Publisert i bøker, lesing, litteratur

Søsterklokkene

Søsterklokkene av Lars Mytting har jeg ventet en stund på, men den som venter på noe godt…

Dette er historien om Søsterklokkene, Astrid Hekne, presten Kai Schweigaard og arkitekten Gerhard Schönauer som føres sammen i bygda Butangen i nærheten av Fåvang. Romanen begynner med fortellingen om søstrene Gunhild og Halfrid Hekne som ble født sammenvokste, altså siamesiske tvillinger. Moren Astrid dør under fødselen, men jentene vokser opp og blir tidlig satt til å veve. De vever vakre og mystiske tepper, men det som det gikk frasagn om var Skråpånatta en lokal variant av Dommedag. Når de er halvvoksne blir den ene syk og faren ber om at de må få dø samtidig, det gjør de og i sin store sorg får faren laget to klokker til minne om søstrene. Disse klokkene henger i Butangen kirke og har en mektig klang, ja det går mange rykter om at de begynner å ringe på egen hånd når det er fare på ferde.

Så gjør vi et hopp fram til 1880, da kommer den nyutdannede presten Kai Schweigaard til bygda for å være prest. Han kommer som et friskt pust med nye ideer og tanker om hvordan kirkelivet skal foregå. Det er ikke godt nytt for en innestengt bygd i Gudbrandsdalen. Han er forlovet, men bor alene i prestegården. Astrid Hekne er tjue år, har hatt flere friere, men ønsker seg mer av livet enn gårdsdrift, dyrestell og barnefødsler. Hun får jobb på prestegården og får en spesiell kontakt med presten. Hun kan lese og en dag oppdager presten at hun står og leser avisen hans. Hun får låne den og opplever at verden utenfor Butangen blir en mulighet. Hun forteller presten om tradisjonene i bygda og hun gir ham gode tips på hvordan han kan avsløre de som prøver å lure til seg større skuddpremier, for det er presten som har ansvar for å dele ut dette. Denne gode kontakten blir brutt ved at husholdersken finner ut at de ikke trenger så mye folk i huset når det bare er en mann her og da er Astrid den første som må gå. Presten tar imot råd fra Astrid, men han er også besatt av tanken på at det bygges en ny kirke i bygda, en som er tett og varm og som rommer flere enn den de har nå. Han må bare få finansiert en ny kirke og da må den gamle selges med klokker og alt. Han forteller om planene sine til Astrid, men hun synes han går for fort frem og er sterkt i mot at klokkene skal selges.

Det er dronning Carola i Dresden som har kjøpt kirken og det er hoffkansleren og professoren ved  kunstakademiet som sender ut studenten Gerhard Schönauer til å tegne og ta ned kirken og skipe den til Dresden. Han får se tegningene som J.C. Dahl laget og blir straks betatt av skjønnheten og kraften i kirkene. Det blir en strevsom reise og informasjonen om når han kommer når ikke fram før han faktisk står i døren til Kai Schweigaard for det er der han skal bo. Gerhard blir betatt av kirken, men han forstår ikke hvordan den er satt sammen og det er først etter en tid han ser linjer og hva som er gjort. Han kommer i kontakt med Astrid og for henne blir han en mulig vei ut i verden.

Det er en interessant roman Lars Mytting har skrevet, vi får vite om livet i en bygd i Gudbrandsdalen, kirkeordningen, brytningen mellom ny og gammel tid og tradisjonene som rådde på den tiden.  Mytting har et levende og inviterende språk og jeg nøt lesingen fra begynnelse til slutt. Det sies at dette er første bind i en trilogi og jeg sier bring it on jeg stormgleder meg til oppfølgerne! Anbefales på det absolutt varmeste! Tine har også skrevet om denne romanen.

Publisert i bøker, Krim

Husdyret

Ny krim av Camilla Grebe med noen av de samme karakterene fra forrige bok «Når isen brister» og  forventningene var store! Bokas fortellere denne gangen er Malin en ung politietterforsker som er oppvokst i Ormberg, Hanne som er adferdsviter og har begynnende demens og Jake en ung gutt som også bor i bygda Ormberg, der handlingen utspiller seg.

Det er Malin som starter romanen med et tilbakeblikk fra 2009 det hun og kjæresten Kenny finner et barnelik som har ligget i en steinrøys i mange år. Så er vi tilbake i 2017 der vi møter Jake, en gutt som liker å kle seg i kvinneklær. Moren er død, men klærne hennes henger fortsatt i skapet og Jake sniker seg inn og tar på seg en kjole med gullpaljetter. Det er vinter men han går likevel ut i skogen på høye hæler. Han nyter øyeblikket helt til han treffer på en forvirret dame med blod på klærne og uten sko. Han blir vettskremt, men hun forteller at hun heter Hanne. Han følger henne til veien, men redselen for å bli gjenkjent av noen i bygda gjør at han gjemmer seg når hun blir plukket opp av en bil. Tilbake på bakken ligger bare en brun bok, den tar han med seg. Malin er i teamet til Manfred som leder en etterforskning av et mord på en bosnisk kvinne. I dette teamet er også Hanne og Peter, men de forsvinner og lar seg ikke spore opp før Hanne kommer vaklende ut av skogen ute av stand til å gjøre rede for seg. Hun husker ingenting av det som har skjedd de siste dagene. Malin blir stadig konfrontert med sin oppvekst og barndom, med gode minner fra forholdet til faren og sin første ekte kjærlighet til Kenny. Etter at faren dør er det bare hun og moren igjen, men i nærheten bor tanten Margareta som er jordmor og fetteren Magnus som er litt tilbakestående. Ormberg er et lite sted med få innbyggere og det som var av fabrikker og andre arbeidsplasser er nå nesten borte. I stedet har de fått et flyktningmottak hvor bygdas innbyggere opplever at flyktningene får mer hjelp og penger enn de noen gang har fått fra storsamfunnet. Av dette fødes misunnelse hos de innfødte og det får flyktningene merke.

Jake har sitt å stri med, faren har sunket ned i alkoholens grep, søsteren lever sitt eget liv og Jake blir kraftig mobbet av noen skolekammerater. Han har en venn Saga, en jente som vil være sammen med ham og som får han til å føle seg «normal». Jake leser i den brune boken han fant på veien, det er dagboken til Hanne der hun skriver ned alt som hender, møter hun er på og ting hun absolutt må huske. Jake blir på mange måter kjent med Hanne og han vet med seg selv at denne boken må han levere tilbake, men da vil han bli avslørt, vil han våge det?

Hanne er plassert hos en eldre dame, Berit og kommer seg stadig mer fysisk, men sliter veldig med å huske hva som har skjedd. Hun husker tilbake på dagene hun og Peter var på Grønnland, disse husker hun klart, men etter dem er det neste blankt. Under samtaler med Manfred dukker det opp noen brokker av bilder eller sansninger som hjelper etterforskerne videre. Så er det store spørsmålet – hvor er Peter? Det er vinter og kaldt, lever han fortsatt?

Grebe er en god forfatter som makter å levendegjøre personene sine, i hvertfall de som er i fokus. Vi blir godt kjent med de tre fortellerne, mens de andre kommer ikke helt fram og blir noe utydelige. Boka er drivende spennende, hun fikk meg til å bli sittende å lese mye lenger enn jeg burde. Jeg vil gjerne anbefale boka til deg som trenger en krim som ikke er overveldende blodig og som har en spesiell avsløring på slutten.

 

Publisert i bøker

Går, gikk, har gått

Denne romanen av Jenny Erpenbeck ble jeg oppmerksom på gjennom en panegyrisk omtale på Instagram! Det har jeg aldri opplevd før, men kanskje det blir mer av dette etterhvert? Den som omtalte boka på en så inspirerende måte hadde i alle fall rett, jeg ble begeistret!

