Publisert i bøker, lesing, litteratur

Skjebne og raseri

Når Barack Obama utroper denne romanen til sin favorittbok, ja, da blir jeg nysgjerrig! Jeg har ikke lest noe av Lauren Groff tidligere, så da Skjebne og raseri omsider ble ledig på biblioteket var det bare å kaste seg over den. Etter 49 sider lurte jeg på hvorfor jeg brukte tid på denne boken, men som ivrig bokpusher tenkte jeg at nå fikk jeg bruke trikset jeg pleier å overtale folk til å holde ut litt til og bestemte meg for å lese 100 sider og så bestemme meg om jeg skulle fortsette eller ikke. OK – etter 80 sider var det bare å fortsette for nå var jeg hektet inn på hovedpersonen Lancelot eller Lotto som han stort sett blir kalt og hans kone Mathildes liv. Boken er delt i to, første del konsentrerer seg om Lotto og hvordan han oppfatter verden og ekteskapet med Mathilde. I den andre delen får vi se det samme ekteskapet fra Mathilde sin side, hennes bakgrunn og hennes hemmeligheter. For dette er romanens kjerne: hvor godt kjenner et ektepar hverandre, forteller vi hverandre alt eller har vi hemmeligheter og hvor viktige er de i fellesskapet. Lotto blir født i Florida og vokser opp med foreldre som elsker ham inderlig. Faren er rik, moren er vakker som en havfrue og søsteren til moren bor i samme hun som dem. Faren til Lotto dør når han er 46 år gammel og moren forandrer seg fra en vakker havfrue til en hval som forskanser seg i et lite hus på stranden, bare med søsteren Saddie til å hjelpe seg. Lotto får dårlige venner og moren sender ham  til New Hampshire for å gå på privatskole. Her får han etterhvert venner og han oppdager at han vil bli skuespiller. Han søker seg inn på Vassar college som det eneste stedet, han kommer inn og han nyter livet. På slutten av colleget treffer han Mathilde, de gifter seg etter to ukers bekjenskap og flytter til New York. Moren til Lotto er sterkt imot ekteskapet, kutter kontakten og gjør ham arveløs. De lever fattig, Lotto har problemer med å få jobb som skuespiller og Mathilde begynner å jobbe på et galleri. Etter en voldsom fest blir Lotto sittende oppe med pc-en, han skriver og drømmer og når han våkner har han skrevet et skuespill. Etter mye strev får han satt stykket opp og han har nå en ny retning på livet, han skriver skuespill og blir anerkjent som dramatiker. Vi får og noen utdrag fra stykkene han har skrevet der vi kan ane glimt av familien hans.

I andre del er det Mathilde som er hovedpersonen. Hun vokser delvis opp hos bestemoren i Paris, hun er prostituert og når hun dør blir Mathilde skipet til USA til en onkel som er kriminell, rik og som gir henne tak over hodet men ingen annen omsorg. Når hun er ferdig på skolen og søker seg til Vassar må hun selv sørge for skolepenger og det gjør hun ved å inngå en kontrakt for å leve i helgene med Ariel og hans ønsker. Kontrakten gjelder til hun er ferdig med college. Mathilde har mange hemmeligheter, de er avgjørende for hvordan hun utvikler seg og måten hun lever på.

I denne romanen er det mye sex, i begynnelsen plagsomt mye. Når Lotto og Mathilde gifter seg med hverandre er de trofaste gjennom hele samlivet. Heldigvis for dem er begge like opptatt av sex, men det blir ikke så interessant i lengden. Lotto er opptatt av seg selv og lite nysgjerrig på det tidligere livet til Mathilde – faktisk litt påfallende synes jeg. Mathilde trenger Lotto sin godhet og kjærlighet og får dette gjennom små daglige handlinger som knytter dem tett sammen. De har tilsynelatende et perfekt ekteskap, likevel er det alvorlige, rystende hemmeligheter som de aldri  forteller til hverandre.

Jeg synes boka var interessant fordi den så tydelig viser at selv om to står hverandre svært nær, så er det skiller, hemmeligheter og de usagte tingene som gjør at et ekteskap har to sider. Det er unødvendig mye sex, som tidligere sagt – og disse utdragene av skuespillene…. Hadde det vært ett eller to, men det var uendelig …

Lauren Groff har skrevet flere romaner og fått veldig positiv omtale av dem. De har kommet på diverse lister «best …» på samme måte som denne. Jeg er litt delt om jeg vil anbefale boken eller ikke for bokanmeldelsene er absolutt ikke entydig slik som denne i the Guardian. Når alt kommer til alt er jeg fornøyd med at jeg leste boka, så får andre gjøre sine valg.

 

Publisert i bøker, lesing

Jeg ser deg

jeg-ser-deg-1 Jeg ser deg er Clare Macintosh andre krimroman. Den første Jeg lar deg gå var så spennende at jeg knapt trakk pusten før boka var lest, så bok nummer to hadde virkelig litt å leve opp til. Denne boka handler om Zoe Walker som jobber som regnskapsansvarlig i et lite utleiebyrå. Hver dag tar hun samme rute til jernbanestasjonen, venter på samme sted på neste tog og sitter på sin faste plass. En dag blar hun gjennom lokal avisen og ser et kornete bildet av seg selv i en sexannonse. Hun skjønner ingen ting, men blir skremt av dette. Neste dag er det bilde av en annen dame i samme annonse og neste dag skjer det samme. Hun ringer politiet og får kontakt med Kelly Swift som er degradert fra etterforsker til betjent på grunn av en alvorlig hendelse overfor en fange. Zoe lever sammen med Simon og har to barn Katie og Justin med Matt, hennes tidligere mann. Hun bor ved siden av venninnen Melissa som har vært til stor hjelp for henne da hun var alenemamma. Katie vil bli skuespiller noe som Zoe synes er risikabelt og snakker stadig om at Katie bør ta et sekretærkurs, dette irriterer datteren grundig. Sønnen Justin jobber i en kafe som Melissa eier, han var på full fart inn i kriminelle miljø, men har fått en ny start ved hennes hjelp.
Kelly har også sitt å slite med. Hun lengter etter å komme tilbake til etterforskningsmiljøet og vil rette opp feilen hun gjorde da hun gikk løs på fangen. Hun får flytte over til etterforskningsavdelingen for en kort periode og gjør en god jobb der. Kanskje Kelly Swift dukker opp i andre romaner seinere? Hvem vet…
En av kvinnene som var avbildet i avisen blir drept og Zoe oppfatter at hun selv er i fare. En dag mens hun står og venter på toget blir hun dyttet i det toget kommer inn på stasjonen, en mann redder henne og han viser henne mer oppmerksomhet enn hun liker. Hun melder fra til politiet og hun blir omfattet av mer sikkerhet, men hvor trygg kan man egentlig være?

Boken har tre fortellere;  Zoe som er jegfortelleren, Kelly fortelles i tredje person og en ukjent person som skriver korte, kursiverte meldinger og som er edderkoppen i dramaet. Det er spennende, intenst og medrivende og Macintosh skriver godt. Forfatteren makter å skape troverdige personer, men den tredje – edderkoppen er vel den jeg stiller et spørsmåltegn ved, særlig begrunnelsen for handlingene. Dette er egentlig pirk – for min del leser jeg gjerne mer av Clare Macintosh.

Publisert i bøker, lesing

Et helt liv

et-helt-liv-1En tidligere kollega viste meg begeistret Et helt liv av Robert Seethaler, den er så fin, sa hun. Hun hadde helt rett! Dette er fortellingen omAndreas Egger som lever hele sitt liv i en liten alpelandsby i Østerrike. Egger som han hele tiden blir kalt av forfatteren får en dårlig start på livet.  Moren døde av tæring og førte til at han ble overlatt til svogeren Hubert Kranzstocker som helst hadde sett at han slapp ha noe med ham å gjøre. Han er omkring fire år når han kommer til landsbyen og så fort han kan hjelpe til blir han satt i arbeid. Han blir jevnlig slått av sin onkel og en gang slår han Andreas så hardt at et lårbein knekker og han blir halt. Han arbeider hardt og blir sterk og kan som søttenåring rive seg løs fra onkelen og hans krav. Egger tar på seg alle slags småjobber og holder seg for seg selv, han snakker lite og har heller aldri blitt stimulert til å snakke eller ha kontakt med folk. På vershuset kommer Marie som tjenestejente og Egger blir forelsket. Han vet ikke hva han skal si eller hvordan han skal forholde seg til kvinner og jeg følte med ham når han prøver å finne den mest overbevisende måten å fortelle Marie hva han ønsker. Det er et svært overbevisende frieri, hvem hadde ikke blitt mo i knærne av dette!  Marie sier ja og de gifter seg, det er slutt på ensomheten. Andreas får arbeid i et firma som bygger taubaner og gondoler for selv om han er halt, er han helt suveren i fjellet. Lykken varer ikke lenge for Andreas, men han sliter seg videre og blir fjellfører for turister noe han til sin forundring trives med. Livet til Egger er et innblikk i livet i en landsby, men og et blikk på en tid som strekker seg fra 1902, gjennom verdenskrigene og månelandingen – verden sett fra en landsby.

