Bentebing's Weblog

Boka Anorektisk av Ingeborg Senneset er nominert til Bokbloggerprisen 2017 og første bok ut i samlesingen. Jeg hadde ikke hørt om denne tidligere og generelt leser jeg svært lite faglitteratur. Jeg tror liksom aldri at jeg orker å lese alt og faktisk avslutte boka før jeg blir lei, men denne boka var en opplevelse å lese. Vondt å lese om Ingeborg som kjemper med seg selv, systemet og Helse-Norge og interessant å lese forordet til Finn Skårderud.

Boka er delt inn i forord og rapporter fra tre behandlingsinstitusjoner der Ingeborg var innlagt fra 2007 – 2008 i Levanger, 2009 på Stjørdal, 2009 -2012 på Østmarka. Forordet av Skårderud som blandt annet er spesialist på området, er på ca 40 sider og gir et godt grunnlag for å lese videre i Sennesets dagbøker, bloggposter og refleksjoner som utgjør resten av boka. Det er rystende lesing om Ingeborg Senneset sin kamp for å bli frisk. Hun skriver svært utleverende om sine egne reaksjoner og tanker og selv om man blir selvsentrert i sykdommen evner hun til å ta med familie og venners reaksjoner. Jeg lærte mer om spiseforstyrrelser av å lese denne boka og jeg fikk et innblikk i denne delen av norsk helsevesen.

Det er klart at det gjøres mye bra i helse-norge, men jeg ble virkelig rystet da jeg leste om at pasientene ble utskrevet fordi sommerferien skulle avvikles på insititusjonen. Er det mulig! Hun tenker særlig på familie og venner som da må stille opp og belastningen dette påfører dem. De som har et apparat som kan gjøre dette er jo i en heldig situasjon, men hva med dem som ikke har et oppgående bakkemannskap?

Det er nyttig med slike bøker som Anorektisk, men samtidig må en tenke på at dette er ett tilfelle, en historie, alle er ikke like, men saken er uansett viktig og informasjon om sykdommen og hvordan den kan oppleves må komme fram. Boka var lett å lese, ikke lett å glemme og så intens at det tok meg ikke mange dager å komme igjennom den.