynner han å intervjue soldatene og deres angst og tvil kommer fram i avisene. Dette vil ledelsen ikke ha noe av så alt stoffet han sender blir ikke publisert og ved første anledning blir han kalt tilbake til byen og redaksjonen. Han bli nå satt til redigeringsarbeid, noe han trives svært dårlig med. Ledelsen minner ham stadig på sine lite patriotiske artikler, noe som irriterer ham for han ville jo fortelle sannheten. Både Molly og Henry har det ikke så enkelt med sine familier. Mollys far døde i armene til sin elskerinne og moren og søsteren har alltid hatt en bedre relsjon enn Molly. Henry har bare en søster og de tar imot ham, men han har en dyster hemmelighet som henger over ham og får ham til å føle seg som en usling. Han sliter med selvfølelsen og når han blir konfrontert med det han har gjort blir det brudd med venner. Molly og Henry krangler, livet er ikke lett når det er krig og når begge to føler at de ikke får utnytte sitt potensiale blir det bitre ord mellom dem. De er fra hverandre i flere måneder, men finner sammen igjen og livet ser ikke så verst ut. Henry blir igjen beordret ut i krigen og der kan alt skje.

Det tok sin tid å lese denne romanen. Det er mange krangler, det mange tunge tanker og bitterhet, men det er også Molly sitt ukuelige livsmot midt i alt. Det er en bok som gir innsikt i livet i Finland på denne tiden, verdifullt bare det. Anbefales!

Forsiden på denne romanen ga meg en følelse av «feelgood» på sitt søteste, men der tok jeg feil! Romanen til Jodi Picoult er virkelig en tankevekker for oss som tror at rasediskriminering ikke er et samfunnsproblem. Romanen handler om Ruth som er sykepleier på sykehusets fødeavdeling i USA. Moren hennes var hushjelp hos en velstående hvit familie og de så nok på seg selv som en «fargeblind» familie. Ruth er svært lys i huden, mens søsteren er mørk. Ruth er ambisiøs og vil gå på en god skole og studere, søsteren har helt andre interesser. Ruth klarer ved hardt arbeid å få stipend til å gå både på en god skole og ta utdanning ved et godt universitet. Hun gifter seg og får sønnen Edison. Mannen hennes dør i Afgahnistan og hun blir alene med sønnen. Vi møter henne når hun har arbeidet på sykehuset i tjue år. Sønnen går på videregående skole med flest hvite elever og skal videre på et college med en høy status. Hun kommer på vakt og skal sjekke et nyfødt barn slik hun er vant til å gjøre. I dette rommet er Turk og Brit som nettopp har fått en sønn. Turk og Brit tilhører White Power, de hater fargede og blir provosert ved at de har fått en farget sykepleier inn på rommet. De tilkaller Ruth sin overordnede og forlanger at hun ikke skal ha noe med barnet å gjøre. Ruth blir sint, men må bøye seg for denne bestemmelsen. I følge sykehuset skal det ikke være forskjell på de ansatte, men når pasienter eller pårørende har noen krav skal de imøtekommes så langt det er mulig. Vi får møte Turk som forteller at han første møte med en farget var da broren ble drept av en. Dette skapte et veldig hat i ham og han drev over mot personer og miljø som hadde samme innstilling som han. I dette miljøet fant han Brit og hennes far som var en leder. Noen dager seiner på sykehuset skal barnet omskjæres. Det er forrykende travelt og de mangler personale på avdelingen. Ruth har hatt en dobbelvakt, men blir bedt om å være inne på rommet til barna som har blitt omskjært sammen med en annen sykepleier. Hun ser at barnet til Turk også er der, men tenker ikke på at det er noe problem siden den andre pleieren også er der. Den andre pleieren blir tilkalt og Ruth er alene med barnet. Hun ser at det har problemer med pusten, men hun skal jo ikke røre barnet, hva gjør hun? Det kommer andre til, barnet må få hjertekompresjon, men det hjelper ikke og barnet dør. Turk og konen blir fra seg av sorg og forlanger at noen blir tatt til ansvar for dette. Sykehuset sier det er Ruth som er den ansvarlige. Hun blir anklaget for mord. Hun får oppnevnt en forsvarer Kennedy McQuarrie, en hvit kvinne som brenner for et rettferdig rettssystem. Kennedy tror også at hun er «fargeblind», men oppdager etter en handletur med Ruth at hennes verden og Ruths verden er svært så forskjellige. Jeg skal ikke spoile noe her, men mot slutten er det noen overraskelser…