Denne romanen er en stilferdig påminning om livets små gleder tross motgang og sorg. Språket er nydelig, boka er lett å lese – anbefales!

Publisert i bøker, lesing

Orkansesongen og stillheten

orkansesongen-og-stillheten-1Anne -Cathrine Riebnitzsky har skrevet denne romanen som på sitt noe fragmenterte vis likevel henger sammen og viser hvordan mennesker berører hverandre selv om de tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er presten Monica som er «navet» i romanen, hun er lykkelig gift med Johan som er forsker og hun har sine daglige samtaler med Gud. Monica har en venninne som heter Beate, hun er forsvarsadvokat og var lykkelig gift med Thomas. Han døde i en trafikkulykke og Beate strever med livet, jobben og en krevende mor. Hun og Thomas drev jakt med bueskyting og dette har Beate fortsatt med. Her har hun venner som kjenner henne og som er til hjelp for henne, her er Henning som driver Tigerparken og Hans som arbeider i politiet. Monica skal reise til Guatemala for å treffe Søren som hun skal vie, her møter hun også Nory som jobber på hotellet der hun bor. Nory er datter til en mektig narkobaron så når Monica ser at hun stikker av for om mulig komme seg til USA, blir Monica mistenkt for å ha noe med saken å gjøre.

I Danmark møter vi Marcus og Benjamin. Begge er involvert i narkotikasalg og de vil egentlig ut av dette systemet, men hvor lett er det når gjelden bare vokser? Marcus har bekymrede foreldre som snakket med presten før hun reiste, de mistenker Marcus for å bruke pengene de sender ham på noe helt annet enn studiene. Marcus selv er virkelig svært ureflektert i forhold til hvordan han lever. Benjamin derimot er i det samme gamet, men tenker at pengene er til kjæresten Veronica, en kunstner uten selvtillit og tro på egne evner. Det er noe vakkert i den måten forfatteren omtaler disse tre unge menneskene, det er slik at jeg skulle ønske noen satte dem på rett kjøl og ga dem håp.

Riebnitzsky skriver godt, hun lager fine portretter av personene vi treffer, men det er for mange av dem. Jeg skulle ønske hun gikk litt tettere på hver enkelt og som Tine påpekte i sin omtale: hva med reisen til Guatemala? Hvorfor er den så overfladisk beskrevet? Det er så mange tema som berøres og som jeg gjerne ville vite hvordan denne forfatteren ville behandle, men kanskje en annen gang?

Når dette er sagt må jeg si at jeg likte boka svært godt. Jeg gledet meg til hver mulighet til å lese videre – var nok litt usosial igjen, ja… Kan anbefale denne!

 

Publisert i bøker, lesing

Så ung, så kjekk, så modig

Denne romanen av Leif Enger var mitt første møte med hans bøker, det blir absolutt ikke det siste for her er det en forteller som bretter ut beskrivelse av landskap og personer slik at jeg som leser føler at jeg ser dem for meg. Handlingen i boka er satt til 1915 i Minnesota og jeg-fortelleren er Monte Becket. Han har utgitt en bok som har blitt en suksess og en periode har han prøvd å skrive oppfølgeren, men han får det ikke til. Han er gift med Susannha og de har sønnen Redstart. En dag Monte sitter på verandaen kommer Glendon Hale roende forbi, Monte blir fascinert av Glendon, evnen hans til å bygge vakre båter og hele hans personlighet. De blir kjent og Glendon forteller om Blue konen sin som har reiste fra for tjue år siden. Han drømmer om henne og finner ut at han må finne henne og be om tilgivelse for at han stakk av. Glendon ber Monte om å bli med og Susannha sier at han kan bli borte i seks uker. Det Glendon har «glemt» å fortelle er at han er ettersøkt for flere forbrytelser og den kjente menneskejegeren Siringo er etter ham. Dette fører til at Monte også kommer ut i vanskeligheter og må gjøre ting han aldri hadde tenkt seg muligheten av.  Vennskapet med Glendon fører til at Monte istedet for å skrive bøker begynner å bygge båter. Livet får en annen retning enn han hadde tenkt, han bygger mange båter som folk vil ha og » hvis jeg bare blir litt raskere, kan jeg kanskje leve av det. Men det er også noe annet: Etter lang tid, etter lang, lang tid uten å ha skrevet et eneste ord, dukket det opp en setning, fra ingensteds….» 

Romanen var en herlig opplevelse å lese, det tøffe livet, vennskap som oppstår og valg mennesker gjør. En bok som tar deg ut av tiden og gir en deilig pause.

Publisert i bøker, Krim, lesing

Dragsug

Yrsa Sigurdardottir har skrevet bok nummer to om politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja. Vi møtte dem første gang i kriminalromanen DNA, en utrolig spennende fortelling om adopsjon og ødelagte familier. Det er her vi blir introdusert til politimannen Huldar som plutselig rykker opp som etterforskningsleder på grunn av ureint trav blant de fleste i etterforskingsavdelingen i politiet. På fritiden treffer han Freyja, men han lyver for henne og forteller at han er tømrer. Saken kommer selvsagt fram i lyset og forholdet mellom dem kommer ikke helt i vater etter dette. I boken Dragsug har både Huldar og Freyja blitt degradert etter alvorlige feil de gjorde under oppklaringen av saken i DNA. Jeg sier det bare med en gang: Les DNA – den er verdt tiden din!dragsug-1

Dragsug innledes med at åtte år gamle Vaka forsvinner etter skoletid i 2004. I 2016 oppdager rektor på skolen der Vaka gikk at det er lagt ned et spesielt brev i tidskapselen som ungdomsskoleelevene lagde i 2004. Politimannen Huldar får i oppdrag å ta for seg dette brevet. Dette er ikke et brev med framtidsvyer om hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle leve i 2016. Brevet har en liste med initialer over mennesker som skal bli drept dette året. Skal politiet virkelig ta dette på alvor?
Da det skjer to bestialske drap der initialene til de drepte stemmer overens med dem på listen, blir det nødvendig å se nærmere på denne og nøste i alle tråder de kan finne. Huldar drar en noe motvillig Freyja med seg inn i etterforskningen og sammen får de kontakt med en veldig sint ung mann Thröstur (th er i boka et islandsk tegn som jeg ikke har på mitt tastatur). Han, søsteren og moren skjuler noe mener Huldar og Freyja, men det er først når en kiste blir gravd opp og levningene i kisten blir undersøkt at de kommer nærmere en løsning på mysteriet. Her er det hevn, det er posisjonering, det er unnlatelser og samvittighetsløs behandling av barn. Yrsa Sigurdardottir skriver godt, intenst og jeg tror på personene som hun skildrer.

Bøkene er helt selvstendig avslutta romaner, men jeg personlig syntes det var en fordel å ha lest DNA, for da skjønte jeg litt mer av Freyjas noe ambivalente holdning til Huldar. Jeg håper hun følger opp med mer om Huldar og Freyja, det finnes glimt av humor her…  Liker du intens krim? Les Dragsug!

Publisert i bøker, lesing

Mats & Emil graver et hull

mats-og-emil-1Det er ikke ofte jeg leser bildebøker lenger, men jeg kom over noen entusiastiske omtaler av denne boka og ble naturligvis nysgjerrig. Jon Klassen er illustratør og forfatter og mest kjent for meg gjennom bøkene Jeg vil ha tilbake hatten min og Dette er ikke min hatt. I denne boka er det Mac Barnett som er forfatter og han har samarbeidet med Klassen tidligere.

Boka handler om Mats og  Emil som bestemmer seg for å grave et hull for å finne noe noe utrolig fantastisk. De begynner på mandag og graver ivrig rett nedover.

 

mats-og-emil-1-1De graver og graver, finner ingen ting, blir slitne, men gir ikke opp. Kanskje de må endre taktikk? De graver til siden, fortsatt ingen ting.

De deler seg og graver i hver sin retning, en stund, men finner fortsatt ikke noe. De har spist opp alle bokstavkjeksene, drukket sjokolademelken, men fortsatt har ikke noe utrolig fantastisk dukket opp. De gir seg ikke, men gravingen har tatt på så de sovner. Da tar hunden over og så skjer det noe.

mats-og-emil-2-1Mats og Emil finner nesten noe utrolig fantastisk, det ser vi som sitter og leser, men disse geniale fyrene bestemmer seg for at det som skjer er utrolig fantastisk.  Dette er en bildebok der illustrasjonene forteller mer enn teksten. Hva ser vi? To iherdige karer og ikke minst hunden(!) som arbeider i herdig og ikke gir opp. De er så nær så nær, men ikke helt der likevel, kan vi ikke kejnne oss igjen i dette da?

Det er lett å bli betatt av Klassen sine duse fine tegninger, enkelheten i strek og uttrykk og nydelig fargebruk. Det er like imponerende at forfatter Mac Barnett har klart å veie sine ord på gullvekt, ikke et ord for mye. Dette gjør boka til en nydelig opplevelse som man stadig kan vende tilbake til.

Publisert i bøker, lesing

I havet er det krokodiller

i-havet-er-det-krokodiller-1Jeg følger Deichmans litteraturblogg og der kom jeg over en anbefaling av denne romanen med undertittel: Enaiatollah Akbaris historie fra virkeligheten. Det er Fabio Geda som skriver og av og til stiller spørsmål og Enaiat forteller.

Enaiatollah kom fra Ghazni provinsen i Afghanistan og fra folkegruppen hazaraer. Faren ble tvunget til å arbeide for taliban, men ble drept av en landeveisrøver. Taliban kom til huset og forlangte å få barna som erstatning for hans arbeidskraft. Moren fikk hjelp til å smugle Enaiat til byen Quetta i Pakistan.  Når de hadde vært noen dager i Quetta fikk moren han til å love tre ting: aldri bruke narkotika, aldri bruke våpen og aldri stjele. Han lovte henne dette og dagen etter var hun borte. Enaiat måtte fra nå av klare seg selv. Han fikk jobb i huset der han og moren hadde søkt tilflukt, men det var bare for losji og litt mat. Han skaffet seg en annen jobb og la litt penger til side for  det var andre unge hazaraere som ville reise til Iran og skaffe seg arbeid der. Han kom til Iran og fikk jobb på en byggeplass. Selv om arbeidet var hardt og de levde nærmest som slaver, kjente Enaiat seg trygg, så trygg som man kan være som papirløs i et fremmed land. Arbeidet tok slutt og noen av dem han arbeidet med prøvde å ta seg over til Tyrkia. De ble stanset, fratatt pengene de skulle betale smuglerne med, satt i fengsel, løslatt etter en stund og så var det på igjen. Til slutt lykkes de med å komme til Tyrkia, men de ville videre til Europa og igjen måtte de arbeide for å tjene penger til smuglerne og mat på turen. De fikk en liten gummibåt og skulle ro over til Lesbos. De var fire i båten, ingen hadde sett havet før, ingen hadde rodd før – var det mulig å klare seg?

Enaiat kom seg til Italia, det var en reise som tok flere år og som vil prege han resten av livet. Et sitat fra boka har satt seg fast hos meg:
I lang tid hadde jeg visket dem ut. Ikke av ond vilje, men fordi før du engasjerer deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på. Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?

Jeg leste denne rett etter at jeg var ferdig med Nina Lykke: Nei og atter nei og jeg må si jeg fikk problemer med å svelge den norske livsleden og navlebeskuende innstillingen til livet. Selv om Lykkes bok er en satire så er noen av observasjonene ubehagelig skarpe at jeg blir litt småkvalm av oss selv.  Og ja, bøkene har totalt forskjellig siktemål og kanskje publikum, men da slår jeg meg litt på munnen, for jeg synes at denne boka burde svært mange lese. For det handler ikke så mye om å få et bedre liv, det handler om retten til å leve og leve i samsvar med sine verdier. Det er en sterk fortelling og den er lett å lese.

 

Publisert i bøker, lesing

Nei og atter nei

nei-og-atter-nei-1Nina Lykke står bak denne romanen som har blitt mye omtalt, den er på kortlista til P2-lytternes romanpris og jeg har vært temmelig nysgjerrig på denne en stund. Det var selvsagt venteliste på biblioteket, men plutselig var det min tur! Romanen har blitt omtalt som en satire og det er den, men er det noe mer her?

Romanen har tre stemmer, det er Ingrid og Jan som har vært gift i nesten 25 år. Hun er lektor og han arbeider i et departement, de har to sønner som er voksne, men de bor fortsatt hjemme og «har ikke lært å tørke seg i ræva» enda. Den tredje stemmen er Hanne, singel dame i tredve årene som jobber i samme avdeling som Jan. Hanne kjenner den biologiske klokka tikke, hun vil ha et varig forhold til noen, men denne noen har ikke dukket opp ennå.
Ingrid opplever at hele livet er en stor gjentakelse, hun venter hele tiden på å bli ferdig, ferdig med frokosten, ferdig med skoledagen, ferdig med oppgaver som skal løses. Hun har ikke lenger noe mål i livet utover å holde ting i gang hjemme og på skolen, det gjelder å være forberedt på alt – tenker Ingrid.
Jan på sin side får en ny stilling og blir avdelingsdirektør i departementet. Etter litt urolig famling i sin nye posisjon, men med gode råd fra Julie opplever han en ny vår med energi og nye muligheter. Han går inn i et forhold til Hanne, men er svært ambivalent til hva han skal gjøre: fortelle Ingrid alt og be om skilsmisse eller bryte med Hanne. Han prøver det siste en stund, men ender opp med å «ta en pause» fra ekteskapet.
Ingrid og Jan har et vennepar som de har vært mye sammen med særlig da barna var små, de blir stadig invitert på hytta deres, men nå er det for å være der som en buffer mellom mann og kone slik at de ikke krangler i ett.

Livet er imidlertid ikke slik at man kan være forberedt på alt, så da Jan forteller Ingrid at han trenger «en pause» fra ekteskapet, faller tingene fra hverandre for Ingrid. Det blir en periode med nyorientering for alle parter og i noen henseende blir det kanskje et bedre liv for dem.

Boka tar nok deler av samfunnet på kornet, kravet om å leve ut sine lyster, man gjør som alle andre og kommer inn i en gjenkjennelig strøm av hendelser, men hva så?  Anmelderen i nrk skriver at det er nei og nei, men ingen ja – og det savner jeg. Et optimistisk ja til livet, til mening og innhold hadde vært herlig, men kanskje en annen gang?

 

 

Publisert i bøker, lesing

En eventyrlig julereise

en-eventyrlig-julereise-1Corina Bomann har jeg ikke lest noe av tidligere og siden jeg har beklaget meg over litt utilgjengelig tysk samtidslitteratur i tidligere poster, får jeg hermed «eat my words» for Corina Bomann skriver feelgood i samme sjanger som Lucinda Riley/ Kate Morton/ Katherine Webb. Lett å lese og kosebøker til veldig late stunder.

En eventyrlig julereise handler om Anna som hater julen og alt som har med jul å gjøre. Hun får lyst til å spy når hun hører «Last Christmas» og denne melodien strømmer ut over alt der hun beveger seg i Leipzig. Den eneste som kan få Anna til å dra hjem for å besøke familien i julen er lillebroren Jonathan og når han skriver og spør om hun kommer, bestemmer hun seg for å reise til Berlin. Hun setter seg på toget og skal bare slappe av litt, men Anna sovner og våkner ikke før toget er i Binz som ligger ved kysten av Østersjøen. Det er seint på kvelden, snøen laver ned og det går ikke flere tog! Anna får haik med en brøytebil som skal i retning Berlin og dette innleder en strabasiøs reise. Det er strømbrudd, Anna oppdager at hun har glemt laderen til mobilen sin når strømmen kommer tilbake, slik at hun ikke får ringt familien og sagt i fra hvor hun er.
Hun får sitte på med en student, men bilen hans bryter sammen. En trailersjåfør fra Polen tar henne med et stykke før han blir tatt i kontroll og må hvile før han kan kjøre videre.  Hun treffer fire eldre damer som bor på aldershjem, men som er blitt «glemt igjen» da bussen de var med kjørte videre. Damene deler sine historier med Anna og det får henne til å tenke over hva det er som gjør at julen oppleves som en vanskelig tid for henne. Hun møter en gjeng hippier som på sin avslappede og vennlige måte hjelper henne videre.

Reisen Anna tar er ikke bare en julereise, men og en reise i fortiden. Hun tenker tilbake på episoder i barndommen og ser at folk og hendelser nødvendigvis ikke er slik de ser ut ved første møte. Hun får innblikk i andre menneskers liv og det får henne til å tenke etter og vende blikket litt mer utover enn innover.

Ser du fram til en kveld i sofaen? Kanskje du skulle prøve denne?