Nadine Gordimer skrev denne romanen i 2005. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1991 for sitt forfatterskap og hun skriver romanene sine med Sør-Afrika som miljø og landets utfordringer som et bakteppe. I denne romanen møter vi Paul Bannerman, 35 år, naturvernforkjemper og økolog. Han er gift med Benni/Berenice som er sjef i et stort reklamebyrå, de har et barn sammen. Paul får kreft og behandlingen med stråling fører til at han må bo i isolat hjemme hos foreldrene. Faren er i ferd med å pensjonere seg og moren er advokat for menneskerettsspørsmål. Når Paul bor hjemme blir han etterhvert klar over hvordan han og konen arbeider på hvert sitt felt og egentlig mot hverandre. Han vil bevare naturen og hun hjelper utbyggere til å fremme sine saker. Han får besøk av en kollega og de fortsetter arbeidet for å redde et unikt økosystem mot å bli ødelagt av en diger motorvei. Paul føler seg hensatt til barndommen fordi han hele tiden må holde seg i hjemmets hage og til hushjelpen Primrose. Han kan bare treffe konen på avstand fordi han ikke vil at de skal bli infisert av strålingen han har gått igjennom. Moren Lyndsay har en fortid som har gjort forholdet til mannen Adrian noe distansert. Han har prioritert at hun kunne velge sin yrkeskarriere, mens han egentlig ville bli arkeolog. Nå når han skal pensjonere seg vil han bruke tid på å se arkeologiske utgravninger, så de reiser til Mexico og følger en norsk guide som viser dem flere interessante steder. Lyndsay må reise tilbake fordi hun jobber med en sak som skal opp i retten. Han blir igjen for å følge flere utgavninger. Etter en stund får hun brev om at han har forelsket seg i guiden og blir med henne tilbake til Stavanger. Lyndsay og sønnen Paul blir overrasket, men gjør ikke noe for å meddele de andre søskene dette. Dette valget fører til at de reflekterer mer over hans liv og de valgene han har tatt for å gjøre deres valg mulig. Så hvorfor velger han dem vekk nå i siste del av livet sitt? Lindsay adopterer en liten melaminrik jente og Paul med familie lurer på hvorfor hun gjør det. Følger hun en trend eller er det et reelt behov for å bidra til at ett menneske får en bedre start?
Det er mange tema som blir tatt opp i denne boken. Valg menneskene tar i relasjon til hverandre. Naturvern og konfliktene det fører til både i den private sfæren og det offentliges dillemma: hva tjener folket, landet og omdømmet i verden. Det er Paul og Lindsay vi kommer nærmest i denne romanen, men likevel føler jeg at de ikke trer helt tydelig fram. Gordimer skriver bra og bakteppet er interessant, men kommer jeg til å huske denne romanen? Jeg har nok lest bøker av Gordimer som har gjort større inntrykk på grunn av personskildringene, men for all del, det er interessante og viktige tema hun tar opp i denne romanen.
Bentebing's Weblog 