Publisert i bøker, Krim

Nullpunkt

Det er første gang Jørn Lier Horst og Thomas Enger skriver bok sammen. Begge to har en mengde spennende krimromaner bak seg, så det var med forventning jeg begynte på Nullpunkt; berømmelsens pris er døden. Romanen starter med et tilbakeblikk. Politimannen Alexander Blix og hans kollega Gard Fosse er ute på patrulje. En oppkalling fra sentralen fører dem til Teisen til en hendelse med husbråk. en kvinne er myrdet og mannen hennes holder datteren som gissel for å slippe unna politiet, Alexander Blix går inn uten dekning og skyter mannen. Dette blir det en stor sak av, han burde ventet på backup, kollegaen hans advarte ham og Blix er i mange år etter preget av hendelsen. Vi møter Alexander igjen nitten år etter, Gard Fosse er rykket opp i gradene og har blitt leder mens han fortsatt er etterforsker. Kona og datteren hans har forlatt ham og livet dreier seg om jobben. Datteren til Alexander er med i reality programmet Verdig vinner og selv om han ikke liker det, så følger han med. Denne dagen får han en ny makker Sofia Kovic, nyutdannet og 26 år, han er ikke begeistret, men sjefen forventer samarbeid.

Vi møter Emma Ramm, blogger og journalist i nettavisen newz.no. Hun leter hele tiden etter nyheter, i dag fyller den store idrettsstjernen Sonja Nordstrøm femti år og kommer ut med en sensasjonelt avslørende bok. Emma får tak i den på forlaget, men får og vite at ingen vet hvor Nordstrøm befinner seg. Emma reiser hjem til henne og finner et tomt huspreget av kamp og motstand. Hun ringer en venn og spør hva hun skal gjøre, han sier at hun må ringe politiet med en gang. Hun gjør dette, det er Blix og partneren Kovic som dukker opp sammen med teknisk team. Emma får kontakt med Blix og hun tekster stadig med ham for å få nytt fra etterforskningen. Nordstrøm forsvinning er bare den første i en rekke mord som finner sted i kjendismiljøet. Plutelig dør en dansk fotballspiller, en programleder, en musiker og en kirkeleder og Emma kommer på at dette ligner på en slags nedtelling, men til hva? Hun snakker med Blix om dette og får gehør, men hvem er de neste og hvordan kan de stoppe dette.

Det er en spennende krim, men kunne det bli noe annet med to drevne forfattere? Jeg har ikke lest noe av Thomas Enger, men jeg har jo stor sans for Jørn Lier Horst og sammen har de skrevet en medrivende krim. Skal du lese noe underholdende så kan dette være boken. Andre som har lest boken er Tine og Bjørnebok

Publisert i bøker, Krim

Når isen brister

Når isen brister er Camilla Grebe sin første krim som hun ikke skriver sammen med andre. Boka har tre fortellere: Peter Lindgren en resignert, men rutinert politietterforsker, som det står bak på boken, Hanne Lagerlind som er atferdsforsker og Emma, en butikkansatt i en kleskjede og kjæreste med direktøren for kjeden.

Boken åpner med Peter som står ved morens grav og erkjenner at han har sviktet mennesker som har betydd mye for ham. Så ringer telefonen og medarbeiderne forteller om et bestialsk drap som har funnet sted. Han drar til åstedet og finner ut at drapet har skremmende mange likhetstrekk med et drap som ble begått for ti år siden. I neste kapittel møter vi Emma, hun skal lage forlovelsesmiddag for seg og Jesper. Han har tidligere på dagen gitt henne en stor diamantring og Emma lager til mat, bord for to og romantisk belysning. Hun venter og venter, Jesper er alltid presis, men denne gangen kommer han ikke. Emma kan ikke ringe han fordi forholdet deres foreløpig er hemmelig. I kapittelet etter blir vi introdusert for Hanne. Hun er gift med Owe, hun er forsker på adferdsterapi og har hjulpet politiet ved tidligere etterforskninger. Nå har imidlertid Hanne fått en begynnende demens som hun riktignok bekjemper, men som hun vet kommer til å gjøre henne hjelpeløs og pleietrengende. Owe vil ikke at hun skal fortelle vennene om dette og han er veldig beskyttende overfor henne. Ved forrige drapsetterforskining innledet Hanne og Peter et forhold. Hanne ville forlate Owe, men den dagen det skulle skje bakket Peter ut og Hanne vendte tilbake til mannen. Denne hendelsen hjalp ikke akkurat på forholdet.

Hanne blir spurt om å hjelpe til med etterforskningen av dette mordet og utstyrt med skriveblokk og blyant sier hun ja til det. Peter er ikke begeistret for hennes deltakelse, men de finner tilbake til tonen og samarbeidet går bra.

Men hvem er egentlig Emma? Det blir etterhvert klart at Emma har en brokete fortid. Hun kommer fra et hjem med alkoholmisbruk, tunge depresjoner og lite oppfølging i hjemmet. Faren dør og det er moren og Emma igjen, men forholdet mellom dem er heller dårlig. En av lærerne gjør tilnærmelser overfor Emma og han har samleie med henne i et lager. Emma prøver å komme i kontakt med Jesper, hun reiser ut til huset der han bor og sniker seg inn i huset hans. Hun oppdager at det bor en kvinne der og da bikker det over for henne. Vi får et nytt tilbakeblikk på forholdet til sløydlæreren og det er da man kan begynne å lure på hva det egentlig er med Emma, er hun en troverdig forteller?

Det er en spennende roman og oppbygningen gjør at små deler av fortiden blir avslørt i hvert kapittel både om Peter, Hanne og Emma. En krim som er vel verdt å lese! Camilla Grebe har nettopp kommet ut med en ny bok: Husdyret, jeg ser fram til å lese den!

Publisert i bøker, Krim

Kvinnen i vinduet

Dette er en av de mest spennende kriminalromaner jeg har lest på lenge! A.J. Finn er et nytt bekjennskap for meg og jeg håper allerede nå på flere bøker fra denne forfatteren. Kvinnen i vinduet er en ikke-blodig, men medrivende fortelling om Anna Fox, barnepsykolog som i ti måneder ikke har gått ut av huset sitt i New York. Hun slipper bare inn fysioterapeuten og psykologen sin, hun tar uhorvelig mengder medisiner og drikker flaske på flaske med vin. Hun betrakter verden utenfor gjennom kameralinsen eller fra vinduene der hun vandrer fra rom til rom. Hun ser gamle svart-hvit filmer og gir råd på et nettforum til andre med psykiske problemer. Familien Russell flytter inn i nabohuset og hun får et nytt objekt å følge med på. Det mor, far og en sønn, de minner henne om hennes egen familie og det hun engang hadde.

Ved en anledning forviller hun seg ut, blir overmannet av angst og klarer ikke komme seg inn i huset sitt igjen. Da kommer fru Russell og hjelper henne inn, de snakker sammen og oppretter en slags kontakt. Noen dager senere hører hun et skarpt skrik og ser at fru Russell blir stukket ned. Hun ringer politiet, men når de undersøker er alt i den skjønneste orden i nabohuset. Hun treffer igjen fru Russell, men det er ikke kvinnen hun snakket med. Politiet mener de har gjort det som er nødvendig i saken, men Anna kan ikke la dette ligger og følger med både fra vinduet og gjennom kameralinsen. Hun følger etter fru Russell, men blir oppdaget og får beskjed av politiet om å holde seg unna denne familien.

Er Anna en pålitelig observatør? Hun tyller i seg alkohol og piller. Hun snakker med mannen og datteren sin, som hun sier hun er separert fra, men hvor er de egentlig? Det er mange overraskende vendiger i romanen og slutten er superspennede.

Som sagt, jeg ble helt fasinert av denne historien. Språket er godt, det er lett å lese og for de som er opptatt av gamle filmklassikere er det mange referanser til disse i teksten – noe som jeg synes er en bonus! Det er jo påske nå, så hva med denne? Jeg anbefaler den! Takk til Gyldendal for leseeksemplar.

Andre som har skrevet om boken er Beate og Åslaug

 

Publisert i bøker, Krim

Tørke

Hva viste jeg om Jane Harper? Ingenting! Jeg følger nettsiden Modern Mrs Darcy og der kom jeg over boken og ble veldig nysgjerrig. Heldigvis for meg er den kommet på norsk og biblioteket har kjøpt den inn. Bokens handling er lagt til den lille byen Kiewarra i Australia, det har vært tørke i to år og dette preger landskap, folk og stemningen i den lille byen. Hovedpersonen er politimannen Aaron Falk, han bor og arbeider i Melbourne, men har vendt tilbake til barndommens by etter at han har fått melding om at vennen hans Luke, konen Karen og sønnen Billy er drept, antakelig av Luke selv. Faren til Luke sender et brev til ham : Luke løy. Du løy. Kom til begravelsen. Aaron kommer, men han teller ned timene til han kan reise tilbake til Melbourne. Aaron ble i ungdommen mistenkt for å ha drept eller medvirket til dødsfallet til Elli, datteren til en fordrukken nabo. Etterforskningen av dødsfallet kom ikke fram til noe, men det ble etterhvert så uutholdelig for Aaron og faren at de reiste vekk fra Kiewarra for aldri å vende tilbake, før Aaron er her nå. Det er ikke mange som ønsker ham velkommen tilbake og flere opptrer svært truende overfor ham. Han blir involvert i etterforskningen av trippeldrapet på Luke og familien hans. Selv om det ser ut til at det er Luke som er morderen og selv har tatt sitt eget liv er det noe som skurrer både hos Aaron og den lokale politimannen Raco. De går igjennom alt, avhører personer i nærområdet, venner og familie av Luke. Nye opplysninger og trusler dukker opp og Aaron blir konfrontert både med fortiden og den han er nå.

Det er en spennende bok Jane Harper har skrevet, det er fint driv i den hele tiden. Det er ikke så mye gørr og blod, men det er heller den lettantennelige stemningen som er mellom folkene i byen som gjør at intensiteten blir til å ta og føle på.  Det var vanskelig å legge fra seg boka når det nærmet seg legge tid…

Publisert i bøker, Krim

Avgrunnsblikk

I påsken leste jeg den siste boka til Jørgen Brekke: Avgrunnsblikk. Jeg har lest de to første bøkene om politimannen Odd Singsaker så helten i Brekkes romaner er en kjenning som jeg setter pris på. Denne romanen beveger seg i tre tidsintervaller, først i 1997 hvor en jente (Vera Sandel) forgifter sin far og slipper unna straff. Så møter vi Fredrikke Nilsen og Vera Sandel i 2009 og i 2016.
Odd Singsaker og Felicia Stone drar på hyttetur til Femundsmarka for å ha en barnefri helg. Da de kommer til hytta henger det et lik fra taket og helgen blir helt anderledes enn de hadde tenkt. Likfunnet fører tilbake til 2009, et drap på professor Bjørn Sauvage og Odd Singsakers sykdom. Studentmiljøet i Trondheim er mangfoldig. Studenten Frederikke Nilsen skal studere religionshistorie og blir invitert av Vera Sandel til å delta i en Wicca seanse, hun blir fasinert og hun og Vera blir nære venninner. Vera utfordrer Frederikke til å krysse grenser for hva hun synes er akseptabelt, det er risikabelt, men det er også pirrende.

Odd Singsaker må gå tilbake til hva som skjedde i 2009. Ekteskapet sang på siste verset, han endret personlighet og etterforskningen gikk langsomt framover. Da mysteriet var løst hadde han på følelesen at noe manglet, han hadde oversett noe viktig, men så falt han om og ble liggende på sykehus i mange uker før han sakte kom seg tilbake i arbeid. Det er først nå han aner at løsningen er en annen enn først antatt.

Det er en spennende historie. Hva visste jeg om Wicca før jeg begynte på denne krimromanen? Jørgen Brekke skriver bra og interessant om de historiske innslagene i romanene sine. Dette er Brekkes store styrke og noe av det jeg setter mest pris på ved forfatterskapet. Denne gangen er det mange fortellere som hver har sine kapitler med navn og årstall som dette: Vera, Trondheim, april 2009. Det er faktisk helt nødvendig ellers hadde jeg som leser ganske snart mistet tråden . Det er interessant med flere fortellere for da får man historien fra flere kanter og det blir god framdrift i romanen, men det blir innimellom noe langdrygt og jeg tar meg i å savne mer om Singsaker og hans refleksjoner.  Det er Vera og Frederikke, deres merkelige forhold til virkeligheten, til maktutøvelse og deres relasjon  som er hovedsaken i denne romanen.

Det er ikke vanskelig å anbefale Avgrunnsblikk  som en trivelig helgelesing, til tross for temaet og noen få innsigelser. Har du ikke lest noe av Jørgen Brekke tidligere er debutboka Nådens omkrets vel verd å bruke tid på – ja, og så kan du lese Avgrunnsblikk.

