Denne boka kjøpte jeg i Berlin i fjor og jeg har sett fram til å lese denne uten avbrudd, dvs det måtte bli i en ferie uten for mange avbrudd. Da vi reiste til Skottland i juni tok jeg boken med, super på flyet, fin til ventelesing både her og der og de late ettermiddagene når vi hadde trasket rundt fra morgen til nesten middagstid. Jeg har lest flere bøker av Louis de Berniéres og forventet en fin leseropplevelse. Jeg ble ikke totalt sjarmert slik som jeg ble av Kaptein Corellis mandolin, men fornøyd og klar for neste bok fra forfatterens hånd.
The Dust that Falls from Dreams begynner i 1902 og handler om Rosie McCosh, de tre søstrene hennes, Rosie´s kjærlighet til nabogutten Ash Pendennis og vennen Daniel Pitt. Faren til Rosie er finansmann og velstående, men dette gir ham ikke den sosiale statusen hans kone gjerne vil ha. Han har et kjærlig forhold til døtrene sine, men involverer seg lite i hus og hjem før det er helt nødvendig å gripe inn. Første verdenskrig begynner og både Daniel og Ash verver seg. Rosie og Ash forlover seg før Ash reiser til Frankrike og Rosie ber hver dag om at han skal komme trygt hjem. Ash bir såret og dør etter noen måneder i felten. Rosie er fortvilet og knust av sorg, det er mange som ønsker å oppmuntre henne, men hun er som lammet og føler skyld for at hun ikke ba nok for Ash. Daniel blir en god venn og støtte for henne, han frir og de gifter seg selv om faren til Rosie advarer Daniel om Rosies «tilbøyeligheter». Rosie er fortsatt preget av tapet av Ash – de hadde lovet hverandre alltid å være sammen og Rosie føler at hun ikke er trofast mot Ash sitt minne ved å gifte seg med Daniel. Søstrene føler med både Daniel og Rosie, men de lever sine egne liv og selv om de prøver å gjøre sitt for å hjelpe Rosie til å se hva hun har, er det likevel grenser for hva de kan gjøre. Det blir ikke bedre ved at de bor i Rosie sitt barndomshjem og moren stadig minner Daniel om at hun har mistet sin egentlige svigersønn. Rosie og Daniel får en datter Esther som gjør livet til å holde ut for Daniel, men samlivet med Rosie er stadig ved å bryte sammen inntil faren til Rosie griper inn.
Vanskelig samliv rundt 1917- tiden – er det noe å lese om? Ja, for boken handler om mye mer enn dette: livet i skyttergravene i Frankrike, de gale flyverne som daglig risikerte livet for å rekognosere og kjempe, vennskapet mellom soldatene og de forferdelige ettervirkningene av en blodig og ødeleggende krig. Vi får lese brevene Ash skriver til Rosie, brevene Daniel skriver til sin mor og vi får vite hvorfor moren til Rosie ble så gal som hun ble. Forfatteren skaper levende mennesker, beskriver livet i skyttergravene slik at jeg nesten kjenner stanken og lurer på hva det er som får mennesker til å holde ut, ja ofre seg for land og folk under slike skrekkelige forhold.
Louis de Bernières kan dette med å skrive medrivende og interessante bøker som er vel verdt å lese. Anbefales!
Takk for kommentar! Så flott at du også liker ham, hva heter boka som er fra England? Den ble jeg nysgjerrig på.
LikerLiker
Takk for kommentar! Jeg har lest den første i trilogien fra Sør-Amerika, men mangler de to neste så de må bli neste ferielesing. Jeg likte godt Fugler uten vinger som den heter på norsk, men jeg skjønner hva du mener. I denne er det en av søstrene som står for de mer humoristiske innslagene, men når jeg tenker meg om er det vel flere som leverer noen gode setninger av det slaget. Lykke til med denne!
LikerLiker
Min absolutte favorittforfatter! Jeg har ikke lest denne ennå, men tenker at det skal godt gjøres å overgå Kaptein Corellis mandolin. At du anbefaler denne likevel, holder for meg. Jeg falt nemlig litt av etter Birds Without Wings, som var like grusom som Corelli, men manglet humoren og de fine enkelthistoriene. Har du lest trilogien hans fra Sør-Amerika? Den er ikke oversatt til norsk, men jeg har lest de to første bøkene og de er fantastiske.
LikerLiker
Louis de Bernieres er en av mine favoritter, elsker spesielt The War of Don Emmanuel’s Netherparts og Notwithstanding. Han har en egen evne til å gjøre seriøse tema og samfunnskritikk så utrolig underholdende. Hvis jeg kunne stjålet skriveevnene til en forfatter tror jeg at jeg ville tatt hans.
Denne har jeg enda til gode å lese, men det var veldig fint med en påminnelse. Den står klar i bokhyllen. Sist gang han skrev fra sitt eget land ble det fulltreffer, så jeg håper på at denne også blir bra.
LikerLiker