Papirfly er Liv Gulbrandsens første ungdomsbok, men de som kjenner henne igjen fra arbeidet med Leser søker bok, diverse Standups og sprelske gjenfortellinger av bl.a. Folk & røvere i Kardemomme by vil lett kjenne igjen både stil og stemme.
June, 14 år er hovedpersonen som vi blir kjent med gjennom brevskrivingen hun bedriver i tiden etter at faren hennes er død. Hun skriver til damen som overraskende dukker opp i farens begravelse og erklærer at de hadde «tre stormende erotiske uker sist sommer», hun skriver til moren sin som hun er litt på kant med, hun skriver til politiet, til senterlederen på Tveitasenteret og hun skriver til psykologen Roy som hun må gå til for å bearbeide sorgen. Det er morsomt, faktisk veldig morsomt, men også sårt, vondt og vanskelig å være June. Forfatteren klarer å skape en jente som lengter etter faren sin, som er impulsiv, handler lenge før hun har tenkt på å tenke og blir superoverrasket når ting skjer. Dette er en liten bok, lett å lese, men ikke så lett å glemme. Likevel har jeg lyst til å lese den en gang til og le veldig høyt når handlingen er som villest, for nå vet jeg at det går fint med June.