Bentebing's Weblog

Den tyske forfatteren Marcel Beyer har skrevet romanen Kaltenburg. En roman om oppvekst og den sterke innflytelsen et menneske kan ha på et annet. Fortelleren er Hermann Funk som vokser opp i Dresden. Foreldrene hans blir drept under bombingen av byen i 1945 og han får vokse opp hos venner av familien. Da foreldrene flyttet til Dresden, faren var botaniker og underviste ved universitetet, ble de venner med forskeren Ludwig Kaltenburg og Hermann så på ham med sterk beundring. En ubehagelig hendelse med en tårnfalk førte til at faren inviterte studentene Martin Spengler og Knut Sieverdig hjem på middag, de skulle være med på å normalisere Herrmanns forhold til fugler. Dette møtet utviklet seg til et livslangt vennskap mellom de tre og senere blir Martins og Knut sitt forhold til Kaltenburg et korrektiv for Hermann. Ludwig Kaltenburg var zoolog og allerede da en berømt, svært eksentrisk forsker som bodde i en villa med en kaiekoloni på loftet, vaktler i stuen og fisk i underetasjen. Kaltenburg tar Hermann under sine vinger (så og si) og vil utvikle ham til sin etterfølger i ett og alt. Hermann er en trofast sliter og stiller opp for Kaltenburg med de ulike arbeidsoppgavene han tildeler ham.

Stalin dør i 1953 og for første gang forteller Kaltenburg om sine opplevelser i fangenskap i Russland. Etter denne hendelsen begynner Hermann å huske tilbake på sin barndom der faren plutselig bryter med Kaltenburg og han aldri mer blir invitert hjem til dem. Kaltenburg var en ærgjerrig person og slik som Øst-Tyskland utviklet seg i løpet av 1950-årene var det viktig å holde seg inne med de rette personene for å få gode posisjoner. Hermann reagerer på dette og blir et kjøligere forhold mellom dem. Hermann har forelsket seg i Klara Hagemann og blir via kontakter invitert til hjemmet deres. Dette er et hus der kultur og filosofi er viktige samtale tema og heller kontroversielt på den tiden. Klara leser Proust og er totalt oppslukt av verket På sporet av den tapte tid, denne lesingen skal følge henne gjennom hele livet og er hennes tilfluktsted når omgivelsene blir for krevende. De to vennene Martin og Knut kommer tidlig på kant med Kaltenburg, egentlig for bagateller tenker Hermann, men når han reflekterer over hva Kaltenburg driver på med i Berlin og hva han har gjort under krigen, ser han at det er nødvendig å bryte med Kaltenburg. Det viser seg at han ikke behøver å gjøre noe for Kaltenburg flytter og lar bare høre fra seg med ujevne mellomrom.

Jeg har forsøkt å finne noen omtaler av romanen Kaltenburg, det er ingen på norsk, men noen på tysk og de veksler mellom å gi terningkast 2 til mer bejublende omtaler. Ja,  for hva er dette egentlig for en bok? En fortelling om en oppvekst, ja, men og en beskrivelse av hvordan et menneske oppslukt av sin forskertrang går langt i å skjule sin bakgrunn (tidligere NS-medlem) og prøver å sverte kolleger for å komme lengre fram i køen for posisjoner.

På mange måter befeste denne romanen mine sørgelige fordommer når det gjelder tysk samtidslitteratur, det er tungt og litt traurig og jeg føler sterkt at jeg må ha glippet et eller annet sted…

Boka skal diskuterers i Nordhordland Litterære Selskap, det kan bli interessant!