Bentebing's Weblog

Etter sterke anbefalinger har jeg nå lest Benedict Wells: Ut av ensomheten. Den har fått mange gode anmeldelser, EUs litteraturpris i 2016 og blitt oversatt til en rekke språk. Det er en nydelig bok og ja, jeg ble betatt både av historien, men ikke minst av hvordan forfatteren klarer å skape levende mennesker som man virkelig tror på.

Boken åpner med at en mann ligger på sykehuset og våkner opp etter koma fra en voldsom motorsykkelulykke. Han beskriver oppvåkningen, ikke bare fra ulykken, men også fra det han helst vil glemme. I neste kapittel går vi tilbake til barndommen og der møter søsknene Jules, Marty og Liz som skal på sommerferie til Sør-Frankrike og Berdillac der faren Stephane Moreau kommer fra. Vi får en beskrivelse av farmoren sitt hus, området omkring og den relative idyllen det er å være på ferie hos besteforeldre. Liz er den eldste av søsknene, deretter kommer Marty og til slutt Jules som også er fortelleren i boka. Vi får glimt av oppveksten og forholdet mellom de tre og foreldrene. Når Jules er 11 år reiser foreldrene på en tur til Frankrike, de omkommer på veien og barna blir plassert på en internatskole. Marty og Liz blir plassert på ett internat og Jules på et annet. Han føler seg helt overlatt til seg selv og han blir en svært ensom gutt. Han har ingen venner og han har lite kontakt med søknene. Det er i grunnen et svært traurig liv helt til Alva kommer ny inn i klassen hans og setter seg ved siden av ham. Alva er en av de fastboende i landsbyen og har et annet utgangspunkt enn Jules og de andre barna, men Alva har også sitt å stri med. Jules og Alva blir venner, men Jules oppdager at det er ikke alltid så enkelt å være venn med Alva heller. Likevel det er tusen ganger bedre enn det ensomme livet på internatet. Årene går og når de er ferdige med skolen og skal videre til universitetet ber han Alva om å bli med ham til München, men noe skjer og han reiser alene. Det går mange år før han tar opp kontakten med Alva igjen. Når det endelig skjer har hun giftet seg med en mye eldre forfatter Romanov, som hun beundrer grenseløst. De har flyttet til Sveits og Alva og mannen inviterer ham til å komme på besøk. Jules reiser og oppdager at han fremdeles er betatt av Alva. Romanov ber Jules bli hos dem og bruke samme skriverom som han. Jules prøver å komme igang med sitt eget forfatterskap og Romanov skal skrive sin siste bok.  Jules blir mye lenger enn han hadde tenkt, for Romanov har fått Altzheimer og strever både i det daglige og med skrivingen. Alva prøver å finne en utvei for å oppveie dette, men sykdommen akselerer og det blir åpenbart at Romanov ikke kan bo i huset mye lenger. … og da har jeg ikke tenkt å skrive mer om innholdet for ikke å røpe altfor mye.

Dette er en nydelig bok om kjærlighet, ensomhet og lengsel. Jules tenker mye på hvordan det kunne ha vært om foreldrene hadde levd. Når han blir så gammel som de ble, går han på en måte over i en ny fase, de er ikke lenger rollemodeller for ham og han må finne sin egen vei. Selv om han har søsken er Jules svært alene i oppveksten og han føler at de svek ham da han trengte dem mest. Takket være Marty sin kone, Elena, kommer Jules og Marty nærmere hverandre i voksenlivet og de sammen gir han en nødvendig stabilitet. Jeg sier bare: les denne boken, den er virkelig verdt det.