Bentebing's Weblog

Hadde jeg ikke lest denne før? Joda, men da i en enda kortere versjon enn den jeg fikk tak i denne gangen, for ifølge en artikkel i Wikipedia om Greven av Monte Cristo er utgaven på bildet også en beskåret versjon. Jaja, det er rikelig med adjektiver og karakterisk beskrivelser i denne utgaven også. Boken handler om sjømannen Edmont Dantès, forlovet med den vakre Mercèdés, som vender hjem fra en reise. Historien er satt til 1815, Napoleon er forvist til Elba og venter på at hans allierte skal bane vei for ham slik at han igjen kan vende tilbake til Frankrike. Skipet til Edmont var innom Elba, kapteinen blir syk og dør, men før han dør ber han Edmont levere en pakke og et brev til en hemmelig adresse i Paris. Edmont Dantès har «alt» og misunnelsen har særlig gode kår hos to av hans venner. Ferdnand, som er fetter av Mercèdeés, men forelsket i henne og Danglars som han arbeider sammen med, skriver et anonymt brev til statsadvokaten Villefort og forteller at Edmond er en forræder. Villefort oppdager at brevet Edmond har med seg er adressert til hans far og han ødelegger brevet for å redde seg selv og sin karriere. Han dømmer deretter Edmont til livstid i fengsel uten rettsak og dom.  Han kommer til fange øya Château dÍf og sitter der i 14 år. Her møter han Abbed Faria og får gjennom ham kunnskap om mange emner og ikke minst en forståelse for hvorfor han har havnet i dette fengselet. Det oppstår et sterkt vennskap mellom Dantès og Faria og da Faria blir syk og merker at han skal dø, forteller han Dantès om skatten på Monte Cristo. Faria dør og Edmond tar hans plass når han skal begraves i havet. Han blir reddet av noen smuglere og han blir disse på diverse tokt til de kommer til Monte Cristo. Der later han som om han er blitt skadet og overtaler smuglerne til å dra videre uten ham. Han finner hulen med skatten og drar tilbake til Marseille. Tilbake i byen finner han ut at faren har dødd av fattigdom og sorg, Mercèdés har giftet seg med Ferdnand og de som forrådte ham har fått høye stillinger og posisjoner i samfunnet. Han planlegger hevn, men han vil også belønne de som var gode mot ham og hans far. Ja – og etter dette ruller historien videre med utspekulerte hevnplaner, dristige redningsaksjoner og fryktelige konsekvenser for de som førte til at hans liv ble ødelagt. Hevnmotivet er handlingsdrivende, men vår gode Edmond tenker (men ikke mye) på om han har rett til å dømme andre og om hans trang til hevn fører med seg at uskyldige lider.

Dette er en herlig røverroman! De gode er så utrolig gode, vakre og vennlige og de slemme er så bortinatta slemme, griske og egoistiske. Det er en bråte med navn og personer som forekommer i boken, men den gode Alexandre Dumas styrer leseren trygt i gjennom fortellingen slik at vi alle får med oss at det går godt for de snille og riktig forferdelig for de slemme. Sukk ja, det var en svir å lese denne!