Laura Djupvik og Øyvind Torseter har sammen laget denne bildeboka om sorg, død og forsoning. Bror min; en bror, en sønn har druknet. Søsteren har drømt om at han finnes i dypet, men da må de ut og fiske han opp. Jenta maser på faren som er nedtynget av sorg og lite villig til å dra ut på sjøen. Faren ror langt ut på sjøen og hiver ut i snøret, de får noe stort på kroken, det er broren. De ror i land og faren bærer han opp, de har funnet ham! Dagen etter går de alle tre ut i skogen, faren minnes hvordan sønnen var venner med dyrene, fuglene og kjenner at det er lenge siden han så på fugler. Faren og jenta går hjem, broren går ut i havet igjen.
Det er en vakker fortelling om sorg og om å forsone seg med sorgen. Jenta kjenner sorgen på sin måte, faren har igjen oppdaget livet og det som var fint før sønnen druknet. Det er en fortelling som berører både liten og stor. Vi er forskjellige og sorg uttrykkes på ulike måter, men vi som lever kan være der for hverandre. Illustrasjonene er lette, utrykksfulle og detaljrike. Det er som alltid en gullgruve å dykke ned i Torseter sitt univers og se grundig på hvert enkelt oppslag som har både hovedhistorie og flere sidehistorier å fortelle. En flott leseropplevelse for liten og stor. Boka er utgitt av Samlaget. Jeg lånte den på biblioteket.
Bentebing's Weblog 