Denne romanen av Leif Enger var mitt første møte med hans bøker, det blir absolutt ikke det siste for her er det en forteller som bretter ut beskrivelse av landskap og personer slik at jeg som leser føler at jeg ser dem for meg. Handlingen i boka er satt til 1915 i Minnesota og jeg-fortelleren er Monte Becket. Han har utgitt en bok som har blitt en suksess og en periode har han prøvd å skrive oppfølgeren, men han får det ikke til. Han er gift med Susannha og de har sønnen Redstart. En dag Monte sitter på verandaen kommer Glendon Hale roende forbi, Monte blir fascinert av Glendon, evnen hans til å bygge vakre båter og hele hans personlighet. De blir kjent og Glendon forteller om Blue konen sin som har reiste fra for tjue år siden. Han drømmer om henne og finner ut at han må finne henne og be om tilgivelse for at han stakk av. Glendon ber Monte om å bli med og Susannha sier at han kan bli borte i seks uker. Det Glendon har «glemt» å fortelle er at han er ettersøkt for flere forbrytelser og den kjente menneskejegeren Siringo er etter ham. Dette fører til at Monte også kommer ut i vanskeligheter og må gjøre ting han aldri hadde tenkt seg muligheten av. Vennskapet med Glendon fører til at Monte istedet for å skrive bøker begynner å bygge båter. Livet får en annen retning enn han hadde tenkt, han bygger mange båter som folk vil ha og » hvis jeg bare blir litt raskere, kan jeg kanskje leve av det. Men det er også noe annet: Etter lang tid, etter lang, lang tid uten å ha skrevet et eneste ord, dukket det opp en setning, fra ingensteds….»
Romanen var en herlig opplevelse å lese, det tøffe livet, vennskap som oppstår og valg mennesker gjør. En bok som tar deg ut av tiden og gir en deilig pause.
Ja, men det er noe av cluet – fortsette vennskapet tross alt. Takk for kommentar!
LikerLiker
Takk skal du ha, Tine!
LikerLiker
Bøker som gir deg en pause fra hverdagen er de aller beste, flott omtale Bente!
LikerLiker
Snakk om å la viktig informasjon utebli. På en måte minner beskrivelsen meg bitte litt om Patrick DeWitts Brødrene Sisters, men det er kanskje rett og slett fordi de hadde befatning med kriminalitet (og det var i 1850-årene, så en del tidligere).
LikerLiker