Det er alltid spennende med en ny krim fra Jørn Lier Horst, slik var det med Det innerste rommet og. Denne gangen blir Horst sin helt William Wisting innkalt til riksadvokaten for å oppklare mysteriet bak funnet av et stort pengebeløp. Pengene ble funnet i hytta til den nå avdøde Bernhard Clausen. Clausen var en respektert arbeiderpartimann og tidligere helse- og sosialminister. Wisting blir fristilt fra andre arbeidsoppgaver og får knytte til seg de personene han trenger i oppklaringen av saken. Han bruker datteren Line både som journalist og etterforsker, han kommer i kontakt med etterforskeren av ranet av en stor pengetransport og han møter igjen Adrian Stiller, lederen av Cold Case-gruppen. Stiller leter etter Simon Meier som forsvant i 2003 på en fisketur ved Gjersjøen og noen melder fra om at Clausens befatning med med denne forsvinningen bør etterforskes nærmere. Wisting vil helst ikke ha noe med Stiller å gjøre, men når det viser seg at Stillers sak og sporene fra pengefunnet fører i samme retning, må de arbeide sammen. Line kommer i kontakt med journalisten Henriette Koppang som har skrevet artikler om de som var med på ranet av pengetransporten. De er begge småbarnsmødre og har i tillegg en driv etter å gjøre det store skupet. Nå skal det sies at Line forteller veldig mye til Henriette og det er kanskje ikke så lurt?
Det blir vanskelig for Wisting å fram noe negativt om Clausen. Han var en bauta i arbeiderbevegelsen og få ønsker å si noe som rokker ved det inntrykket. Når de sjekker litt mer rundt familien finner de at kona til Clausen døde av kreft mens han var helse- og sosialminister og hun kunne levd lenger om de hadde brukt medisiner som ikke var godkjent i Norge. Sønnen til Clausen kunne ikke tilgi ham for å unnlate å bruke denne muligheten, men sønnen dør i en trafikkulykke slik at de fikk aldri gjort opp. Ved å lete i sønnens liv finner de en mulig forklaring på det som har skjedd, men er dette løsningen? De går igjennom mengder av papirer og finner en lapp med navnet Daniel, hvem er det og har det noen betydning?
Det er mange tråder og kryssende spor i denne romanen, men det er lite som blir overlatt til leseren og leserens fantasi. Det er vel den eneste innsigelsen jeg kan ha på denne boken for Horst skriver godt og grundig om alle aspekter av saken. Fans av Jørn Lier Horst kan ha noe å glede seg til.
Tine har også skrevet om boken.
Bentebing's Weblog 