Boka handler om Richard, enkemann og pensjonert professor som prøver å finne et innhold i livet sitt etter at kona døde og arbeidslivet er over. Han bor i Berlin og på en av hans daglige spaserturer oppdager han at noen unge afrikanere har slått leir utenfor rådhuset med en plaktat som sier «Vi blir synlige». De er asylanter og venter på at søknadene deres skal behandles, men myndighetene ønsker ikke å ha en teltleir uten for rådhuset og det blir opprettet en avtale, Oranienplatz-avtalen. Richard kommer i kontakt med noen av disse mennene og vi får høre om livet deres både i Berlin og hvordan de levde i hjemlandene sine. Richard oppdager hva Dublin II avtalen egentlig betyr og han trår til og prøver å hjelpe dem i den tyske byråkratiske jungelen. Han oppdager også at mennesker flyttes hit og dit og de selv har svært liten styring med livene sine. Han spør dem hva de ønsker seg av livet og alle vil ha arbeid, kjenne seg trygge og bygge opp livet sitt igjen. Richard kjenner seg igjen i fortellingene deres fordi han vokste opp i Øst-Berlin og opplevde at hans fortid og historie på en måte ble utradert i det muren fallt og alle tyskere igjen skulle være brødre. Denne erfaringen gjør at han stiller med en åpen nysgjerrighet og virkelig ønsker å hjelpe.

Dette er en roman som gjør inntrykk både fordi forfatteren prøver å gi et bilde av flyktningenes historier og hvordan forventninger og realiteter kræsjer mot hverandre. Vi snakker om integrering, men hvordan er det mulig når avtaler ikke holdes og forståelse for hva de innebærer ikke blir kommunisert på en forståelig  måte?

Det er Richard vi kommer nærmest, det er hans følelser og tanker vi får innblikk i for det er hele tiden han som er fortelleren. Tittelen er hentet fra språkopplæringen flyktningene får og er et bilde på det repeterende ved samfunnets byråkratiske og stivbeinte holdninger og handlinger. Erpenbeck leverer et grundig og godt skrivehåndtverk slik at det var en fryd å lese boka. Den kan virkelig anbefales på det varmeste.

Publisert i litteratur

Valgets kvaler – Stavanger, Kapittel, Bokbloggerprisen?

I disse dager er det igjen Kapittel og festival i Stavanger. Ikke nok med det denne gangen er også Bokbloggerprisen lagt til Stavanger og dermed er det duket for valgets kvaler. Jeg klager ikke, bare så det er sagt, det er bare det at her er det så utrolig mye jeg har lyst til å gjøre – og jeg som bestilte billetter så tidlig at jeg nesten ikke hadde sett et program…!

Fredag: Tønes/ Frank Tønnesen har gitt ut bok – det må være mulig å få dette med seg. Olaug Nilssen skal holde Kiellandforedraget, med litt kjapt ganglag skal jeg nok få smette det inn.

Lørdag: Den store Bokbloggerdagen! Nerdenes møteplass! Men på ettermiddagen øyner jeg en mulighet for å høre på Alain Mabanckou som skal presentere seg. Jeg leste Black Bazar og digger skrivestilen hans.

Søndag: Hva når jeg før flyet tar av? En svimeslått tur rundt i herlige Stavanger? Eller var det ikke noen som snakket om en…. time will show.

Jeg gleder meg!

Publisert i bøker

Madonna i pels

Etter en varm anbefaling fra biblioteket lånte jeg romanen Madonna i pels av Sabahattin Ali. Det ble en interessant lesestund. Romanen starter med Rasim som har mistet jobben i en bank og er for tiden arbeidsløs. Han får en jobb av en venn og ender på samme kontor som Raif Efendi, en stille og forsagt mann som arbeider som oversetter. Etterhvert oppdager Rasim at Raif slett ikke er så kjedelig som han først fikk inntrykk av. Raif blir syk og Rasim besøker ham, han får i oppdrag å hente alt Raif har i kontorskuffene sine og der finner han en notisbok. Han får lov til å lese denne og her får han historien om Raif og Maria Puder.

