Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

På siste møtet i Nordhordland Litterære Selskap bestemte vi at vi skulle lese Jan Grue: Jeg lever et liv som ligner deres. Noen hadde sett samtalen han hadde i Brenner live og ble ganske fasinert, så hvorfor ikke.

Jan Grue er professor med en doktorgrad i lingvistikk, han er gift, har et barn, har reist mye og studert i California og han har en medfødt muskelsykdom som gjør at han er rullestolbruker. I boken som har undertittelen En levnetsbeskrivelse, skriver han om sin barndom slik han husker den, om foreldrene, studier og reiser til utlandet. Han skriver også om hvordan det er å lese om seg selv i sykejournaler, hvordan mennesker har sett på ham og hans muligheter for å vokse opp. Møtet med disse journalene beskriver han selv som sårt og vanskelig, for plutselig er man ikke lenger en person, men et case og det er vanskelig å takle. Han skriver om hvordan hans kone blir sett på som assistent og at enkelte mener de umulig kan ha et fullverdig ekteskap. Ikke minst skriver han om hvordan det er å leve med begrensingene som sykdommen fører med seg. Han skriver fint om familien sin som tydelig gir uttrykk for at for dem er han Jan – et elsket menneske. De gjør det som trengs for at han skal få de samme muligheten som andre og de har forventning om at han skal klare seg like godt. Han har et godt utgangspunkt med ressurssterke foreldre, vokser opp på Vestkanten i Oslo og har ressurser rundt seg som gjør et optimalt liv mulig. Likevel, jobben med skole, utdanning, finne sin vei skal gjøres og det er det bare han selv som kan gjøre og da handler det om en indre driv – og dette indre drivet har han.

Grue skriver godt og det er mange tanker som er gripende, men jeg blir ikke grepet. Dette er Jan Grue sin historie og jeg anerkjenner at slik velger han å fortelle den og gjøre den offentlig. Dessverre for meg, så klarer jeg ikke å bli engasjert, men kanskje noen andre blir det?

4 kommentarer om “Jeg lever et liv som ligner deres

  1. bentebing sier:

    Boka var mer en bekreftelse enn noe å lære, for meg syntes jeg. Da jeg jobbet på biblioteket var jeg svært opptatt av tilrettelegging for alle brukergrupper, slik at hans fortelling om livet som rullestolbruker er svært gjenkjennelig i alle utfordringer som kommer i det du skal gå igjennom et lokale som går ut i fra at alle går på to bein. Det som er interessant ved boken er hans egen jobb med å ikke bli sin sykdom, og slik forlange at andre heller ikke ser på ham som sykdommen. Han referer ofte til en forfatter som har skrevet nettopp om dette, men var det en referanse liste i boka? Nix – det irriterte meg. Takk for et godt spørsmål og kommentar!

    Liker

  2. Anita Ness sier:

    Jeg har lest en del om denne boka og hørt ham på Brenner live. Har lyst å lese den en dag. Synes du ikke det var noe å lære av boka, selv om den ikke grep deg?

    Liker

  3. bentebing sier:

    Vi har ikke diskutert boken ennå, så jeg er litt spent på hva de sier. Jeg håper jo at noen er vilt begeistret og har noe å bringe slik at jeg også blir løftet litt;-). Takk for kommentar!

    Liker

  4. Tine sier:

    Det er alltid spennende når noen velger å skrive bok om sin egen sykdom. At det blir subjektivt må man jo som leser ta inn over seg, og graden av «gripen» vil vel variere med leserens eget forhold til det ene og hitt. Kjekt å lese omtalen din, spørsmålet er om det litterære selskap var enig, eller om dere leste boken forskjellig 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: