Bentebing's Weblog

Rune Johan Andersson har en lang karriere som illustratør og forfatter av bildebøker. Han har i 2018 laget bildeboka Borte. Her møter vi jenta som plutselig er alene mellom store mørke bein. Hvor er mamma og pappa? Hun møter andre barn som tydeligvis også er alene, men de forsvinner før hun får spurt om hun kan være med dem. Hun møter skumle dyr og personer. Hun ser et lys langt der framme, men er det der mamma og pappa er? Plutselig dukker de opp igjen og alt er som før, – eller er det det?

Dette er en fortelling som små barn lett kan kjenne seg igjen i. Alle voksne som har funnet et vettskremt lite barn som tror du har forsvunnet fra verdens overflate kjenner også igjen #denfølelsen. Formatet på boka med de store oppslagene gjør opplevelsen av å være alene og det skumle svært så realistisk. Fargene og akvarellen i de store «stammene» eller beina forsterker opplevelsen av det usikre. Når mor og far dukker opp på banen igjen kommer også lyset tilbake og det er trygt å skule stygt på en forvirret flaggermus.

Det er minimalt med tekst i denne boka. Første gang jeg leste den fant jeg omtrent ikke sammenheng i historien, men ved seinere lesing ser jeg at det bildene som bærer fortellingen. Teksten er som en liten tynn tråd gjennom boka, fortellingen hadde fint klart seg uten den, tenker jeg.

Formatet på boka gjør at den er fin å lese i en større gruppe, men for enkelte sarte sjeler er det nok best å bli lest for på et fang og i dagslys. Det er dessuten en fin snakkebok, for eksempel om det å gå seg vekk fra foreldre. Boka er utgitt av Ena forlag.