Raif Efendi som da han var i begynnelsen av tjueårene reiste fra Tyrkia til Berlin for å lære om såpeproduksjon. Faren eide olivenlunder og en såpefabrikk som Raif skulle videreføre. Raif er egentlig mer interessert i kunst og litteratur og bruker det meste av tiden på å lese. Vi er i Berlin på 1930-tallet, Raif leser og går på kunstutstillinger. På en av utstillingene ser han et bilde av Madonna i pels. Han blir helt lamslått av bildet og kommer hver dag for å se på bildet. Etter flere uker kommer hun som har malt bildet, Maria Puder, bort til ham og innleder en samtale. Raif er en meget ung og sårbar mann og blir først såret, deretter svært betatt av Maria. Han følger etter henne og finner ut at hun arbeider på en kabarett. Han går inn og får kontakt med henne. De forelsker seg og isolerer seg i sin kjærlighet. Alt må skje på Maria sine premisser. En dag Raif kommer for å treffe henne er hun borte, hun har blitt syk og ligger på sykehus. Han kommer dit hver dag og når hun skrives ut er det han som pleier henne. En dag får han et brev fra familien at hans far er død og han må komme hjem så raskt som mulig. Maria bestemmer seg for å reise til sin mor i Praha, men Raif lover at han vil sende etter henne når han har fått etablert seg i Tyrkia. De skriver til hverandre, men en dag kommer det ikke flere brev fra Maria, hva har skjedd? Raif føler seg sviktet og legger all skyld på Maria, men er det riktig?

Det er en gripende historie både om kjærlighet, men og om forholdene Raif lever under både i Berlin og i Tyrkia. Livet tar på mange måter slutt når kontakten med Maria blir brutt og hva skal Raif gjøre med resten av sitt liv? Forfatteren skriver så presist og levende at jeg «ser» situasjonene for meg. Det er bare å gi anbefalingen videre, dette er absolutt en bok å få med seg. Andre som har skrevet om boken er blant flere Rose-Marie, Tine, Beate Eli og Artemisia.

 

Publisert i bøker

En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv

Det er et talende bilde på framsiden av denne romanen av Mari Kjos Hellum. En mann som prøver å henge seg, ja det er faktisik det Glenn Johansen prøver på. Røret han bruker til dette knekker og der sitter han med et nyinnkjøpt tau av beste kvalitet, et vrak av en bil, et hus og et ekteskap som røk for noen måneder siden. Livet er en plage for Glenn, men siden han ikke lyktes i dette forsøket så får han bare leve videre. Glenn er en mann med faste rutiner, han er prosessingeniør, veldig interessert i andre verdenskrig og elsker filmene om den tiden. Hans exkone derimot er opptatt av det sosiale, å gjøre noe, ha planer og aktiviteter. Nå som han er alene kan Glenn endelig ta fram filmene sine, se om igjen Kanonene på Navarone, Ørneredet og 12 fortapte menn for han vet ikke hvilken gang. Det er særlig filmen 12 fortapte menn og helten major Reisman som er Glenn sin helt og som han stadig referer til, hva ville major Reisman gjort? Glenn er ganske hjelpeløs i det sosiale livet, han klarer ikke å småprate med folk slik det er forventet. På jobben blir han forbigått av yngre personer og latterliggjort i viktige situasjoner. Men det at han har prøvd å ta livet sitt, gir ham en ny energi – ikke til å gjøre så mye nytt, men han reflekterer over livet og hva det er som gir det mening.

Noen har sammenlignet denne romanen med En mann ved navn Ove, men denne boken har et roligere tempo og synes jeg, en mørkere tone. Glenn har liten tiltakslyst og den blir ikke særlig større gjennom boken, men noen lysglimt er det her. Forfatteren er debutant og hun skal ha ros for et godt gjennomført prosjekt. Boka kan absolutt anbefales, for selv om boka begynner med selvmordsforsøk blir det mer livsglede/ livstakknemlighet på slutten. Andre som har skrevet om boka er Tine , Beate og Åslaug

Publisert i bøker, Krim

Nullpunkt

Det er første gang Jørn Lier Horst og Thomas Enger skriver bok sammen. Begge to har en mengde spennende krimromaner bak seg, så det var med forventning jeg begynte på Nullpunkt; berømmelsens pris er døden. Romanen starter med et tilbakeblikk. Politimannen Alexander Blix og hans kollega Gard Fosse er ute på patrulje. En oppkalling fra sentralen fører dem til Teisen til en hendelse med husbråk. en kvinne er myrdet og mannen hennes holder datteren som gissel for å slippe unna politiet, Alexander Blix går inn uten dekning og skyter mannen. Dette blir det en stor sak av, han burde ventet på backup, kollegaen hans advarte ham og Blix er i mange år etter preget av hendelsen. Vi møter Alexander igjen nitten år etter, Gard Fosse er rykket opp i gradene og har blitt leder mens han fortsatt er etterforsker. Kona og datteren hans har forlatt ham og livet dreier seg om jobben. Datteren til Alexander er med i reality programmet Verdig vinner og selv om han ikke liker det, så følger han med. Denne dagen får han en ny makker Sofia Kovic, nyutdannet og 26 år, han er ikke begeistret, men sjefen forventer samarbeid.

Vi møter Emma Ramm, blogger og journalist i nettavisen newz.no. Hun leter hele tiden etter nyheter, i dag fyller den store idrettsstjernen Sonja Nordstrøm femti år og kommer ut med en sensasjonelt avslørende bok. Emma får tak i den på forlaget, men får og vite at ingen vet hvor Nordstrøm befinner seg. Emma reiser hjem til henne og finner et tomt huspreget av kamp og motstand. Hun ringer en venn og spør hva hun skal gjøre, han sier at hun må ringe politiet med en gang. Hun gjør dette, det er Blix og partneren Kovic som dukker opp sammen med teknisk team. Emma får kontakt med Blix og hun tekster stadig med ham for å få nytt fra etterforskningen. Nordstrøm forsvinning er bare den første i en rekke mord som finner sted i kjendismiljøet. Plutelig dør en dansk fotballspiller, en programleder, en musiker og en kirkeleder og Emma kommer på at dette ligner på en slags nedtelling, men til hva? Hun snakker med Blix om dette og får gehør, men hvem er de neste og hvordan kan de stoppe dette.

Det er en spennende krim, men kunne det bli noe annet med to drevne forfattere? Jeg har ikke lest noe av Thomas Enger, men jeg har jo stor sans for Jørn Lier Horst og sammen har de skrevet en medrivende krim. Skal du lese noe underholdende så kan dette være boken. Andre som har lest boken er Tine og Bjørnebok

Publisert i bøker

Livet i skogen

Livet i skogen av Marie Darrieussecq er en liten bok i omfang, men mektig i innhold. Romanen er en dystopi om et framtids samfunn der folk blir født eller dyrket fram for å fungere som reservedeler for noen få, rike og priveligerte mennesker. Det er overvåking og kontroll av alt og alle i dette samfunnet. Hovedpersonen Viviane er psykolog og samtaler med mennesker som ikke innordner seg samfunnet. En av dem nekter å snakke med henne og på en merkelig måte blir hun mer berørt av denne personen enn av noen andre hun arbeider med. Viviane har en klone eller en halvdel som de kalles i dette samfunnet, Marie. Hun reiser på besøk til henne, men Marie ligger bare der, åpner øynene av og til og er helt lik Viviane når det gjelder utseende. Viviane har fått en lunge av henne og det gir henne dårlig samvittighet. Etterhvert må Viviane gi fra seg legemsdeler og da det ene øyet blir tatt beslutter hun å rømme. Pasienten som ikke ville snakke med henne på klinikken har gitt henne informasjon om et sted i skogen der hun kan rømme til. Hun gjør det, men føler et ansvar overfor halvdelen sin og befrir henne fra anstalten hun er på. Viviane trodde at hun skulle føle et fellesskap med Marie, men hun vil bare være sammen med de andre halvdelene og bryr seg lite om Vivianes ønsker.

