Denne boka fikk jeg fra Pax for lenge siden, men jeg må si at 617 sider virket litt overveldende på meg da boka kom i hus. Derfor ble lesingen utsatt til dagene ble slik at det var mulig med litt lengre lesesekvenser. Alle mine betenkligheter ble forøvrig og gjort til skamme. Boka er lett å lese, det er mange personer, men selv etter noen pauser var det ikke problematisk å komme inn i handlingen igjen. Det er Joël Dicker som er forfatteren til denne romanen som er oversatt til en lang rekke språk og som har mottatt stort sett jubel og gode omtaler. Boken handler om den unge stjerneforfatteren Marcus Goldman som er i ferd med å skrive sin bok nummer to og har fått totalt skrivesperre. Han reiser til Aurora der han gikk på universitetet og oppsøker sin venn og mentor, forfatteren Harry Quebert. Han skal i sin tid ha skrevet en av de beste romanene i USA de siste femti år «Det ondes opprinnelse» og det er denne boka som har gjort han berømt. Når han flytter til Aurora er det mange som har store forventninger til hva dette kan bety for byen. Bl.a. Tamara Quinn og datteren Jenny – historien om disse er både bittersøt og fornøyelig. Marcus har ikke hatt kontakt med Harry etter at han forlot Aurora og det tar litt tid før de igjen er på bølgelengde og kan snakke om tiden de hadde sammen. Kort tid etter blir liket av Nola Kellergan, en ung pike som Harry i sin tid har hatt et forhold til oppdaget i hagen hans. Harry blir fengselet og anklaget for mordet, men Marcus vil hjelpe vennen sin og setter i gang sin egen undersøkelse. Han bestemmer seg for å skrive en bok om saken, noe som ikke faller i god jord hos befolkningen i Aurora. Avsløringene om både forholdet mellom Harry og Nola, forholdene i hjemme hos Nola og forventningene hos noen i byen om hva dette kan bety for dem gjør at det av og litt går litt over stokk og stein for denne leseren. Det er som sagt mange personer innvolvert i historien og noen forblir pappfigurer, mens andre blir interessante fordi forfatteren gir dem rom til å utfolde seg litt mer.
Jeg er jo ikke noe unntak når det gjelder begeistring over boken for Dicker skriver godt, det er spennende om Harry Quebert blir funnet skyldig eller om det er andre som står bak. Hva slags roman er dette? Krim, ja det og, men like mye en historie om kjærlighet, forventninger og forestillinger. Den kunne vært kortere, men da hadde ikke alle disse rare historiene og sidesprangene fått være med. Jeg spurte en av bibliotekets ivrige lesere om hun likte boken. Den var rar, men ja, jeg likte den, sa hun – og det samme sier jeg og.
Bentebing's Weblog 