Det er en tankevekkende roman på mange måter. Det handler om rasisme, rettighetene til en arbeider, det økonomiske systemet i USA, hvit makt og hva som fører til disse sterke reaksjonene mellom grupperinger. Boka er lett å lese, litt langtekkelig, men jeg ble sittende med en følelse av at også jeg bør granske mine tanker og holdninger i disse spørsmålene.

 

Anders Totland har skrevet en fin bok om sorg i Gunnars rekordbok . Den første boka jeg leste av Anders Totland var Engel i snøen en bok om alvorlig sykdom, en bok som gjorde et sterkt inntrykk. Denne boka om Gunnar gjør også inntrykk på den måten at Gunnar og mange med ham opplever sorg og vi takler dette på svært så ulike måter. Gunnars mor dør plutselig og han og faren står uten en viktig person i livet sitt. Heldigvis har Gunnar bestevennen Sivert som er nabo og Sivert har en snill pappa som har tid til dem. Gunnars far er slått ut. Han ligger på sofaen, gjør ingenting, drikker for mye og klarer ikke hverdagslivet. Morens søster er hos dem en kort stund etter dødsfallet, men hun har sitt liv et annet sted og reiser fra dem. Igjen står Gunnar og faren, ingen av dem er særlig rustet for denne situasjonen, men Gunnar skjønner at det må mat på bordet og han må på skolen for ellers blir det mange spørsmål. I klassen går også Birger, en masete type helt uten sosiale antenner. Han vil være sammen med Gunnar, men han er som en bulldoser og Gunnar vil helst være i fred sammen med Sivert. Gunnar har fått Guiness rekordbok av en lærer og i den leter han hver kveld etter rare rekorder. Han har en rekordbok og der skriver han ned det han liker best. Verdens beste venn, verdens beste pappa… og små hemmeligheter om personer han kjenner. Han gjemmer boka veldig godt, men en dag er det en som finner den, det er ikke bra…

Det er en fin bok å lese og det er en fin bok å prate om for det er mange tema her som det kan være nyttig å ta opp. Boka er lett å lese og har et fint driv. Jeg fikk boka som leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.

Salman Rushdie har skrevet denne romanen inspirert av Miguel de Cervantes Saavedra sin klassiker Don Quijote. Her er det imidlertid spionthrillerforfatteren Sam DuChamp som skriver om selgeren Smile/Quichotte som blir en moderne Don Quijote. Den moderne utgaven, altså Quichotte bruker dagene til å se på TV når han ikke er ute på salgsoppdrag. Quichotte forelsker seg i TV-stjernen Salma R og får det for seg at hun må reddes. Han legger ut på reise tvers over USA for å gjøre seg fortjent til hennes gunst. Sam DuChamp, forfatteren, er skilt, han har en sønn som han har lite kontakt med, men som han lengter etter. Han ser tilbake på sitt eget liv og lengter etter å møte igjen Søster som han brøt med for mange år siden.