Dette er en ganske dyster, men likevel fasinerende bok. Den minner meg om Ishiguro sin bok Gå aldri fra meg, som har noe av den samme tematikken, men som på mange måter var enda mer skremmende. Livet i skogen er mer observerende og reflekterende og det er bokens styrke slik jeg ser det. Jeg er ingen fan av dystopier, men jeg ble likevel grepet av denne romanen og vil gjerne anbefale den til de som har lyst til å lese noe anderledes. Rose-Marie har også lest og skrevet om denne boken.

Publisert i bøker

Ikke gråte

Ikke gråte av Lydie Salvayre er en overveldende roman om den spanske borgerkrigen, men ikke minst om den katolske kirkens totale knefall for fascistene og Francos styre.

I denne romanen møter vi mor og datter, de bor i Frankrike, men moren, Montse, er født og oppvokst i Spania. Hun er nå 90 år og har demens. Det meste har hun glemt eller roter til, men sommeren 1936 husker hun i detalj. Det var sommeren hun reiste med broren José til Barcelona og opplevde en frigjørende tid, vekk fra foreldre og de dystre utsiktene til å bli hushjelp i landsbyens rikeste familie. Broren José er overbevist anarkist og frihetsforkjemper og det er i Barcelona friheten og frihetsforkjempernes idealer råder. Montse nyter livet i Barcelona, det er sommer, folk er glade, man lever  ut idealene og krigen er ikke påtrengende nær. Montse møter en franskmann som hun umiddelbart forelsker seg i, er sammen med en hel dag og natt og så forsvinner han uten at hun vet hva han heter eller kommer fra. Tidene endres i Barcelona, broren José vender tilbake til landsbyen og Montse blir med ham. Vel hjemme oppdager hun at hun er gravid og på 1930-tallet var det en utrolig skam og skjensel for hele familien. Diego, sønnen til den rikeste familien i landsbyen er forelsket i Montse og tilbyr seg å gifte seg med henne, hun aksepterer, men broren José mener hun er forrykt  og bryter all forbindelse med henne. Han og Diego stod veldig langt fra hverandre politisk og i de dagene var det nærmest uoverstigelige murer mellom de ulike politiske fraksjonene i Spania. Monste blir tatt godt i mot i familien, nesten litt mye, men hun finner tonen med sin svigerfar og får etterhvert et nært forhold til ham.

Boken veksler mellom historien moren forteller, datterens betraktninger både om moren og om forholdene under borgerkrigen, og ikke minst leser vi om grusomhetene som ble utført på Mallorca. Hun leser George Bernanos bok om hvordan soldater for fram mot innbyggerne, drepte og voldtok og gjorde uopprettelig skade i mange menneskers liv. Bernanos var katolikk, trofast tilhenger av kirken, men grusomhetene han opplevde, så omkring seg og ikke minst at hans elskede kirke velsignet disse forferdelige gjerningene, fikk han til å ta avstand fra kirken og skrive om dette.

Ikke gråte er en interessant, rystende, men og en bok med morsomme detaljer. Når moren går i surr med franske og spanske begreper, kommer det ofte noe lattervekkende ut. Boka har fått stjerneomtaler i søkk og kav og jeg slutter meg med glede til dem. Jeg håper det blir flere bøker av Lydie Salvayre på norsk for dette er en spennende forfatter! Tine har også skrevet om boken og gir den en like hjertelig anbefaling!

Takk til Solum/Bokvennen for leseeksemplar.