Jeg har lest Lewis-trilogien av Peter May og ble umiddelbart en fan av hans miljøbeskrivelser og stemningen han formidler i disse bøkene. Jeg synes nok hans helt Fin ikke var helt min «topp ti» av krimhelter, men likevel, disse bøkene var en stor leseropplevelser. Så da en ny enkeltstående krim dukket opp i bokhimmelen ble jeg ganske lykkelig! Biblioteket lånte meg boken og jeg leste ivrig.
Coffin Road har handlingen fra øya Harris på Hebridene. I første kapittel møter vi en mann som ligger på stranden, vått, gjennomfrossen og han husker ikke hvem han er, hvor han er eller hva som har skjedd med ham. Han møter en dame som tiltaler ham Neal Maclean og han følger en sti som leder ham til en hytte der han tydeligvis bor. Hunden som er i huset hilser ham velkommen, så han er kjent av den. En dame ved navn Sally kommer innom og de har visstnok hatt et forhold. De gjenopptar forholdet, men Neal er fortsatt like blank på hvem han er og hva han gjør i denne hytten. Han leter gjennom alt i huset og finner et kart med en sti som er avmerket. Han og Sally går på denne stien «Coffin Road» for om mulig å få hukommelsen tilbake igjen. Skjult nær stien finner de noen bikuber, men Neal husker fortsatt ingen ting. De legger merke til en person med langt flagrende hår og kikkert som står og ser på dem, men når de nærmer seg ham forsvinner han. Det står en campingvogn der, men den virker helt forlatt. Neal har fortalt Sally at han skriver en bok om tre fyrvoktere som plutselig forsvart fra en av øyene. Han reiser tilbake til øya og oppdager en mann som ligger i kapellet med knust hode. Er det han som har drept mannen? Når drapet blir oppdaget og politiet koblet inn, tror også de at det er Neal som har gjort det. Vi treffer igjen politimannen George Gunn fra Lewis-trilogien og han er like stødig og ettertenksom som før. Neal prøver å samarbeide med politiet, men det er ikke mye han kan bidra med. Under letingen i hytta finner Neal en koffert med fødselsattesten sin. Han oppsøker adressen, men det viser seg at Neal Maclean har vært død i to år. Når han ikke er Neal, hvem er han da?
Vi møter Karen Fleming, en jente på 17 år som bor i Edinburgh og savner faren sin, forskeren Tom Fleming som begikk selvmord for to år siden. Hun er stadig på kant med moren og hennes nye kjæreste og i sin fortvilelse oppsøker hun sin gudfar Chris, som arbeidet sammen med faren. Han er svært motvillig til å møte henne, men hun presser ham til å gi henne opplysninger om faren. Til slutt gir han henne et brev hun skulle ha fått på 18-årsdagen sin og ber henne legge dette bak seg. Karen derimot øyner nå et lite håp om at han kanskje er i live likevel, men hvor er han da og hvorfor har han forlatt henne og moren?
Det er en spennende historie May legger opp til i denne boken. Jeg var så spent på hvordan «Neal» skulle få tilbake hukommelsen på en troverdig måte, men det klarte han på finurligvis. Jeg koste meg veldig med denne boken, lite blod og gørr, fine karakterbeskrivelser og han skriver om landskapet på en slik måte at reiselysten holder på å overvelde meg. Kan bare anbefales!
Bentebing's Weblog 