Quichotte på sin side får besøk av sin rike fetter doktor Smile. Han lager farmasøytiske produkter som ikke er helt fri for avhengighetsskapende stoffer. Quichotte har vært selger for disse produktene i mange år, men nå når han har vist seg å være mer rar enn nyttig blir han sagt opp av fetteren og må klare seg som best han kan. Quichotte bor på billige motell og spiser så billig som han kan på veien til New York der hans utkårede bor. Quichotte ønsker seg en sønn og på mirakuløst vis blir sønnen Sancho etterhvert synlig. Han er først som en hildring, men inntar etter noen dager fast form og viser seg som en tenåring. Sancho vet ingenting, men bruker kunnskapen og erfaringen til Quichotte. Han har til å begynne med ingen egne tanker, men etter som han utvikler en egen personlighet får han sine egne tanker og refleksjoner. De kommer til en by der folk plutselig blir kjemper, Sancho møter en vakker pike, men de må flykte for å komme unna kjempene. Etter dette lengter Sancho etter piken, men det er Quichotte som har bilen og som bestemmer hvor ferden går. Quichotte har fått det for seg at de må igjennom sju daler for å komme til den elskede og disse dalene setter ulike krav til dem. De nærmer seg endelig New York og her bor Quichotte sin søster Trampoline. Han ønsker å besøke henne, men skal ha våge det etter alle disse årene. Det er Sancho som tvinger besøket igjennom og dette gir Quichotte litt sjelefred. Sancho på sin side vil finne tilbake til piken han møtte. Han tar bilen og kjører, men det går slett ikke så bra. Quichotte treffer endelig Salma, men blir det denne foreningen av sjeler som han drømmer om?

Sam DuChamp på sin side erfarer det samme som Quichotte. Han reiser til England der Søster bor, blir gjenforent med henne og ber om unskyldning for uriktige anklager. Hun tilgir ham, men hun blir fortsatt rasende når hun tenker på det som utløste konflikten. Søster har en Datter som har et heller kjølig forhold til Sam. Søster er alvorlig syk og når hun dør kaster Datter ham ut av huset.

Det er en veldig rar roman, med mange spesielle personligheter og egentlig to parallelle løp. Det er historien om Quichotte og Sancho som er hovedfortellingen, men vi følger også som en rammefortelling Sam DuChamp og hans relasjon til Søster. Jeg tenkte at det kunne være en fordel å ha lest Don Quijote, men nå er jeg ikke sikker for jeg elsker Don Quijote, jeg lo høyt og lenge da jeg leste den, men jeg tror ikke jeg dro på smilebåndet mens jeg leste Quichotte. Jeg ventet hele tiden på at villskapen skulle vise seg, men den så jeg ikke noe til. Det er en mengde litteratur, film og musikk referanser i romanen som understreker poengene. Likte jeg boken? Tjaaaa …. Romanen ble nominert til Bookerprisen da den kom ut i 2019, den ble oversatt til norsk i 2020.

Maren Uthaug er forfatteren bak denne romanen som kom ut i 2020. Det sies at den er basert på historier fra Ørlandet og slekten Uthaug. Boken begynner på 1920-tallet og avsluttes når andre verdenskrig er over. Romanen har tre fortellere som alle gir sin versjon av historien. Johan, datteren Darling og kona Marie.

Johan begynner og forteller om hans møte med Hanna, som deler sin kjærlighet med mange på stedet, men Johan elsker henne. Likevel gifter han seg med Marie for i samfunnets øyne er Hanna lagt i fra noe kone-materiale. Johan gjør dette for at moren ikke skal bli kastet ut av huset sitt og for at han skal ha en fast jobb. Johan og Marie flytter ut til fyret der de begynner et ganske lunkent samliv. Marie blir gravid nesten med en gang og de får en nydelig datter. Johan er svært lite opptatt av datteren, han lengter seg nesten gal etter Hanna og benytter en hver anledning til å treffe henne. Hanna på sin side vil at de skal legge alt bak seg og reise til Amerika. Hun presser på og til slutt tar Johan alle pengene han kan få tak i gir dem til Hanna og avtaler tid og sted for avreise. Det går slett ikke som Johan hadde tenkt. Hanna har stukket av med pengene og der står han alene med kone og datter. De får en gutt, Valdemar, som helst liker å gå på fire, spise gress og raute. Datteren Darling er flink med Valdemar og liker å passe på han. Når Darling vokser til får familien en guvernante som heter Gudrun og kommer fra Danmark. Hun får harmonien og gleden fram i familien og de har noen gode år sammen. Da Gudrun må reise gråter alle, men hun lover å komme tilbake. Johan får øynene opp for den vakre datteren sin og han forgriper seg på henne.

Neste del av boken er det Darling som forteller. Darling er voldsom, full av energi og rask til å ta igjen om hun ikke får det som hun vil. Det er bare datteren til Hanna, Lillen som holder ut med henne. Når Darling blir ungdom skaffer moren henne jobb hos Feite som har et stort hus og mange aktiviteter på stedet. Hun er hushjelp sammen med flere, men det er ingen som liker henne og det er hun som får mest oppmerksomhet fra både Feite og sønnen. Darling lengter etter Gudrun som har lovet å ta henne med til Amerika bare faren Johan vil betale for billetten. Gudrun har ved et tidligere besøk utstyrt Darling med flere flasker og Darling tar med seg en flaske og begynner å bearbeide Johan for å få penger til billetten. Dette går ikke så bra, Darling blir gravid med faren og alle planer må utsettes. Likevel, Darling gir seg ikke.

Marie er den siste som forteller sin historie. Hun er datter til presten, flink på skolen, lydig, men helt uten venner. Hun ser på de andre jentene og hun får Feide sin oppmerksomhet. Hun blir gravid med hans barn, men fordi Johan er desperat etter å gifte seg slår hun til når han frir. Når de har flyttet ut på fyret forteller hun at hun ble gravid med en gang. Johan er lettet og tenker ikke noe mer på det, han er bare opptatt av Hanna. Marie avskyr sin svigermor og dette er gjensidig. De spiller likevel godt når Johan er i nærheten, da er de perlevenner. Marie prøver så ofte hun kan å treffe Feite. Det er enkelt når Darling jobber i huset hans, men hun oppdager også at Feite har damer både her og der.

Det er en heftig roman. Jeg lurte på om jeg skulle orke å lese videre da jeg var nesten ferdig med Johan sin fortelling, men da jeg oppdaget at her var det tre versjoner av historien så steg motet. Det er et snedig grep å la de tre fortelle sin versjon. Vi får vite flere hemmeligheter, vi får oppklart en del mysterier underveis og vi får langsomt et mer fullstendig bilde av hva som har foregått mellom og rundt de tre. Det er en sterk intensitet i romanen. Selv om det er grusomt å lese om incest og kulden som er i mellom personene så er dette en utrolig interessant og velskrevet roman. Anbefales!

Romanen Mrs Dalloway av Virginia Woolf er en av hennes mest kjente romaner. Den ble første gang publisert i 1925, altså nesten hundre år gammel. Romanens hovedperson er Clarissa Dalloway, gift med Richard og de har sammen datteren Elisabeth. I romanen møter vi også en rekke andre mennesker, men det er Clarissa, mannen hennes, vennen Peter Walsh fra barndommen som er sentrale i romanen. Samtidig møter vi Septimus Smith som er en ung mann traumatisert av krigen og plaget av minner fra da hans beste venn Evans ble drept.

Clarissa går ut for å kjøpe blomster til selskapet sitt. Hun er en velstående dame som kunne fått andre til å gjøre dette, men Clarissa vil gå i Londons gater og kjenne på byens puls. Hun går i parken, i den samme parken sitter Septimus og konen, de skal til en lege som kanskje kan hjelpe Septimus med traumene hans. Clarissa får overraskende besøk av barndomsvennen Peter og minner fra tiden de hadde sammen på Bourton strømmer på henne. Peter går etter å ha pirket bort i Clarissa sitt liv og vi følger ham til hotellet der han skal gjøre seg klar for selskapet. Han tenker på livet sitt og det som førte til at han reiste til India, på kvinnen i India som han vil gifte seg med, men vil han egentlig det?

Handlingen bølger fram og tilbake mellom disse personene. Minnene fra ungdomstiden da det var Clarissa, venninen Sally og vennen Peter som var sammen hele tiden. Ertet hverandre, lekte og utforsket livet sammen helt til Richard Dalloway entret scenen og giftet seg med Clarissa. Disse parallelle handlingene gjør at romanen får en sterk framdrift. Det skiftende fokuset lar oss møte flere mennesker innenfor det samme tidsrommet og det gir en ekstra spenning i fortellingen. Det er faktisk ikke bare Clarissa som får sin tydelige beskrivelse, men også flere av bipersonene.

Da boken kom ut var den svært nyskapende. Denne typen stream of consciousness gjør at vi forflytter oss mellom ulike personer selv om tidsforløpet for romanen bare er et døgn. Det er mange personer, handelser og detaljer i romanen, men likevel er den lett å lese og lett å følge. Anbefales!

Jack er fjerde bok i Gilead-suiten av Marilynne Robinson og som de andre er det en vakker, trist, ettertenksom og helt nydelig fortelling. Jack er sønnen til pastor Robert Boughton og har vokst opp med Bibel og bønn til alle tider på dagen. Han viste tidlig anlegg for nasking og trøbbel og har gjennom livet utviklet denne ferdigheten. Han ser alltid etter noe å stjele for han har aldri penger, han drikker seg full og han kommer i fengsel. Han livnærer seg ved tilfeldige jobber og han har stort sett alltid gjeld som noen krever tilbake bl.a. ved å slå ham ned. Hans bror Teddy pleier å komme med en konvolutt penger som han legger igjen på hotellet Jack bor på, dette redder Jack fra å gå helt under. En regnværsdag hjelper han en ung kvinne som har mistet papriene sine på gaten. Han plukker dem opp og gir dem til henne, hun inviterer ham på te. Slik innleder Jack og Della et forhold. De snakker sammen om poesi og de finner en gjenklang hos hverandre, han er utstøtt og hun er farget. I St. Louis er det på denne tiden ulovlig å være sammen for hvite og svarte. Denne sterke segregeringen kunne føre til store ubehageligheter og fengsel for dem som brøt loven. Della som er lærer står i fare for å miste arbeidet sitt ved å bli sett sammen med Jack. Faren er biskop i en svart kirke i Memphis og nekter henne å ha noe med Jack å gjøre. Jack reiser fra Della mens hun besøker familien, men han ender opp med å reise til hennes familie i den hensikt å «frasi» seg henne. Det går likevel ikke slik som han hadde tenkt.

Tenk deg: du elsker en person som samfunnet, familien og alle omkring deg sier: om du er sammen med denne personen så ender du i fengsel. Dette er Della sin virkelighet. Likevel, hun og Jack «gifter» seg og blir enige om å leve separate liv – i begynnelsen – men hva skjer når Della blir gravid? Dette gir ikke denne romanen et svar på, men den reiser mange tanker om familie, tilhørighet, Guds tro og livets gleder og utfordringer. Språket er vakkert og formuleringene får boken til å strutte av merkelapper med sitat som jeg bare må huske!

Her er noen:

«Det var en som fortalte meg at hvis Herren ga denne fortapte sjelen noen øyeblikk med nåde, ville Han ikke ha noe imot at jeg nøt dem…» (s.198)

«Det er andre mennesker også, eller de burde være det. Men siden det er din sjel jeg har sett, vet jeg bedre enn å tenke på deg slik folk gjør når de fordømmer. Herren sier: «Døm ikke», for når Han ser på folk, ser Han bare sjeler. Ikke noe annet….» (s.204)

«Hvis jeg går bortover gaten hennes for å se om lysene hennes er på, vil noen se meg, noen vil snakke. Jeg kommer til å gi næring til ryktene som før eller senere vil eksplodere i skandale og knuse hjertet til faren hennes. Å, kjære Jesus, få henne hjem, beskytt henne. Beskytt henne fra meg. (s.206)

Dette er bøker som bøker som kan nytes flere ganger tenker jeg, anbefales, anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.