Det er Max Estes som står bake denne forunderlige boka om Det grønne treet. I Epledalen ligger det vesle stedet Snippen. Her dreier alt seg om epler, det er flere epletrær enn folk som bor i Snippen og det er helt greitt synes de som bor der. I eplehagen er det et tre som ikke visner når høsten kommer, det er like grønt, har det glemt at det er høst? Hvorfor er det slik underer folkene som bor der? Det blir vinter og treet er like grønt. Dette er en sensasjon og den vesle bygda blir oversvømt av journalister og besøkende. Det blir mange flere folk enn epletrær i bygda, det synes ikke innbyggerne er greit. De holder råd og de setter opp et gjerde rundt eplehagen, men da er alle borte for nå er det en ny sensasjon et annet sted. Noe er forandret i bygda, men det er også helt greit tenker innbyggerne i Snippen.
Denne boka åpner opp for samtale om hva som er viktig og hvorfor vi ikke skal kaste vrak på det vi har i vårt nærområde. Den viser også vei til å forundre seg over alt som skjer i naturen og livet rundt oss.
Max Estes er kjent for å lage visuelle bildebøker med svært lite tekst, slik som i Sykkelløpet fra 2017, men i denne boken er det mer tekst selv om også her er illustrasjonene det bærende elementet. Fanatsiaspektet kommer tydelig fram ved at de som bor i Snippen er rever, men ellers er det full realisme i alle deler. Dette er en bok som jeg tror mange vil ha lyst til å prate om, både i selve bildematerialet, men og undre seg sammen om hvorfor treet er slik det er.
Bentebing's Weblog 