For tredje år på rad har vi kjøpt abonnement på en konsertserie som heter «Fem store» med Harmonien. De foregående år har vi hørt symfonier av store komponister, men denne gangen skulle vi få flere verk, intorduksjon og samtale med dirigenten etter konserten. Vi møtte opp på fredag, klare for å høre Igor Stravinski, Claude Debussy og Maurice Ravel i et program som hadde tittelen På sporte av den tapte tid. Det var en utrolig spennende og vakker musikk, jeg ble særlig betatt av Ravel som ble spilt med stor innlevelse og intensitet. Etter konserten stod vi noen enslig sjeler igjen og ventet på at dirigenten skulle dukke opp – og sannelig der kom unge Robin Ticciati lettet og glad og så tilstede at mammaen i meg ble helt rørt! Konsertmesteren i sin vakre kjole, en av damene fra koret og «noken» fra Harmonien som hadde «nokke» med det var også smilende tilstede. Tilsammen skapte de og vi andre en spesiell og fin innledning på helgen!
i love your blog, i have it in my rss reader and always like new things coming up from it.
LikerLiker
Ja, det gjør vi sikkert!
LikerLiker
Ja, det var ein fin konsert. Vi fekk ikkje med oss «etterspelet», hadde vore ein litt for slitsom dag, men kjekt at det også var hyggeleg. Me sjåast kanskje på nokre av dei neste konsertane i serien 🙂
LikerLiker