Publisert i bøker, Krim

Jordfast

Graham Norton er vel mest kjent for sine talkshow, men her i denne herlige krimromanen har han skapt et lite univers på den irske landsbygda. På baksiden av boka står det:
Jordfast er En mann ved navn Ove møter Agatha Christie møter Med hjarte på rette staden.

Tja, jeg synes vel denne ligger tettere opp til Med hjarte på rette staden, men når det er sagt, klarer denne romanen seg fint på egen hånd. Lensmannen PJ Collins får sin første kriminalsak da beinrestene fra et menneske dukker opp når et nytt boligområde skal bygges ut. Det blir full stans, krimteknikere fra Cork samt kriminalinspektør Linus Dunne kommer og PJ Collins får plutselig et helt nytt innhold i dagene sine. I landsbyen er det i kjent stil mange hemmeligheter, ulykkelige mennesker og sære karakterer. PJ Collins er «et fleskeberg» og føler overvekten som en stor hemsko når det gjelder dametekke. Inspektør Dunne kaller ham for betjent Sumo (noe jeg stusset på da det dukket opp første gang, for jeg kunne ikke huske denne betjenten :-D). Vi møter Collins husholderske som tydeligvis plages av dette likfunnet og Brid en lett alkoholisert dame, gift med Anthony i et heldødt ekteskap og deres to barn. Dessuten den vakre Evelyn og hennes to søstre som bor i et stort herskapshus tett ved landsbyen. I ungdomstiden forelsket både Brid og Evelyn seg i Tommy Burke. Tommy og Brid ble forlovet mest fordi det fulgte en gård med Brid, men Evelyn var sikker på at han egentlig elsket henne. Rett før bryllupet forsvinner Tommy, noen mener de har sett ham gå på bussen, men senere har ingen verken hørt eller sett noe til ham. Når beinrestene dukker opp er det mange som tror at dette er Tommy, men stemmer det? Slutten er absolutt overraskende.

Dette er en kosekrim. Ikke blod, lite fysisk vold og dagligdagse beskrivelser av livet. Det er en fin stemning gjennom hele boka og jeg ble litt glad i PJ Collins og alt hans strev med vekta og selvfølelsen. Jeg leser gjerne mer av Norton.

Publisert i bøker, Krim

Menn som hater ulver

Lars Lenth skriver om aktuelle miljøsaker i form av krimbøker med snert og driv. Vi husker Brødrene Vega om fiskeoppdrett og i denne boka Menn som hater ulver, ja – da er det ulvesaken i Østerdalen og Elverum som er i fokus. Det er den heller lurvete Rino Gulliksen og den konfliksky advokaten Leo Vangen som er «heltene» til Lenth. Historien begynner med at ulver dreper Phung Johansen som er på sopptur med sønnen sin. Det første gang siden år 1800 at et menneske har blitt drept av ulv og ulveforskerne Bjarne Gilbert og Emma Vase ser på dette som et veldig tilbakeslag for arbeidet med å sikre ulvestammen i Østerdalen. Det er mange kryssende interesser i bygda, ordføreren og hans varaordfører vil gjerne få  igang ulvejakten. Lensmann Tomteberget er ikke så tydelige i hvor han står i ulvesaken, mens hans betjent Sigrun Wroldsen er en ivrig tilhenger av dem som vil utrydde ulven i traktene. Eremitten Rino Gulliksen har holdt til i skogene et par år for å ligge lavt etter oppdrettssaken, men han kommer nå fram for å redde ulven og sette ulvehaterne skikkelig på plass. Leo Vangen får vite om dette og reiser til Elverum for å redde Rino fra seg selv, men Leo har nok med side egne problemer. Datteren hans har prøvd å ta sitt eget liv og kontakten mellom far og datter er heller dårlig. Leo prøver å få kontakt med henne igjen og vi øyner et håp i slutten av boka.
Det er mange stemmer i boka og vi får et innblikk i flere usunne relasjoner mellom bygdefolk og de som kommer utenfra, alle har sin agenda og de arbeider mer eller mindre målrettet for å gjennomføre denne.

Det er en fest å lese Lars Lenth. Det er vittig, det er spennende og han klarer å holde en hårfin balanse mellom den totale latterliggjøringen og skape en viss forståelse for de ulike ståstedene i saker om natur og kultur. Broren min, som har vært på besøk, har stått klar til å nappe fra meg boka noen  dager nå. Den forsvant over fjellet i dag.

Artemisa har også skrevet om boka.

Publisert i bøker, Krim

Badehuset

Denne lettbeinte krimromanen fikk jeg tilsendt av Kagge forlag. Det er en ny krimduo Christina Olséni og Micke Hansen som står bak denne romanen. Handlingen utspiller seg i Falsterbo og persongalleriet er ganske så mangfoldig. Det starter med at vennene Egon og Ragnar og søstrene Elisabeth og Märta er ute og tjuvspilller på Falsterbo golfbane en tidlig morgen. I bunkeren ved hull to ligger formann for golfklubben Sven Silfverstolpe død. De tror at det er deres golfballer som har drept ham og Egon ringer til sin nevø Fredrik som er jurist og for tiden sykmeldt på grunn av utbrenthet. Egon og Ragnar mener det er synd at Silfverstolpe skal ligge der alene i bunkeren og bukserer ham opp i golfbilen hans og kjører ham til klubbhuset, sleper han inn på kontoret hans, knuser akvariet og stapper ham full av piller slik at det skal se ut som et selvmord. Når Fredrik kommer blir han helt oppgitt over de overivrige pensjonistene og prøver så godt han kan å få dem til å holde dette for seg selv. Dette gjør selvsagt Egon svært engstelig og han lurer på om 82 åringer kan få livstidsstraff….

Fredrik blir beordret av lenspolitimestern til å representere påtalemakten i saken om Silvferstolpes mord, selv om han protesterer heftig – han er jo sykmeldt! Det lokale politikontoret skal utføre etterforskningen og det består av Lisa, enke etter politimannen Mattis og mor til Linnea og Mårten gift med frue fra Dalarna. De to er et svært ulike par, Lisa ivrig og systematisk, Mårten langsom, med dårlig impulskontroll, men han har sine øyeblikk. De gyver løs på saken som utvikler seg til nok et dødsfall og ikke minst en død hest. Det er mange involverte i saken og Lisa og Mårten har nok av personer å avhøre som mulige mistenkte.

Dette er en roman med «pene mord» – absolutt ikke vold og brutalitet. Det er komikk, lett kortslutning hos noen av personene som er med i romanen og en sommerlig beskrivelse av Falsterbo med omliggende herligheter. Det er noen beskrivelser av personer – bl.a. av arkitekten i sitt selvtegnede hus, kledd i svart høyhalset genser og ditto svarte bukser – som er ganske spot on.

Boka minner meg om Svindel og multelikør, men denne er hakket mindre masete og det blir faktisk oppklart et mord. Det er noen forvekslinger med navn som ikke er helt bra og det er enkelte ting i oppklaringen av sakene som knirker, men alt i alt en god begynnelse av det som etterhvert skal bli en serie om mord i Falsterbo. Skal du lese en lett krim, så hvorfor ikke denne?

 

 

Publisert i bøker, Krim

Evas siste vitne

Jeg har lest Tove Alsterdal: Ingen vei tilbake og det var en fulltreffer! Tove Alsterdal skriver samfunnsaktuelle saker inn i krimromanene sine og det gir dem ( de to jeg har lest) til noe mer enn bare underholdning. Det er Eva som er hovedpersonen i Alsterdals bok denne gangen. Hun har vært gift med Svante og hun står utenfor huset hans når boken begynner. Han kommer ut og hun følger etter ham til butikken. Han oppdager henne og ber henne fortvilet om å slutte å følge etter ham. Hun prøver å forklare at de må snakke sammen om Filip, hennes sønn fra første ekteskap, men før hun kommer så langt blir hun slått ned – det neste hun oppdager er at hun ligger full av blod på bakken og Svante ligger død i buskene like ved siden av. Det var ingen andre i nærheten, bare en romkvinne som satt utenfor ICA og hun er borte nå. Eva blir arrestert for mordet på sin eksmann og opplever det uvirkelige for de fleste av oss, å bli fengslet for noe hun tror at hun ikke har gjort. Når politiet har undersøkt klærne hennes viser det seg at hun ikke har Svantes blod på seg og hun slippes fri, men med reiseforbud.

