Bentebing's Weblog

helt ukatalogisert

Vridd er Reidun Elise Foldøy sin første roman. Hun debuterte med en novellesamling Ein stad å møtast som hun fikk mye skryt for. Jeg fikk Vridd  som leseeksemplar og hadde nok noen motforestillinger, for orket jeg å lese en fortelling om handikap, sykehus og lidelser? Jeg er i sannhet en pingle når det gjelder slike tema, men boka så tiltalende ut, ikke så mange sider og jeg bladde litt fram og tilbake før jeg satte i gang. Jeg angret ikke!

Det først og fremst Hjørdis som er hovedpersonen i romanen, men også moren har sin plass i denne. Hjørdis sin mor, blir omtalt som mora og er igjennom hele romanen en klangbunn for Hjørdis. Mora går på Griegakademiet, forelsker seg og blir forført av den berømte fløytevirituosen Ortnevik. Hun blir gravid, Ortnevik er gift og har barn, men lover at han skal gi barnebidrag. Han omkommer imidlertid i en trafikkulykke og mora og Hjørdis må klare seg selv. Hjørdis er født med dobbelt klumpfot. På 1970-tallet som er tidsrammen for romanen, var det en helt annen behandling av barn på sykehus enn vi opplever i dag. Legene var gudommelige, reglene på sykehuset rigide og hensynet til barnets følelser var ikke en prioritet. Dette beskriver Foldøy godt og levende. Hun får fram både smerten mora føler over å måtte forlate Hjørdis på sykehuset. Først som spedbarn og seinere som skolejente når feilbehandlingen gjør seg gjeldende og nye, smertefulle operasjoner må tas. Hjørdis savner mora, savnet livet hjemme med besteforeldrene og skoledagene med venninnene. Hun er likevel interessert i de andre jentene som ligger på samme rom på sykehuset og heldigvis for Hjørdis er hun et åpent og imøtekommende barn. Hun klarer å se styrkene og svakhetene hos de andre og kan glede seg over små lysglimt i en ganske så traurig hverdag.

Det er noen heftige scener fra sykehuset som får meg til å sperre opp øynene.  Hjørdis blir sittende på en gang alene for å vente på at hun skal vises fram for studenter. Mora vet ingenting og Hjørdis skjønner heller ikke hva som foregår. Etter operasjonen får hun for mye morfin og går fra altfor mye til altfor lite smertelindring. Jeg tenker: Er det mulig… og så tenker jeg: Ja, det er det sikkert. Denne romanen gir oss en sterk historie som det er bra at blir fortalt. Anbefales. Tine har skrevet en fin omtale på sin blogg.

En kommentar om “Vridd

  1. Tine sier:

    Veldig kjekt å lese din omtale av denne boken, takk for lenke! Håper mange finner frem til den, sånne tidsbilder er gull verdt. Riktig god helg Bente!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: