Tore Hansen har skrevet en nydelig og ettertenksom bok om en mann ved livets slutt. Leonard Holm er en meget gammel og ensom mann. En dag går han ut av huset sitt uten å låse døra. Han går til han kommer til skogen og der leter han til han finner sitt tre. Treet han klatret i dan han var gutt, treet han pratet med når han var ensom, treet han skar et hjerte inn i når han tenkte på Vera. Det ble aldri noe mellom Vera og han, men det kom ikke noen andre heller og han klarte ikke å glemme henne. Treet inviterer ham med på en reise og Leonard klatrer opp i treet. Mens han klatrer begynner han å bli mindre, sko og frakk faller av han og han er til slutt en liten gutt som klamrer seg fast til greinene. Treet flyr av sted gjennom tidene og kommer til begynnelsen, landet var øde og goldt. De reiser fra begynnelsen på en langsom reise mot vår egen tid. Leonard får seg de utrolige skapningene som nå er utdødd og han får se de første menneskene. Han snakker med treet og undrer seg. De kommer til vår egen tid og her ser han Vera, da vil Leonard gå av treet og bli hos henne og det får han.
Det er en utrolig vakker historie, litt trist fordi slik er det gjerne når livet går mot slutten, men samtidig har Tore Hansen klart å finne gleden ved oppdagelse og gjenkjennelse. Det er en del tekst i boka, men illustrasjonene er i kjent Hansensk stil og er virkelig noe å fordype seg i! Anbefales til store og små!
Bentebing's Weblog 