Svante har fått seg en ny kjæreste og har flyttet inn et nytt boligfelt i Beckomberga som tidligere var et psykiartisksykehus. Naboen til Svante er Niklas, konen Sandra og sønnen Even. Even har en spesiell diagnose og er ikke så sosial som barn på hans alder. Han holder seg mye for seg selv og rommet hans er forbudt for foreldrene, men når Niklas finner en hodeskalle fra et menneske der, må han finne ut av hvor dette kommer fra. Even får være med et par gutter og de har funnet et skogholt i Beckomberga der er det en hule og der  fant de hodeskallen og andre beinrester. Politiet blir tilkalt og det viser seg at her er det flere lik begravet. Dette og mordet på Svante skaper uro i strøket og naboene søker sammen.

Eva på sin side vil prøve å finne ut av hvem som drepte Svante, hun søker hjelp hos Filip, sønnen hennes. Han har flyttet til Berlin og Eva reiser dit for å finne ham. Filip er sint på moren fordi hun skilte seg fra Svante, han flink med data og er bl.a. på det mørke nettet, der avtaler og handel ikke blir registrert. Eva får et nytt innblikk i Svantes verden, en verden som får henne til å tenke tilbake på hendelser i samlivet deres og ting faller på plass. Eva får kontakt med Filip og overtaler ham til å bli med henne og lete etter romkvinnen som måtte ha sett noe da Svante ble drept.

Det er en spennende historie og interessant å lese om rom-folket, hvordan de blir behandlet både i Sverige og i andre land, om bakmenn og kontakter med alle slags hensikter. Noen er velmenende og ønsker virkelig å hjelpe, mens andre vil utnytte menneskene og deres desperate situasjon. Slutten er anderledes enn jeg hadde tenkt, men jeg er ingen gluping når det gjelder løsninger på krimgåter. Alsterdal skriver godt og drivende, så det er bare å anbefale denne!

Publisert i bøker, Krim, lesing

Dragsug

Yrsa Sigurdardottir har skrevet bok nummer to om politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja. Vi møtte dem første gang i kriminalromanen DNA, en utrolig spennende fortelling om adopsjon og ødelagte familier. Det er her vi blir introdusert til politimannen Huldar som plutselig rykker opp som etterforskningsleder på grunn av ureint trav blant de fleste i etterforskingsavdelingen i politiet. På fritiden treffer han Freyja, men han lyver for henne og forteller at han er tømrer. Saken kommer selvsagt fram i lyset og forholdet mellom dem kommer ikke helt i vater etter dette. I boken Dragsug har både Huldar og Freyja blitt degradert etter alvorlige feil de gjorde under oppklaringen av saken i DNA. Jeg sier det bare med en gang: Les DNA – den er verdt tiden din!dragsug-1

Dragsug innledes med at åtte år gamle Vaka forsvinner etter skoletid i 2004. I 2016 oppdager rektor på skolen der Vaka gikk at det er lagt ned et spesielt brev i tidskapselen som ungdomsskoleelevene lagde i 2004. Politimannen Huldar får i oppdrag å ta for seg dette brevet. Dette er ikke et brev med framtidsvyer om hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle leve i 2016. Brevet har en liste med initialer over mennesker som skal bli drept dette året. Skal politiet virkelig ta dette på alvor?
Da det skjer to bestialske drap der initialene til de drepte stemmer overens med dem på listen, blir det nødvendig å se nærmere på denne og nøste i alle tråder de kan finne. Huldar drar en noe motvillig Freyja med seg inn i etterforskningen og sammen får de kontakt med en veldig sint ung mann Thröstur (th er i boka et islandsk tegn som jeg ikke har på mitt tastatur). Han, søsteren og moren skjuler noe mener Huldar og Freyja, men det er først når en kiste blir gravd opp og levningene i kisten blir undersøkt at de kommer nærmere en løsning på mysteriet. Her er det hevn, det er posisjonering, det er unnlatelser og samvittighetsløs behandling av barn. Yrsa Sigurdardottir skriver godt, intenst og jeg tror på personene som hun skildrer.

Bøkene er helt selvstendig avslutta romaner, men jeg personlig syntes det var en fordel å ha lest DNA, for da skjønte jeg litt mer av Freyjas noe ambivalente holdning til Huldar. Jeg håper hun følger opp med mer om Huldar og Freyja, det finnes glimt av humor her…  Liker du intens krim? Les Dragsug!