Det er en stund siden jeg har lest en så herlig, grotesk og fornøyelig bok som Beistet og Bettina av Jack Meggitt-Phillips og illustratør Isabelle Follath. Boka handler om Ebenezer Tweezer 511 år, Beistet som bor i femtende etasje i huset hans og barnehjemsbarnet Bettina. Ebenezer oppdaget et lite rart dyr i hagen da han var barn. Dette tok han inn i huset og ga det mat. Dyret var stadig sultent og Ebenezer matet det jevnt og trutt. Dyret på sin side skaffet Ebenezer ting han ønsket seg og etterhvert som tiden gikk fikk han også en livseleksir som holdt ham ung og sprek. Ebenezer la stor vekt på at Beistet fikk det han ville ha, for da fikk Ebenezer det han ønsket seg og ikke minst den viktige eleksiren. Nå ønsker Beistet seg et barn han kan spise, det er Ebenezer imot og prøver å få han fra det, men uten barn ingen eleksir og Ebenezer er mest opptatt av seg selv. Han prøver å fange et barn, men barn er ofte med en voksen som bryr seg. Han får endelig et tips om å oppsøke et barnehjem og der treffer han miss Fizzlewick, bestyrerinnen. Hun viser ham alle barna på barnehjemmet og han finner Bettina. Hun er et uoppdragent, bestemt og ganske krigersk barn og passer i følge Ebenezer utmerket som mat for Beistet. Problemet er at Beistet synes hun er alt for tynn og knoklete, så Ebenezer må feite henne opp og det må han gjøre fort. Beistet er sultent, Ebenezer trenger eleksiren ettersom virkningen begynner å dabbe dramatisk av og Bettina aner etterhvert hva planen med hennes liv er. Ting går på ingen måte slik Ebenezer og Beistet ønsker, slutten på historien er kanskje til det beste for de fleste, men langt i fra alle.
Dette var en herlig bok! Jeg fikk assosiasjoner til Charles Dickens, med de flotte navnene, Oscar Wilde, Roald Dahl og den helt siste delen minte meg om en av Steven Kings bøker. Det er sånn helt passelig grøss og gru for de som liker slikt. Jeg gjør vanligvis ikke det, men her var historien fortalt med så mye sjarm og varme at det overskygger det skumle og ekle. Illustrasjonene bør nevnes for de tar historien videre og skaper et visuelt miljø som beriker fortellingen. Anbefales! Boka er utgitt av Gyldendal, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 