Trevor Zahra er forfatteren bak denne romanen. Han er fra Malta og dette er den første boken av hans omfattende produksjon som har kommet på norsk. Jeg fikk boken fra Solum forlag og den har nok ligget en stund i ventehyllen før jeg tok fatt på den for et par dager siden. Det var en bok som kom i rett tid for å si det slik. Jeg synes jeg har lest sørgelige, litt tunge bøker i det siste og da var det en befrielse å lese om Nanna Genoveffas liv fra tidlig barndom til gammel bestemor. Genoveffa mister sin mor da hun er 18 måneder. Faren er opptatt av sin tekstilforretning og å lese romanføljetonger så han ber sin ugifte søster Fawstina om hjelp til å ta vare på barnet og sørge for at husholdningen går sin gang. Fawstina …var en førti år gammel jomfru og som sådan helligere enn den hellige Maria Goretti, en tilstand som var en følge av hennes mindre flaterende utseende, så vel som hennes overdrevne samvittighet som hun på sitt rigide vis levde opp til…
Genoveffa er et livsbejaende menneske og de rigide rammene som var rundt maltesiske kvinner på hennes tid gjorde henne oppfinnsom når det gjaldt å utforske relasjonen mellom mann og kvinne. Hun gikk på klosterskole og fant der sine likesinnede. Hun var stadig på jakt etter den perfekte elsker og finner i et bryllup den utrolig vakre Zanzu. Han kommer fra en fattigere familie og med en bestefar med et svært dårlig rykte. Hun blir hodestups forelsket og vil gifte seg med ham, men faren nekter. Genoveffa er ikke den som git opp ved første motstand, men klatrer opp på taket og truer med å rope ut navnene på farens elskerinner om hun ikke får gifte seg med Zanzu. Faren gir etter og de får gifte seg slik datteren til den velstående tekstilhandleren bør gjøre. Genoveffa og Zanzu inntar brudesengen med villskap og entusiasme. De reiser på bryllupsreise og forlater ikke rommet mens de er der, hotelleieren sier da de reiser «Ikke vær bekymret, herr Camilleri. Om sengen skulle være ødelagt, sender jeg uansett ingen regning». Genoveffa skriver som samlivet mellom henne og Zanzu, det er, lest med dagens øyne ikke sjokkerende på noen måte, men siden det er barnebarnet hennes som «finner» manuskriptet er det jo morsomt å lese det innlednende kapittelet, for barnebarn tror jo ikke at besteforeldre driver med «sånt».
Det er en enkel og lettlest roman Trevor Zahra har skrevet. Han beskriver familieliv og ikke minst kjærligheten mellom Genoveffa og Zanzu. Vi får et bilde av Malta under andre verdenskrig og hvordan familiene levde i forhold til hverandre på den tiden. Mens jeg leste boken tenkte jeg på min bestemor som skrev dagbok når hun og min bestefar var på reise. Hennes dagbøker var nok ment for at andre kunne lese dem, velstrigla som de var, men hva om hun skrev det hun virkelig tenkte? Hva ville stått der da? Jeg bare lurer…
Vil du ha en lettlest bok med noen morsomme episoder, ja, da kan du gjerne lese denne.
Bentebing's Weblog 