Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

María Dueñas har igjen blitt oversatt til norsk. Første bok jeg leste av henne var Syersken fra Madrid, en bok jeg likte svært godt. Nå har hun skrevet De spanske søstrene og  boka har kommet i serien Lesetid fra Gyldendal noe som gjør at den kanskje blir lest av flere (?). Denne boka har døtrene til Emilio Arenas som sine hovedpersoner. Emilio reiste fra Spania til USA for å prøve lykken der. Han jobbet litt her og der før han kjøpte en kafe og sendte melding til sin kone Remedios og døtrene Victoria, Mona og Luz om at nå måtte de også reise til USA for å hjelpe ham. De reiser ganske motvillig over og alle må yte sitt for at kafeen skal bære seg. Det gjør den egentlig ikke, men Emilio har kontakter og prøver å få billige råvarer som Remedios forvandler til god og rimelig mat. En dag skjer katastrofen og Emilio blir drept av en kasse som havner oppå ham på havnen. Skipet som kassen ble losset fra prøver å inngå et forlik med enken og døtrene, de kan få returbilletter tilbake til Spania på førsteklasse. Dette høres meget fristende ut for Remedios, men samtidig dukker en advokat opp som forteller dem at de ansvarlige for ulykken prøver å lure dem. De blir meget forvirret. Naboen forteller dem om en nonne som hjelper spanjoler i nød og de henvender seg til Casa Maria og søster Lito. Hun advarer dem mot å ta imot hjelp fra advokaten og vil hjelpe dem med å få erstatning fra rederiet. Døtrene bestemmer seg for å drive kafeen videre og kaller den for Il Capitan. Det er ikke enkelt for enslige damer å drive noe som helst på 1930-tallet. De prøver å pusse opp kafeen, de vil ha danseforestillinger og servere spansk mat. De har sett hvordan andre restauranter har sitt særpreg og vil prøve det samme. De må skaffe penger for å betale farens gjeld så både Luz og Mona tar jobber utenfor kafeen. Luz arbeider på et vaskeri og Mona får jobb som servitør i private selskaper. I et selskap hjelper hun Alfonso av Bourbon når han får et illebefinnende og han gir henne kortet sitt. Mona kjenner ikke til de politiske forholdene i Spania og vil gjerne at han er tilstede ved nyåpningen av kafeen deres. Hun prøver å komme i kontakt med ham, men uten hjelp av Tony, en ung mann som hun uforvarende reddet fra å bli hektet av politiet, klarer hun ikke det. Tony på sin side er betatt av Mona og bruker både sjarm og list for å få til dette møtet.  Luz har et særlig talent for dans og blir «oppdaget» av Frank som skal gjøre henne til stjerne. Hun begynner å ta seg fri for å ta timer i dans uten å si noe til moren eller søstrene. Victoria og moren jobber i kafeen, advokaten som hadde oppsøkt dem for å få erstatningssaken etter farens dødsfall gir seg ikke. Han kommer til kafeen og truer dem. Han blir provosert av Victoria og skal til å slå henne ned da han blir stanset av en sigarselger som ofte har vært på kafeen. Sigarselgeren Barona er svært betatt av Victoria, han er enkemann med en voksen sønn og han frir til Victoria. Hun sier ja, fordi det er det fornuftige å gjøre, men da hun møter sønnen Chano går det opp for henne at hun har gjort en alvorlig feil.

Det er en fasinerende roman fra det spanske miljøet i New York på 1930-tallet. Livet foregår mellom Spansk Harlem og Brooklyn, det snakkes spansk og bare hvis de er helt utenfor sitt vanlige miljø snakker de et stotrende amerikansk. Det er ikke enkelt å ikke ha en mann i familien og brutaliteten i samfunnet gjør et sterkt inntrykk. Dessuten har moren en sterk overbevisning om at livet i Spania er veldig mye bedre enn livet i USA. De hører noen svake rykter om uroligheter, men likevel vil moren gjerne hjem igjen. Dette skaper splittelse mellom moren og døtrene, men når søster Lito blir overfalt og kafeen satt fyr på og ødelagt står de samlet.

Dette er på ingen måte en krevende roman, men den gir faktisk et godt innblikk i livet til de som kom til USA for å starte et nytt kapittel. Romanen forteller om alle hjelpetiltak og hvordan folk faktisk tok vare på hverandre selv om de selv var fattige. Har du lyst til å lese en avslappende, men ikke hjernedød bok i sommer – hvorfor ikke denne? Anbefales! Jeg lånte boka på biblioteket.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: