Bentebing's Weblog

Tara Westover er forfatteren bak denne oppvekstfortellingen fra virkeligheten. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med flere søsken og foreldre som forbereder seg til dommedag. Familien er mormonere og faren har sin helt egen oppfatning av hvordan livet skal leves. De har ikke noen tillit til leger og sykehus og selv når livet står på spill er det ingenting som ikke kan ordnes med morens urtemedisiner. Tara og søskene får hjemmeundervisning når det passer slik og faren ikke trenger dem til arbeidet på gården. Det er tydelig at både faren og en av brødrene har en bipolarlidelse og dette går ut over Tara og jentene broren har som kjæreste. Moren arbeider som hjelper for en eldre jordmor, men må også trå til når den fødende helst skulle vært på sykehus. Moren lager urtemedisiner, driver med «muskeltesting» og «energiarbeid», hun får mange kunder, men Tara klarer ikke delta i dette. Hun på sin side lengter etter å gå på skole, lære mer enn det som finnes i det nærmeste miljøet. Mot alle odds klarer hun å komme seg inn på universitetet, men der ser hun også hvor mye hun mangler i sosial kompetanse og evne til å bygge relasjoner. Hun går på noen kraftige smeller rent sosialt, men hun har en eksepsjonell kunnskapstørst og klarer å tilegne seg kunnskap på en utrolig måte.

Det er en interessant og rystende livshistorie som fortelles i Noe tapt og noe vunnet. Jeg var flere ganger i villrede når det gjaldt hvilket århundre vi befant oss i, men når jeg ser at forfatteren er født i det samme året som min yngste sønn, blir jeg ganske rystet og lurer på om det virkelig er mulig at noen kan leve på denne måten i våre dager. Det er en innbitt fanatisme som vi er vitne til og det er harde konfrontasjoner mellom foreldre og barn og mellom søsknene. Det er en tankevekkende bok. Jeg lånte den på biblioteket.