Bjørn Ousland har en lett gjenkjennelig stil i sine tegninger. Han lager nye versjoner av folkeeventyrene våre slik at de blir tilgjengelige for nye generasjoner og han legger inn detaljer som øker humorfrekvensen betraktelig. I Det mørke hjertet har han tatt utdrag fra forskjellige eventyr og laget et nytt eventyr. Det er gjenkjennelig, det er uventet, det er spennende og flott gjort. Fortellingen tar utgangspunkt i den kjente kongsgården der kongefamilien regjerer og tenker på det beste for land og folk. Prinsen vokser opp og leker med gartnerens datter. Prinsen er en snill og hjertevarm person og Askhild som gartnerens datter heter, elsker ham over alt i verden. Prinsen blir konge og gifter seg med Askhild, men på bryllupsdagen kommer en vakker ung kvinne og gir ham en gave. Når han åpner gaven er det et mørkt hjerte som inntar ham og livet blir ikke det samme etter dette. Uår, mørke, den nye kongens raseri råder over landet. Askhild kjenner ikke igjen mannen hun nettopp giftet seg med og hun finner ut at hun må reise vekk for å redde mannen hun elsker. Hun møter nøkken, hun blir fanget av de underjordiske, hun må velge en gave fra de underjordiske og bruker kløkt og visdom slik at hun velger det som redder henne fra dem. Hun gir en kråke og en ulv mat og hun redder en blomst fra å fryse ihjel. Hun tar med seg blomsten tilbake og legger den på kongens bryst mens han sover og slik blir han fri det mørke hjertet. Alle blir glade og feierer friheten fra mørket og det strenge styret, men Askhild tenker på at heksa kan livne til igjen og komme tilbake. Derfor drar hun ut igjen, denne gangen for å ta heksa til fange og holde øye med henne. Hun får hjelp av kråka, ulven og blomsten og klarer å overliste heksa. Hun tar heksa med seg tilbake og setter henne i fengsel med strenge voktere. Når hun får høre historien til heksa viser det seg at hun slett ikke er så slem, men har et ønske om å hjelpe andre. Det blir en dobbelt happy ending på historien.
Det er en lang historie, men det skjer noe på hver eneste flate i boka og det er spennende og flott gjort. Det er prisverdig at Askeladden har fått et kvinnelig motstykke i Askhild og ikke minst at hun er like snill, smart, modig og omtenksom som sin modell. For den voksne leseren er det mange referanser til folkeeventyrene og det gjør det morsomt å lese med. En anmeldelse i Empirix sier at omslaget ikke yter full rettferdighet til alt det spreke som skjer i boka, det er jeg enig i. Ousland har klart å lage mange spektakulære oppslag som det er en fryd å se på. Vel verd å lese langt uten for målgruppa som er satt fra 6 – 9 år. Boka er utgitt på Ena forlag, jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 