Publisert i lesing, litteratur

Paradiset på det andre hjørnet

Nordhordland Litterære Selskap skal samtale om Mario Vargas Llosas bok Paradiset på det andre hjørnet om vel en uke og jeg leser på spreng for å bli ferdig og for om mulig å få lest en god del av Greven av Monte Cristoe som samlesingsgjengen til Line skal blogge om den 30. oktober. Jeg har ikke lest noe av Mario Vargas Llosa tidligere, men det skal det nok bli en forandring på for denne boken vil ende som ett av årets høydepunkt. Romanen handler om Paul Gaugin og hans bestemor Flora Tristan. Disse to treffes aldri, men Vargas Llosa skriver deres historie i hvert sitt kapittel, noe som gir en gjenklang til kapitlene om Gaugin. Flora Tristan møter vi når hun reiser omkring i Frankrike for å verve folk til arbeiderforeninger og for å bevisstgjøre arbeiderne om deres kår og urettferdigheten i samfunnet. Hennes far kommer fra en styrtrik familie i Peru, men dør mens Flora er liten. Han og moren har aldri blitt lovformelig gift og Flora kan derfor ikke arve noe fra faren. Hun blir giftet bort til en brutal og forfyllet mann, hun får tre barn og hun rømmer fra mannen. To av barna dør og hun plasserer datteren hos en bondekone som tar seg av henne, mens Flora reiser til Peru for likevel å prøve om noe av arven likevel kan tilfalle henne. Dette mislykkes, men vi får høre om oppholdet i Peru og med tanke på at det er en peruviansk forfatter som skriver dette, er det svært fornøyelig lesing. Det var mens jeg leste denne delen av romanen jeg ble slått av hvor mange likhetspunkter det var mellom Vargas Llosa, Marquez og Allende, selv om Vargas Llosa ikke har noen magiske elementer i sin roman, – her er det realismen som råder. Kapitlene om Paul Gaugin handler mest om tiden på Tahiti der han utvikler en ny måte å male på og der han hele tiden kjemper med dårlig økonomi og sykdom. Jeg fant en nettside fra Tate Modern med bilder og tekstutdrag fra brev Gaugin skrev til vennene sine i Frankrike og når jeg ser på dette og leser boken får jeg en sterk opplevelse av tilstedeværelse. Det er kanskje det som er Vargas Llosa sin styrke, å fortelle en historie som inviterer leseren inn, som «snakker» med karakterene sine på en omsorgsfull måte og som skaper bilde, lyd og lukt mens jeg leser.  Anbefales!

Forfatter:

I love to read! Reading makes my small world larger, greater and more wonderfull. I live in Nordhordland near Bergen with my husband.

En kommentar om “Paradiset på det andre hjørnet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s